Færre unge i Norge vil bli utviklere: «Dramatisk»

OECD har kartlagt hva slags karriere norske 15-åringer tror de vil ha når de fyller 30 år.

Tallene tyder på at en karriere innen utvikling framstår som mindre aktuelt enn blant jevnaldrende i andre OECD-land.

Det er så få jenter som oppgir dette at yrket ikke engang havner på topp 10-lista deres, mens det for gutter havner på en niendeplass – langt under andreplassen for alle landa totalt:

• For der 6,7 prosent av 15 år gamle gutter i OECD-land tror de har en jobb som passer i sekken «software and applications developers and analysts»...
• ...svarer kun 4,3 prosent det samme i Norge.

Tallene skaper reaksjoner i både Tekna- og NITO-leiren. Begge er klare på at tallene vekker bekymring.

Avhengige av at flere utviklere

– Det er dramatisk om vi ikke greier å nå fram til de unge med at teknologi og naturvitenskap er avgjørende kunnskap i framtidens arbeidsliv, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø til kode24.

Hun er klar på at Norge allerede står i en situasjon der det allerede blir utdanna for få innen teknologi og realfag.

Dette har vært situasjonen de 20 siste årene, påpekte Sofie Strøm Olsen, leder for NITO studentene, da hun uttalte seg etter det dramatiske fallet i søkere til IT-utdanningene i vår.

Strøm Olsen bekymrer seg over at for få ungdommer velger realfagsveien når de er i en alder der de skal søke til videregående.

– Dette er viktig for å søke seg til realfagsstudier senere. For å drive Norge inn i fremtiden er vi nødt til å inspirere flere unge, sier hun til kode24.

– Vi er helt avhengige av at flere velger IT og utvikling for å møte fremtidens behov. Hvis vi ikke lykkes her, bremser vi både digitalisering og innovasjon i samfunnet, slår Haugsbø frast.

Advarer mot å ikke leie inn nyutdanna konsulenter

– Skal vi sikre nok gode teknologer til å løse utfordringene vi står overfor, er vi nødt til å ta i bruk de vi allerede har, skriver Linda Christin Halvorsen i Bekk.

Kan være mangel på rollemodeller

Ifølge Strøm Olsen kan forklaringen til forskjellen på Norge og OECD, tilskrives både forståelsen de unge har for norsk næringsliv og at det er flere andre tekniske yrker på den norske topp 10-lista.

– Det kan være fordi de norske yrkesfagene ansees som mer attraktive enn i en del OECD-land, og fordi ingeniøryrket er mer attraktivt i Norge enn i OECD, sier hun.

Haugsbø beskriver avviket i seg selv som merkelig, men peker på manglende rollemodeller innen programmering som en mulig forklaring.

• Avviket mellom Norge og OECD er også større når undersøkelsen tar for seg «high performers». 5,5 prosent i OECD, og 3,4 prosent i Norge.
• Samtidig er det det flere norske unggutter som ser for seg å være ingeniør, målt mot resten av OECD. 8,2 prosent i Norge, mot 5,4 prosent i OECD.

– Vi vet også at mange som er utdannet ingeniør i Norge blir utviklere, så kanskje det handler om at vi legger noe annet i «utvikler» sammenlignet med «ingeniør»? undrer Haugsbø.

Samtidig påpeker hun at det er andre tall i undersøkelsen som hun mener er vel så interessante.

Tror markedet skremmer bort studenter: «Det er tøft»

Studentlederne i NITO og Tekna tror negative historier står bak noe av fallet. – Får med seg at jobbmarkedet for IT-folk har svekket seg.

Må ha større mangfold

Haugsbø etterlyste tidligere i år flere kvinner i IKT-fag. Dette er også det første hun merket seg i oversikten til OECD.

– Ingen av jentene, verken i Norge eller i OECD-landa, har svart software and applications developers and analysts på sin liste. Det er bekymringsfullt!

– Vi vet jo at dersom vi skal få digitale verktøy som passer for alle så må vi ha større mangfold blant dem som lager verktøyene, fortsetter Haugsbø.

Hun viser også til Teknas tall som viser at kvinneandelen øker, selv om det går sakte. Haugsbø slår fast at både skole, familien og bransje har et ansvar for å vise at teknologi er for alle.

Strøm Olsen etterlyser et betydelig løft for teknologi- og realfag, og sier at det trengs et nytt teknologifag som engasjerer jentene.

– Hvis man ikke blir introdusert til fagene på en god nok måte så vil man aldri klare å fange interessen til de unge, sier hun.

– Må erkjenne at det er gutta som har drevet fram boomen

– Vi må erkjenne at det er gutta, i større grad enn jentene, som har drevet fram IKT-boomen, sier Elisabet Haugsbø til kode24 i forbindelse med kvinnedagen 8. mars.

Må få vist fram utviklerjobber

Når det gjelder tiltak for å få opp norske ungdommers tro på en framtid innen teknologi generelt, og særlig utvikling, trekker begge altså fram viktigheten av gode rollemodeller.

Strøm Olsen viser til at mange unge i dag finner sine rollemodeller gjennom sosiale medier.

– Det er derfor helt essensielt at flere bedrifter øker sin synlighet på disse medieflatene med ungdommelig språk og informasjon gitt på en interessant måte, sier hun.

Strøm Olsen er overbevist om at mange unge er opptatt av og ønsker å gjøre verden til et bedre sted, men er usikre på hvordan de skal få det til.

– Vi må vise tydeligere hvor viktig og spennende en utviklerjobb kan være, fortsetter Haugsbø. Hun etterlyser derfor mer samarbeid med skolen og flere praksismuligheter.

– Ikke minst må vi gi ungdom mulighet til å prøve seg tidlig, både med teknologi og problemløsning, sier Haugsbø.

15 år gamle jenter fikk lage app, men vil ikke bli utviklere

– Veldig gøy, men ikke er noe vi vil bli, sier niendeklassingene som fikk prøve seg gjennom Girl Tech.