Er Norge for rikt til å digitalisere seg raskt?

For et år siden la regjeringen fram digitaliseringsstrategien 2024–2030. Målet er ambisiøst: Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. 

Strategien peker på alt fra 1 Gbit/s-bredbånd til alle, til økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor og bedre digital sikkerhet.

Samtidig som vi legger planer og utarbeider strategier, har Estland allerede gjort jobben. Landet er i dag 100 prosent digitalisert – alle tjenester fra fødsel til gravlegging kan gjøres digitalt. 

Norge har strategien, men vi bygger fortsatt i siloer. Hva kan vi som utviklere og konsulenter og ikke minst politikere og digitaliseringsdirektører lære av et lite land som satset alt på å bli digitalt?

Digitalt fordi de måtte

Som IT konsulent har jeg vært med i flere offentlige prosjekter, både på kommunalt og nasjonalt nivå. 

Jeg besøkte nylig e-Estonia Briefing Centre i Tallinn, for å lære om hvordan digitalisering kan drives fram og hvorfor Estland ligger så langt foran Norge til tross for at de har mindre ressurser.

Estland ble uavhengig i 1991, og startet med nesten ingen ressurser. Staten sto i fare for å gå konkurs hvis de skulle bygge opp byråkratiet på tradisjonelt vis, med papir, kontorer og mange ansatte.

Løsningen ble radikal: bygge en digital stat fra bunnen av. Allerede i 1994 ble 1 prosent av statsbudsjettet øremerket til IT-utvikling. I 1996 kom «Tiger Leap»-programmet, som ga internett til nesten alle skoler. 

Estland satset på teknologi fordi de måtte.

Reagerer på nye AI-krav: – Krever hundrevis av ganger mer energi

Regjeringen hever AI-målene: – Helt klart i motsetning til målet om en grønnere bruk av IT, mener utvikler Hans Kristian Henriksen.

X-Road – den digitale motorveien

Visjonen ble X-Road, en strategi av en distribuert plattform for sikker datadeling på tvers av hele samfunnet.

• Borgeren oppgir informasjon kun én gang.
• Data flyter sømløst mellom offentlig og privat sektor.
• Tre parter er involvert når data skal deles. Staten, brukeren og den forespurte tjenesten.
• Alt er kryptert, logget og sporbarheten gir tillit.
• Data minimalisering er en prioritet og data ligger frakoblet fra hverandre, slikt man aldri får en hel oversikt over en person.
• Innbyggerne eier sine egne data.

For Estland er X-Road ikke bare teknologi, men en strategi som ble gjennomført og som er fundamentet for staten nå. Prosjektet er open cource på GitHub, primært programmert i Java og Vue.

iVote – demokratiet på GitHub

Et av prosjektene som fascinerte meg veldig, er iVote (IVXV på Github) – Estlands elektroniske valgsystem. 

• Systemet er skrevet med språket GO og brukes i faktiske valg, der innbyggerne kan stemme fra hvor som helst i verden med elektronisk ID, en pc og kryptert teknologi. 
• Valget kan endres fram til valgdagen, noe som gir borgeren fleksibilitet og kontroll.

At staten velger å åpne kildekoden, handler om det samme som resten av digitaliseringen: tillit. Borgerne skal kunne se hvordan systemet fungerer – og dermed stole på prosessen. 

Men det er fortsatt mulig å stemme fysisk med stemmeseddel, ingen blir tvunget til å stemme digitalt.

Norge: Strategi, men ikke krise

I Norge er vi i en helt annen situasjon. 

Vi har ressurser, sterke fagmiljøer og løsninger som ID-porten og Altinn. Men vi mangler det Estland hadde: Et press som tvang frem enkelhet og helhet.

Vi har en strategi. Vi har mål. Men vi bygger fortsatt i siloer, der innbyggerne må oppgi den samme informasjonen flere ganger.

I “World Digital Competitiveness Ranking” rangeres Norge på 15. plass i 2024, Estland er på andre plass etter Danmark. 

– Norge får ikke levert løsinger som henger sammen

Riksrevisjonens ferske rapport om sammenhengende digitale tjenester peker på flere svakheter.

Hva betyr dette for oss?

Norge må få opp farten på digitaliseringen, og det trengs en tydelig strategi med klare milepæler og rammer.

• Helhet fremfor siloer: vi må bygge systemer som faktisk henger sammen.
• Åpenhet gir tillit: åpen kildekode er ikke farlig – det kan styrke demokratiet.
• Teknologi er samfunnsbygging: hver API, hver plattform vi utvikler, legger fundamentet for samfunnet vi skal leve i fremover.

Estland ble digitalt av nødvendighet. Norge kan bli digitalt av vilje. Men da må vi tørre å gjøre mer enn å lage strategier, vi må bygge som Estland: enkelt, helhetlig og tillitsbasert.

For å få det til i Norge må alle politiske partier stå bak, sikre budsjett hvert eneste år, og gi tydelige oppdrag om å lage en felles roadmap og standarder.

Det er ikke enkelt. Flere prosjekter i Estland feilet underveis, men de lærte av feilene og kom likevel til målet. I 2024 ble den siste tjeneste digitalisert: e-Divorce (skilsmisse) – og kan gjøres hjemmefra på nett.

Jeg synes egentlig det er ganske symbolsk at skilsmisse ble den siste tjenesten som ble digitalisert i Estland. Skilsmisse bør alltid være siste utvei – også digitalt.

Og som i et ekteskap gjelder det også for digitalisering: står vi sammen og jobber mot et felles mål, kan vi skape et godt produkt, gjøre hverdagen enklere og heve livskvaliteten.

Skal vi bli verdens mest eller best digitaliserte land?

– Retninga Karianne Tung har peika ut treng ei kraftig justering, skriver jurist Sigbjørn Råsberg, og foreslår hvordan vi kan gå fra å bli mest, til best, digitalisert.