Etter to-tre år i samme tech-selskap er det ikke så helt uvanlig å bytte beite. Foreldrene dine anbefaler deg å holde ut litt lengre, men andre folk i tech – og din egen eventyrlyst – forteller deg at det er på tide med en nye utfordringer. Hva om du kunne gjøre begge deler?
Hvis du vil lære noe nytt, klatre på karrierestigen, gå opp i lønn eller rett og slett bare skape litt forandring, innebærer det vanligvis å finne en ny arbeidsgiver.
Dette gjelder ikke minst i tech, og det som har med lønn å gjøre er særlig sant i tech: De fleste opplever ikke noe lønnshopp før de eventuelt innhenter tilbud fra andre selskaper.
Det er først da at jobben din matcher tilbudet, eller du går. Ukultur!
Master-utdanna utviklere får høyest startlønn, og runder millionen først
Dumt å være rastløs?
Etter omtrent to år i Vipps, var jeg på nippet til å slutte. Jeg hadde lært mye fra mange dyktige og fine folk, og jeg laget mye som jeg fortsatt er stolt av (og et par ting som får meg til å grøsse). Men jeg er nok mer en pioner enn en vedlikeholder, og eventyrtrangen min ble stadig større.
Det føltes som om jeg kunne gjøre det meste av jobben min i halvsøvne. Jeg savnet å være på dypt vann, savnet å kjempe for å lære og for å arbeide raskt nok og godt nok til å henge med. Den tiden ledet jeg an i rekruttering og onboarding av nye Golang-utviklere, og jeg hadde satt sammen et lite bibliotek av bøker og ressurser for både nye og erfarne utviklere.
Mens jeg skummet gjennom Lex Sheehans "Learning Functional Programming in Go" (som – spoiler alert – i grove trekk forteller hvor uegnet Golang er for funksjonell programmering ...), ble jeg fascinert og opphengt i konseptet "Tail-call optimization". Jeg gjorde en nokså forstyrrende andel research og utforsking, og forsøkte å finne et noenlunde fornuftig, populært og nyttig programmeringsspråk som fikk til denne optimaliseringen på en elegant måte.
Jeg fant Kotlin.
«Jeg ble kjent med nye folk, men vi slapp å starte helt fra scratch»
Noe helt nytt
Før jeg visste ordet av det hadde jeg søkt på en stilling som Android-utvikler. Hvor? Hos Vipps. Begeistringen og spenningen var endelig tilbake. Men mine gode Vipps-venner var fortsatt i nærheten, og i tillegg Norges råeste Android-gjeng.
Jeg ble kjent med nye folk, men vi slapp å starte helt fra scratch. Jeg fikk lov å gjøre noe veldig annerledes og lære noe helt nytt. Men – og dette er ganske interessant – jeg ble fortsatt behandlet som en senior-utvikler. Jeg hadde en track record og et rykte hos Vipps som ga meg innpass og tillit jeg hadde gått glipp av hvis jeg hadde sluttet.
Jeg kunne riktignok ha beholdt noe av dette ved å bytte til en stilling med samme arbeidsoppgaver og ansvarsområde som jeg hadde før. Men da hadde litt av poenget med å bytte jobb vært borte uansett. Når jeg fikk lov å bytte internt var det rom for en større forandring. Jeg var og er fortsatt et kodehode i Vipps, og både relasjoner, historikk og ansiennitet ble videreført.
Kan gå begge veier
Å bytte jobb kan alltid gå begge veier, og det er ikke så enkelt å angre hvis du får kalde føtter. Jeg tror dette setter en del begrensninger for hvor mye forandring og risiko vi tør å utsette oss for.
Å si opp jobben er ikke bare-bare, det vil alltid medføre en del friksjon, og hvis ting går skikkelig ille havner du omtrent mellom barken og veden. Men i mitt tilfelle visste jeg at jeg faktisk kunne gå tilbake, uten noe videre ydmykelse og ubehag. Vi formulerte hele overgangen som et gjensidig eksperiment, og dette gjorde at jeg turte å gjøre et mye større sprang enn jeg ellers ville ha gjort.
Ganske rått?
Misfornøyd med egen lønn og lyst til å flytte over dammen? Dette tjener utviklere i USA
Hvordan gikk det?
Jeg endte opp med å ikke gå tilbake, og jeg tror dette byttet har gjort meg til en bedre utvikler. Det er riktignok et par domene-spesifikke ting man må lære fra scratch etter en sånn overgang, men til syvende og sist er vi alle utviklere, tech leads, arkitekter, problemløsere, parprogrammerere og lagspillere – uavhengig av plattform og programmeringsspråk.
Så selv om ikke alt du lærer er direkte overførbart, vil din overordnede forståelse av tech, produkt og problemløsning like fullt bli skjerpet. Og, hvis jeg kan bli litt teknisk mot slutten her, så var timingen min faktisk helt upåklagelig: Jetpack Compose er det nye store i Android, et deklarativt UI-system som konseptuelt ligner behagelig mye på gode gamle React ¯\_(ツ)_/¯. Takk og farvel, RecyclerView og XML: Vår tid sammen var kort og gripende, og mer enn nok.
Og en annen uventet bonus: Når jeg nå en gang innimellom blir lei av å jobbe med Android (det skjer), har jeg mange muligheter til å bidra på prosjekter i andre team: Prosjekter som krever ferdigheter fra mine første to år i Vipps. Og det er mye gøyere nå enn da Golang, SQL og React var alt jeg gjorde dagen lang. Vinn-vinn!
