Den neste storhetstida for utviklere er der fremme i horisonten!

Den neste storhetstida for utviklere er der fremme i horisonten! 

Det er ikke uvanlig å høre folk si at om noen måneder trenger vi ikke utviklere lenger. Da COBOL kom på 1960-tallet, ble det hevdet at "vanlige folk" snart kunne programmere selv og at behovet for programmerere ville forsvinne. 

SQL ble laget for å være programmeringsspråket for forretningsfolk, det het faktisk SEQUEL (Structured English Query Language). Nå er vi her igjen!

Dropper utdanning 

Akkurat nå er det færre som tar formell utdanning innen teknologi enn før, jeg mistenker det handler om ordskiftet rundt AI. Etter at tech-boblen sprakk i 2001, falt også søkertallene til IT-utdanninger markant i mange land. Folk opplevde at "sikre" tech-jobber ikke var så sikre likevel. 

Jeg husker i årene etter, var det mange her til lands som mente at jobbene uansett ble flyttet til India, da var det ingen grunn til å utdanne seg. 

Holdningsendringen førte nok til en slags storhetstid. 

Jeg husker en venn av meg ble invitert til New York for en lunsj, for å se om han kunne tenkt seg å bytte beite. 

Et annet eksempel er et konsulentselskap jeg jobbet med. De fristet med millionlønninger for nyskolerte, så lenge CV-en hadde NTNU på seg. Jeg er usikker på om det sier noe om kvaliteten til NTNU som skole eller merkevare. 

Ny storhetstid i vente

Vi kan uansett slå fast at eksempler som dette finner vi ikke mange av lenger. Jeg tror vi har en ny storhetstid i vente. 

Det betyr ikke at vi kan jekke oss en bayer og vente til AI-bobla sprekker, vi må lene oss inn i det. Vi må se på endringen den måten vi gjør best, som et problem vi skal løse. 

Om du går dypt nok, vil jeg nok aller helst identifisere meg selv som en C-utvikler. Alle nye språk og rammeverk (jeg ser på deg, Javascript) har på en måte den samme mentale modellen, og der trives jeg. 

På linje med en LSP (Language Server Protocol) følte jeg GitHub Copilot var en gave. Jeg mente den gangen at Copilot gjorde at kvaliteten økte. Den gangen anerkjente jeg ikke effekten av kodegenerering, først nå forstår jeg at det er et problem. 

For å forstå hvorfor jeg mener det er et problem, trenger vi å ta et skritt tilbake. Jeg mener at spørsmålet om vi trenger utviklere ikke er så interessant, men hva som skjer dersom kosten for å skrive kode går til null. Om vi ser tilbake i historien på alle gangene hvor kosten for noe har gått dramatisk ned, har etterspørselen gått opp.

Løsningen på dét er at vi må optimalisere prosessen, systemet om du vil, rundt utviklingen. Kodegenerering med GitHub CoPilot er som et slags første steg, autocomplete er ålright det, men det er trolig ikke nok. 

I bransjen har narrativet for lengst snudd seg fra autocomplete til en slags juniorutvikler du kan slenge oppgaver til, en agentisk flyt som gjør greier du har bedt den om. Neste steg fra dette er autopilot, hvor oppgaven som utvikler ikke lenger er å skrive kode. Du blir en human in the loop, en slags sjef. For mange føles nok den utviklingen feil og de stopper derfor å utforske videre. 

Dette er langt unna C-utvikleren jeg helst vil identifisere meg som, så jeg har sympati for det, men jeg mener fokuset må være på hvordan vi kan gjøre en forskjell i verden. 

Ikke hvor mange linjer kode jeg har skrevet, eller hvor vakker den er. Det er en tid for kunst, og kode er absolutt en kunstform, men den passer ikke på jobb. 

Jeg tror utviklere må ta større ansvar for produktet. Det betyr å skrive fortellingen om produktet, spesifikasjoner og krangle oss frem til beste løsning. Det er mulig fremtiden er at vi ikke involverer oss med kode og det vi mennesker bidrar med er å sette mål, vise dømmekraft og erfaring. Så blir det endelig som på film når man blir hacket, at man ber AI-modellene om å fikse problemene i sanntid mens du peker retning. 

Hva tror du?