Kjøleskap hacka i Frankrike – forventer det samme i Norge

– Vi har dessverre opplevd et hackingangrep mot programvaren vår som førte til opp mot 50 grader i kjøle- og fryseskap og ødela maten, sier Julian Freret til nyhetsbyrået Reuters. 

Han er sjef for en Intermarché-butikk på bygda i Frankrike, og en av hundrevis av kjøpmenn landet rundt som på starten av uka måtte kvitte seg med store mengder fersk- og frysevarer.

Årsaken er at noen søndag kveld hacket programvaren som fjernstyrer kjøle- og fryseskap og skrudde opp temperaturen. Noen steder oppstod det branner, ifølge BBC.

Problemet var at mye av maskinvaren er gammel, og programvaren ikke lenger er mulig å oppdatere, opplyser Danfoss til nyhetsbyrået AFP.

– Dette er ikke overraskende i det hele tatt, dessverre, sier sikkerhetsekspert Lars Eirik Berg i Semaphore til kode24. 

Flere sårbarheter

Danfoss skal lenge ha bedt supermarkeder om å oppgradere kjølesystem-modeller som AK-SM800 og AK-SC355, da firmwaren er utdatert og ikke lenger får sikkerhetsoppdateringer. 

Blant annet har selskapet funnet sårbarheter som autentiseringsbypass (CVE-2025-41450) og kommandoinjeksjon/ remote code execution (RCE) (CVE-2025-41451). 

Nå jobber selskapet med å få berørte kunder over på oppdatert maskinvare, sterkere nettverksbeskyttelse og å ta bort direkte internetteksponering der det er mulig, opplyser Danfoss til Cooling Post.

– Dette kan skje i Norge, det kan vi forvente i økende grad, sier Lars Eirik Berg til kode24. 

– Dette er akkurat dette mange av oss har ventet på. Denne typen hacking har skjedd i stor grad uten å få så store konsekvenser så langt, fortsetter han. 

To hypoteser

Berg peker på operasjonell teknologi (OT) og internett ikke alltid er en god kombinasjon. 

– Mange av Danfoss-systemene her burde aldri har vært på internett i det hele tatt. Det er en måte å holde liv i maskinvare lenge, å koble det til internett så du kan overvåke dem. Men så henger ikke sikkerheten med, sier sikkerhetseksperten. 

Han har to hypoteser om hvordan hackerne gikk fram. 

1. Alle kjøleskapene var eksponert på internett. – Det er lett å skanne alt på internett og lete etter akkurat disse modellene. 

2. En tredjepart, en driftspartner med tilgang til systemene er hacket. – Det er mer og mer vanlig med tredjepartsangrep. 

Strengere krav til sikkerhet i klokker og bomstasjoner

– De nye cybersikkerhetskravene er blant annet knyttet til nye krav om autentisering, oppdatert programvare og brukerdokumentasjon.

– Det er enten en av de to hypotesene eller begge samtidig. De har ikke gått inn og hacket hver enhet, men funnet en mulighet til å sende en kommando til hver enhet, sier Berg.

Han er oppgitt over at butikkjedene ikke har gjort oppdateringene Danfoss har bedt om. 

– Får du vite om sårbarheter i enhetene, må du ikke koble det til internett, det er det enkleste. Av praktiske årsaker blir det ofte beholdt på internett, derfor er det ikke overraskende at det skjer. 

– Du er trolig allerede hacket

Sikkerhetseksperten peker på at nettilkoblede produkter folk har både hjemme og på jobb ofte slutter å bli oppdatert etter fem til ti år. 

– Da er de sårbare etterpå, men fortsetter å være koblet til internett. Det berømte Internet of Things (IoT) i smartbygg og så videre er den store sikkerhetsrisikoen som begynner å seile opp nå, sier Berg. 

– Vil da nye produkt med fersk programvare være trygg fra hacking? 

– Du kan aldri være trygg, men absolutt tryggere. Derfor er det første sikkerhetsbudet å kjøre oppdateringer regelmessig. Det er de enkle sårbarhetene som blir mest utnytta. Har du store sårbarheter som ikke blir patch, sliter du og er trolig allerede hacket, sier han. 

Smartenheter som bot-nettverk

Berg viser til flere store tjenestenektangrep mot norske offentlige institusjoner i det siste. 

– Ironien bak er at de såkalte bot-nettene i hovedsak er IoT-enheter, altså smartenheter hjemme hos oss selv. Det er nok titusenvis, opp til millioner av enheter som kriminelle nettverk har ferdighacka og som bare venter på å hacke oss selv, sier Berg. 

Han lister opp kjøleskap, smart-TV-er og andre smarte ting man kan ha i hjemmet.

– Det ligger bare og venter på en kommando om å angripe en nettside og ta steg to, altså volde fysisk skade. Det har garantert allerede skjedd, om du ikke har oppdatert det OG du har det på internett. 

Mener folk bør være mer bekymret for smartdingsene sine

Folk er overraskende lite kritisk til å slippe teknologiselskaper over egen terskel, mener OsloMet-forsker Helene Fiane Teigen. Nå har hun skrevet doktorgrad, inspirert av samboerens dings-samling.

– Hvem står bak Danfoss-hackinga? 

– Det kan være helt tilfeldig, selv om det ser stort ut. Det kan være en liten gjeng eller enkeltpersoner, og det er ikke sikkert at det er målretta en gang. Noen kan ha funent et åpent system og utnyttet sårbarheten. Dette er også en måte for hackere å skryte til hverandre, sier han. 

– Hva bør norske utviklere gjøre? 

– Eldre systemer som er i drift og kobla til nett bør oppdateres, kobles av internett eller ha andre sikkerhetsmekanismer foran seg. 

Han peker på at ny EU-lovgivning på feltet gjør at produsenter av OT-systemer må drive support og oppdateringer i alle fall i ti år. 

Problemer i Nederland

Franske myndigheter er bekymret for matbutikk-angrepet de siste dagene og frykter for at flere land kan oppleve det samme. 

Ifølge International Cyber Digest på X skal passordet til Danfoss-systemet være «admin», og passordet oppdateres til dagens dato hver dag.

Siden søndag har matkjeden Albert Heijn midlertidig stanset nettbestillinger i Nederland og Belgia etter en «IT-hendelse». Også Etos og Gall & Gall tok ned systemene sine av nett for å beskytte IT-infrastrukturen, skriver NL Times.

I butikk er konsekvensen at elektroniske hylleskilt ikke er oppdaterte og lojalitetsprogrammet er nede for telling, så kundene får ikke personlige rabatter. I tillegg har logistikksystemet til Albert Heijn blitt slått av, noe som gjør at nye varer ikke kommer i butikk. 

Rekordstort angrep fra 404.000 dingser

Cloudflare stoppa et rekordstort angrep mot europeisk infrastruktur.