Kritisk til norsk digitalisering: – Får ikke levert løsinger som henger sammen
Riksrevisjonens ferske rapport om sammenhengende digitale tjenester peker på flere svakheter.
– Departementene vet hva folk trenger i ulike livssituasjoner, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
– Likevel får de ikke levert løsinger som henger sammen, slår han fast i framlegginga av Riksrevisjonens ferske rapport om sammenhengende digitale tjenester.
Undersøkelsen viser at myndighetene ofte prioriterer løsninger utifra økonomiske hensyn, og ikke utifra brukernes behov.
– Ikke tilfredsstillende
I rapporten trekkes det fram eksempler på at myndighetene har mye innsikt i hvilke behov innbyggere har, med utgangspunkt i fire livshendelser:
- Alvorlig sykt barn.
- Miste og finne jobb.
- Dødsfall og arv.
- Starte og drive en frivillig organisasjon.
Det påpekes at selv om det er laget nye digitale løsninger for flere av livshendelsene, så er det kun et fåtall som er satt i drift.
– Digitaliseringsstrategien for offentleg sektor setter brukeren i sentrum. Det er positivt, men det er ikke tilfredsstillende at resultatene uteblir, sier Schjøtt-Pedersen.
Undersøkelsen har tatt for seg perioden 2019 til 2024.
Mye forsinkelser
Til tross for et stort fokus på at Norge skal bli verdens «mest» digitaliserte land, så er det lite som tyder på at det målet er i ferd med å nås. Dommen fra Riksrevisjonen antyder at det kan bli vanskelig å bli «best» digitalisert også.
For jevnt over er arbeidet prega av forsinkelser, og det har i liten grad gitt innbyggerne bedre sammenhengende tjenester, mener Riksrevisjonen.
– Det er fortsatt like krevende og uoversiktlig å administrere det å ha et alvorlig sykt barn eller å miste en ektefelle, skriver de i en pressemelding.
Riksrevisjonen konkluderer med at situasjonen er «ikke tilfredsstillende». Det er den mildeste formen for kritikk, der «kritikkverdig» og «sterkt kritikkverdig» er de formene som er strengere.
Riksrevisjonen trekker særlig fram tre punkter. Det er ifølge dem ikke tilfredsstillende at:
- Det ved utgangen av 2024 i liten grad er realisert effekter for brukerne av arbeidet med de fire undersøkte livshendelsene som er undersøkt
- Det er en risiko for at flere av minimumsløsingene som er utvikla, ikke blir satt i drift eller utvikla videre
- Samordning og styring av arbeidet med livshendelsene ikke har fungert godt nok til å løse kjente utfordringer på tvers av sektorer.
Har penger til utvikling, men...
Riksrevisjonen peker på manglende samordning, styring og økonomisk usikkerhet som forklaringer på situasjonen.
- De mener funnene viser at myndigheter ofte prioriterer å utvikle løsninger som det er mulig å få finansiering til, og selv om det ikke nødvendigvis er det beste for brukerne.
- I tillegg har usikker finansiering forsinka arbeidet. Selv om det er gitt penger til utvikling, kan det mangle videre finansiering, slik at prosjekter stopper opp.
– Det er viktig at finansieringa er forutsigbar, slik at de digitale tjenestene som utvikles, faktisk blir tatt i bruk og kommer innbyggerne til gode, sier riksrevisoren.
Det blir også trukket fram at det er krevende å få ulike aktører til å forplikte seg til å betale for drift og videreutvikling, siden de ofte prioriterer egne kjerneoppgaver over fellesløsninger.
Samtidig etterlyses det mer styring fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
– Igjen ser vi at samordning og styring på tvers svikter. Det hjelper ikke å ha vilje om man ikke setter reell kraft bak, konkluderer Schjøtt-Pedersen.
