Da Nettbureau skulle satse i utlandet, oppdaget de kultur­forskjellene

Skjemaene var for korte for svenskene, og kulturene i Danmark og Spania overrasket. Men Nettbureau er på vei ut i verden.

Gulbrand Øverbye er produktansvarlig i Nettbureau. 📸: Nettbureau
Gulbrand Øverbye er produktansvarlig i Nettbureau. 📸: Nettbureau Vis mer

Tre år er gått siden vi sist pratet med norske Nettbureau: Et lite firma som står bak hauger av nettsider du sikkert har ramlet over via Google, som mobiltelefoni.no, bensinkort.no, boligalarmer.no, bredbånd.no, forsikringer.no, hus.no, garasjetilbud.no og så videre.

For det er nettopp via Google student-bedriften har satset, og fått suksess, med guider for norske forbrukere. Konseptet er tilsynelatende enkelt: Du får en liste med valg, fyller ut et skjema hvis du er interessert, og så tjener Nettbureau penger på å videreformidle "leads".

Konseptet fungerer bra i Norge. Men hva med utlandet?

Den siste tiden har gjengen nemlig satset i både Sverige, Darnmark, Italia og Tyskland. Men kan man egentlig bare oversette en tjeneste for et norsk publikum og kjøre på i utlandet?

Fikk liten respons i Sverige

- Det gikk ikke bra i starten, flirer produktansvarlig i Nettbureau Gulbrand Øverbye om da gjengen først bestemte seg for å satse i utlandet, og trodde Sverige kom til å bli enklest.

Han forteller at de alltid har vært opptatt av å ha mange ben å stå på, og at de ikke skal være for knyttet til en bransje eller marked. Derfor var det ikke rart for dem å tenke at de skulle satse i et annet land enn Norge. Men de lærte fort at det ikke bare var å overføre alt man gjorde i Norge.

«Strategien var rett og slett å skaffe noen oversetterbyråer.»

- Vi begynte i Sverige med en ganske naiv approach, forteller Øverbye til kode24.

Strategien var rett og slett å skaffe noen oversetterbyråer og komme seg opp og stå fort. Men slik gikk det ikke.

Når Nettbureau bygger sider arbeider de nemlig ved å inngå direkteavtaler med bedrifter innenfor forskjellige nisjer. Men svenskene var ikke så imponert.

Svenskene vil ha avanserte skjemaer, forteller fullstack-utvikler Johan Chen i Nettbureau. Her illustrert ved det norske skjemaet for strømbestilling til venstre, og det svenske til høyre. 📸: Nettbureau
Svenskene vil ha avanserte skjemaer, forteller fullstack-utvikler Johan Chen i Nettbureau. Her illustrert ved det norske skjemaet for strømbestilling til venstre, og det svenske til høyre. 📸: Nettbureau Vis mer

Bryr seg ikke om Norge

- Det å kunne si at vi er flinke til å gjøre det her i Norge, det var det liten respons på. Svenskene tenker ikke like mye på oss, forklarer Øverbye.

- Mine første telefoner Sverige gikk ganske nøyaktig sånn her: "Åh, ni er store i Norje? Hej då *klikk*."

Dessuten oppdaget gjengen at det var kulturforskjeller de ikke hadde forutsett.

- De tar beslutninger på en helt annen måte i Sverige. Norge er mye mer tut og kjør og lar folk lenger nede i selskapet ta avgjørelser. En person kan fint teste lavskala i Norge. I Sverige så er det veldig mange ting som krever mange møter, og gjerne i toppledergruppen.

«De tar beslutninger på en helt annen måte i Sverige.»

Svenskene vil ha det avansert

Svenskene var heller ikke spesielt imponert over de nydelige forenklede skjemaene de hadde utviklet for norske brukere.

- De aller fleste av våre sites er bygd rundt et skjema, forklarer fullstack-utvikler hos Nettbureau, Johan Chen, til kode24.

Johan Chen jobber med skjemaene til Nettbureau. Han forteller at forventningene er annerledes i Sverige. 📸: Nettbureau
Johan Chen jobber med skjemaene til Nettbureau. Han forteller at forventningene er annerledes i Sverige. 📸: Nettbureau Vis mer

- I Norge er brukerne mest opptatt av at skjemaet skal være raskt og enkelt, så vi prøver å begrense skjemaene til kun de helt nødvendige feltene. I Sverige ser vi derimot at lange skjemaer ofte gjør det bedre.

- Hypotesen vår er at den svenske gjennomsnittsbrukeren blir skeptisk og tenker at en tjeneste ikke er seriøs og profesjonell om ikke skjemaet er tilstrekkelig langt og avansert, forklarer han.

Gjengen forteller seg at det hele snudde seg da de fikk en "country manager" som bygget et dedikert team i Sverige.

Naive i Danmark

Hakket enklere så det ut til å gå i Danmark, da Nettbureau først prøvde seg på oversiktstjenester for danskene. De fikk en avtale med et dansk strømselskap, og i starten så det ut til at danskene gjorde ting litt mer som nordmenn.

- Vi trodde først at "yess", kanskje vi startet med det tyngste landet, og at det nå blir enkelt.

Men sånn ble det ikke. Selskapet de gjorde avtale med spilte ikke etter reglene. Og plutselig risikerte de indirekte å få problemer med det danske forbrukertilsynet.

- Det var nære på, men vi var heldigvis veldig på ballen og slapp med skrekken, samt lærte å bli litt mindre naive når man gjør avtaler i Danmark.

Nå har Nettbureau tre dedikerte personer og en utvikler som jobber med Danmark-satsingen.

«Vi måtte for eksempel fylle ut kontrakter på over hundre sider der vi måtte få sertifisering på alt mellom himmel og jord.»

Barnearbeid i Spania

Lærdommen fra Sverige og Danmark gjorde at de brukte et helt år med forarbeid på å etablere seg i Spania sist desember. Det skal ha vært hovedsakelig legale ting som gjorde at det tok lang tid denne gangen.

- Vi måtte for eksempel fylle ut kontrakter på over hundre sider der vi måtte få sertifisering på alt mellom himmel og jord - inkludert at vi ikke drev med barneabeid - før vi kunne få jobbe med store konsern og blant annet lansere luz.es, forklarer Øverbye.

I tillegg fant de ut at i Spania har man faste rutiner på når selskaper skulle motta leads, som gjorde at de plutselig måtte skrive ny funksjonalitet.

Skriver kode for å kunne lansere raskt

Fullstack-er Marcus Jøsendal i Nettbureau forteller at plattformen deres skal være enkel å lansere raskt, skalere opp og eventuelt legge ned.

Sentralt på alle sidene er som nevnt skjemaet, hvor brukerne skal fylle inn kontaktinformasjon og hva de ser etter, for å få et tilbud. Hvert skjema som generes opp har sin egen konfigurasjon, som brukes til å genere opp et brukergrensesnitt.

Marcus Jøsendal er fullstack-utvikler i Nettbureau. 📸: Nettbureau
Marcus Jøsendal er fullstack-utvikler i Nettbureau. 📸: Nettbureau Vis mer

Her holder gjengen på å skrive om til JSON-Schema-standarden for å beskrive brukergrensesnittet. Planen er at dem som setter opp skjemaene skal kunne redigere JSON-en gjennom et grensesnitt.

Med en slik applikasjon vil det ikke være nødvendig med utviklerbistand hvis man vil foreta seg noen endringer på et skjema, forklarer Jøsendal.

I tillegg holder de på å skrive om sidene deres til å benytte deres egenutviklet UI-bibliotek, som benytter React-Aria i bunn. Målet er å lage et eget UI-bibliotek som fungerer så godt at det kunne ha blitt gjort open-source.

Leads-motoren skal de også ruste opp. Inn med flere relevante AWS-tjenester, samt optimalisering av de SQL-spørringene som kjørte flott med 2 millioner rader, men som nå sliter med 100 millioner. Jøsendal forteller at Node og AWS fungerer godt for de applikasjonene Nettbureau utvikler, og planlegger å satse videre på disse teknologiene.

Gjengen forteller at de har utforsket Sanity og andre CMS-er for innholdspublisering, men at de inntil videre fortsetter å bruke Joomla. Rett og slett fordi jobben de gjør på selve skjemaet for øyeblikket er viktigere.

Utviklerne i Nettbureau satser blant annet på Node, Express, AWS og Joomla. 📸: Nettbureau
Utviklerne i Nettbureau satser blant annet på Node, Express, AWS og Joomla. 📸: Nettbureau Vis mer

Sverige på vei til å ta igjen

Produktansvarlig Gulbrand Øverbye forteller at Norge enn så lenge er større enn alle andre land på inntektssiden, men ting er på vei til å forandre seg.

Arbeid over tid med investering i kunnskap om landene de satser i ser ut til å lønne seg. Øverbye forteller at de har hatt flaks og funnet gode folk som har kontakter og tilhørighet til flere land. Og ikke minst forstår språket.

Og nå tror de at flere land kan snike seg innpå Norge.

Sverige har kommet lengst, sier han. Men det var også der de startet tidligst.