Selv om lønn ikke er alt, er det allikevel det vi jobber for hver dag.
For min egen del har jeg av erfaring lært at de fleste synes rettferdighet er viktig når det gjelder lønn, meg inkludert.
Min første lønnsforhandling
En gang jobbet jeg i et stort konsulentselskap. Jeg hadde fastlønn, lite erfaring og en ydmyk innstilling til å jobbe meg oppover. Jeg ville bli en dyktigere utvikler og en bedre konsulent.
Etter hvert følte jeg at jeg begynte å få ting til, men jeg savnet en målbar indikator på min egen fremgang.
Som fastlønnet utvikler hørte jeg stadig hvor viktig den årlige lønnsforhandlingen var. Hvis man ikke var på hugget og argumenterte godt for sin verdi, kunne man falle bak og ende opp med lavere lønn enn kolleger med tilsvarende erfaring.
Nå tjener utviklerne over millionen – men veksten synker
Da min første lønnsforhandling kom, forventet jeg en viss anerkjennelse for innsatsen jeg hadde lagt ned. Jeg hadde levert godt, kanskje til og med bedre enn noen av mine jevnaldrende kolleger.
Men responsen var nedslående: minimalt med lønnsøkning, og ingen følelse av rettferdighet i prosessen. Ikke det at jeg forventet noe enormt, men et lite tegn på takknemlighet ville vært hyggelig.
«En britisk rekrutterer på LinkedIn tok kontakt, og kort tid etter satt jeg med et jobbtilbud på bordet – 100.000 kroner mer i fastlønn.»
"Kampen" som ikke betydde noe
Dette fikk meg til å vurdere andre muligheter.
En britisk rekrutterer på LinkedIn tok kontakt, og kort tid etter satt jeg med et jobbtilbud på bordet – 100.000 kroner mer i fastlønn. Jeg trivdes godt der jeg var, men valgte likevel å legge tilbudet frem for min leder.
Etter kort tid fikk jeg et mottilbud: 50.000 kroner mer i året. Ikke fantastisk, men langt bedre enn den forrige lønnsjusteringen. Jeg takket ja.
Ett år senere var det igjen lønnsjusteringer. Da jeg sammenlignet med kolleger med lik fartstid, oppdaget jeg at vi igjen tjente det samme.
Hele "kampen" jeg tok året før, betydde ingenting i det lange løp.
Hvor blir pengene av?
I prosjektet mitt hadde jeg også muligheten til å jobbe overtid.
Dette var en fin måte å spare litt ekstra til boligkjøp i Oslo, men det fikk meg til å tenke: Hvor mye av dette satt jeg egentlig igjen med?
Jeg visste hvor mye kunden betalte per time for min jobb. Jeg visste at selskapet hadde utgifter til salg, rekruttering og fagmiljøer.
Men jeg visste også at konsernsjefen på toppen satt med en lønn på flere titalls millioner dollar i året.
Med master bikker lønna di millionen etter bare 7 år
Første møte med provisjonsbasert lønn
Første gang jeg hørte om provisjonsbasert lønn, tente jeg umiddelbart på ideen.
Den var ærlig, enkel og rettferdig. Du får din andel av det du bringer inn. Jobber du mer, tjener du mer. Er du dyktig og leverer ekstra godt, kan du oppnå bedre timespris og dermed bedre lønn. Det ga mening.
Selvsagt, på dette punktet hadde jeg fått meg noen års erfaring – en CV som kan selges – og følte at jeg begynte å bli komfortabel som utvikler. Da jeg begynte arbeidslivet, fersk ut fra skolebenken ville jeg nok kjent på en større nervøsitet i forhold til en slik lønnsmodell.
Så lønnsmodellen er nok kanskje ikke noe for alle, men for meg når jeg hadde noen års erfaring og et ønske om rettferdighet og transparens så var det en god match.
1 av 5 nyutdanna jobber overtid uten betaling
Tradisjonell fastlønn gir trygghet, men den speiler ikke alltid verdien av arbeidet du skaper. En mer resultatbasert lønnsmodell gir større insentiver til å prestere og gjør fordelingen av verdiskapningen mer transparent.
Det betyr ikke at det er riktig for alle, men for erfarne konsulenter som vil eie sin egen suksess, er dette en modell jeg syns gir mening.
Det er denne tankegangen Yne er bygget på. Vi er utviklere, for utviklere. Vi mener at de som skaper verdien, skal få sin rettmessige del av den.
