Alle som vil gå på en av Norges 83 folkehøgskoler, må til folkehogskole.no for å sende inn en søknad.
Men inntil nylig var det å fylle ut søknadsskjemaet en real tålmodighetsprøve for de unge og ofte usikre søkerne.
22 felt fordelt på 5 steg måtte beseires før skoledrømmen kunne bli en virkelighet.
Det var det mange som ikke orket, og vår kunde Folkehøgskolene ga oss jobben med å få opp konverteringene.
Innsikten viste at 76 % av brukerne falt av allerede på steg 1 av søknadsskjemaet, og 42 % falt av på steg 3. Her var det altså mye som var riv ruskende galt.
Så la oss se på problemene — steg for steg.
Det gamle søknadsskjemaet
Steg 1: Informasjon om søkeren
Det er kanskje ikke så rart at 76 % falt fra allerede på steg 1. Brukeren starter nemlig med å skalle hodet i en vegg, og får 16 deilige felt om personalia rett i fleisen.
Skjemaet starter altså med det kjedeligste først, og ganske mye kjedelig også. All iver og glød som søkeren kommer inn med blir brått slukket.
I tillegg måtte brukeren oppgi foresatt. Det satt ikke søkere over 18 år spesielt stor pris på.
«Foresatt? Jeg er jo myndig.» Testperson #3
Brukeren måtte også oppgi poststed og kjønn, som er unødvendig å spørre om fordi det kan hentes fra henholdsvis postnummer og fødsels- og personnummer.
Brukertesten og spørreundersøkelser viste også at brukerne satt inne med mange ubesvarte spørsmål — som søknadsfrist, angrerett, krav til studiekompetanse og støtte fra Lånekassen.
Steg 2: Linjevalg
På steg 2 skulle brukeren velge hvilke(n) linje(r) hun vil søke på.
Her trodde mange av brukerne at det var obligatorisk å søke på alle fire linjer, mens det i realiteten var valgfritt.
«Det er litt synd å fylle ut alle, for det er egentlig bare en linje jeg vil gå på.» Testperson #4
Steg 3: Bakgrunn
På steg 3 skulle brukeren fylle inn informasjon om sin bakgrunn. Siden 42 % av brukerne falt på dette steget, visste vi at det var det mye grums her.
Skriv om deg selv: Dette feltet kunne brukerne bruke flere timer på å fylle ut. Spørsmålet var veldig åpent formulert, og brukeren ble usikker både på hva og hvor mye hun måtte skrive. Vil de ha hele livshistorien min, eller hur?
«Jeg måtte ringe en kompis for å spørre hva han skrev der.» Testperson #2
Karakterer: Brukeren ble også bedt om å laste opp karakterutskrift eller vitnemål. Karakterer teller ikke når du søker plass på folkehøgskole, men det oppleves som et kriterium når du møter et krav om å laste opp karakterer i søknaden.
For ordens skyld var det også fire knapper for å velge filer.
«Det er litt dobbeltmoralsk å si at karakterer ikke teller, også står det last opp.» Testperson #4
Praksis fra arbeidslivet: I noen tilfeller måtte også brukeren oppgi arbeidserfaring. Det er nok en gang noe som ikke har innvirkning på om du kommer inn eller ei, men brukeren får et inntrykk av at det teller.
«Det er nok press på arbeidserfaring fra før. Kanskje folkehøgskolene burde fokusert litt mindre på det.» Testperson #2
Spesielle merknader: Det mest mystiske feltet var “spesielle merknader”.
Her kan søkeren om ønskelig dele ting som hun synes det er viktig at skolene vet om for å kunne gi henne et fint skoleår, men det fremstår nokså ullent hva de er ute etter.
«Jeg vet ikke helt hva spesielle merknader er. Det så litt shady ut.» Testperson #4
Romvalg: Brukeren måtte også velge hva slags rom hun ønsker, som jo er unødvendig å spørre om før hun engang har fått tilbud om plass.
Språket var dessuten veldig formelt og distansert, og minnet lite om en trivelig folkehøgskole.
Steg 4: Kontroller opplysningene
På steg fire skulle brukeren se over opplysningene før søknaden sendes. Her var problemet at det ikke var mulig å velge ett spesifikt felt som du ønsker å endre. Ved klikk på “endre” ble du tatt til starten av søknaden, og måtte grave deg gjennom hele søknaden for å endre en skrivefeil.
Det nye søknadsskjemaet
Det nye skjemaet er radikalt forenklet. I stedet for 22 felt fordelt på 5 steg, er det nå 5 felt fordelt på 2 steg. Rekkefølgen er også endret.
Felt 1 — Linjevalg: I stedet for å starte med 16 drepende kjedelige felt om personalia, starter vi med linjevalg. Det er langt mer motiverende, og skaper investering fra første stund.
Nå er det også tydelig at det er valgfritt å legge til flere linjer.
Felt 2 — Motivasjon: I stedet for å spørre åpent «skriv om deg selv», ber vi spesifikt om søkerens motivasjon for å gå på denne linjen — og ufarliggjør spørsmålet ved å understreke at vi “bare vil bli litt kjent med deg”. I tillegg har vi lagt inn en emoji. Sånn som ungdommen lika :)
Det er også en begrensning på 5000 tegn, for å vise at du ikke trenger å skrive inn i evigheten.
Felt 3 og 4 — Personalia: Ved å koble inn et API, hentes også en del personalia ut automatisk
Felt 5 — Eventuelle tilleggsopplysninger: Til sist har søkeren mulighet til å oppgi annen informasjon som er viktig for å kunne gi henne et godt skoleår. Mens den mystiske «spesielle merknader» ble oppfattet som «shady», viste brukertesten av søkerne nå synes det var positivt at skolene spør om dette.
I tillegg la vi til informasjon om søknadsfrist, angrerett, krav til studiekompetanse og støtte fra Lånekassen i toppen av skjemaet.
👉 Det nye skjemaet følger naturligvis alle kunstens regler for godt skjemadesign, som vår guru Daniel kan lære deg mer om.
Resultatet
Det nye søknadsskjemaet ble lansert for to måneder siden, og antall søkere har økt med hele 45 % sammenlignet med samme periode i fjor. Hurra!
Det er uten at det er gjort andre store endringer i trafikkilder, markedsbudsjetter eller lignende.
Moralen i historien? Hvis du vil øke konverteringene på nettsiden, er det lurt å starte med å gi litt kjærlighet til de stakkars, forhatte skjemaene. Det er ofte der slaget står.
Hvordan ser dine søknadsskjemaer ut?
Dette skjer om du ikke følger tilgjenglighetsloven
Retter du ikke feilene, kan du få bøter. Men du blir i så fall den første.