Hver femte utvikler tvinges på kontoret
Hjemmekontor-andelen holder seg ganske stabil, men ikke alle får det som de vil. – Kan få uheldige konsekvenser, advarer STAMI-forsker.
Forrige uke kom det tall som tyder på at «back to office»-trenden i USA avtar. Blant annet fordi mellomlederne ikke vil tilbake alle dager i uka selv.
I dag kan kode24 vise egne tall fra årets lønns- og trivselsundersøkelse som viser at hjemmekontoret har kommet for å bli også blant norske utviklere.
Spesielt blant norske utviklere.
For mens Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin «Faktabok om arbeidsmiljø og -helse» viser at mellom 30 og 50 prosent av norske arbeidere i såkalte kunnskapsyrker jevnlig har hjemmekontor, er tallet blant kode24s lesere over 70 prosent.
– Tallene dere presenterer er ikke direkte overraskende, men det er verdt å merke seg at en betydelig større andel rapporterer om det samme i deres undersøkelse, sier forsker Randi Hovden Borge ved STAMI til kode24.
Men ikke alle norske utviklere får så mye hjemmekontor som de vil – og færre får det nå enn før.
71 prosent med hjemmekontor
Her ser du hvordan de 2.000 utviklerne som svarte på kode24s undersøkelse vanligvis jobber i løpet av ei uke:
- 29 prosent jobber alle dager på kontoret, og har dermed ingen hjemmekontor.
- 71 prosent har med andre ord vanligvis minst én dag hjemme i løpet av uka.
- Det vanligste blant norske utviklere er å ha én til to dager hjemme, og resten på kontoret. Bare 7 prosent jobber alle dager hjemme.
– En løsning der ansatte kan velge å jobbe hjemmefra én til to dager i uka, om de ønsker det, er kanskje det som går mest igjen hos de jeg snakker med, nikker Borge ved STAMI.
Stabilt de siste årene
Så hvordan går det med «back to office», «tilbake på kontoret», «office first», «kontortvangen» eller hva man enn velger å kalle det? Her ser du hva kode24s tall har vist de siste fire årene:
- Fra 2022 til 2023 gikk altså andelen med minst én dag hjemmekontor i uka ned fra 81 til 73 prosent.
- Andelen var prikk lik i 2024 som i 2023.
- Først i år har andelen falt, ned til 71 prosent. Men dette er bare to prosentpoeng, så andelen er fortsatt rimelig stabil.
– Tror dere bruken av hjemmekontor har stabilisert seg på et nivå vi kommer til å ha en stund framover?
– Dette er det vanskelig å gi et helt klart svar på, men mitt inntrykk er at mange norske kontorvirksomheter har lagt seg på en hybridløsning der ansatte i større eller mindre grad veksler mellom arbeid hjemmefra og fysisk oppmøte, svarer Borge.
18 prosent får «nei»
Det er selvfølgelig ikke sånn at alle som jobber på kontoret gjør det fordi de må.
Men tallene våre viser at noen gjør det:
- De aller fleste, 82 prosent, får jobbe like mye hjemmefra som de selv ønsker.
- Men 18 prosent, nesten én av fem, får altså «nei» fra sjefen om mer hjemmekontor, og opplever det mange kaller «kontortvang».
Jeg tror at slike problemstillinger løses best gjennom god dialog.
Advarer mot kontortvang
– Hva er deres erfaring med hva slik kontortvang kan gjøre med et arbeidsmiljø?
– Jeg tror at slike problemstillinger løses best gjennom god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker slik at man kan komme frem til en løsning som begge kan akseptere, svarer Borge ved STAMI.
Hun påpeker at på samme måte som ansatte kan ha behov for hjemmekontor, kan også arbeidsplassen ha behov for folk på kontoret.
– STAMI har liten erfaring med «kontortvang» spesifikt, men fra mye tidligere forskning vet vi at det å tilrettelegge for medbestemmelse og selvstyre i arbeidet er gunstig for helse, trivsel og produktivitet, sier hun.
– Dersom man velger å innføre «kontortvang» for å sikre fysisk tilstedeværelse, er det nok en risiko for at dette også fører med seg noen utilsiktede og uheldige konsekvenser.
– Også er det samtidig viktig å presisere at det heller ikke vil være bra for arbeidsmiljø og helse om omfanget av hjemmekontor blir for stort.
