"Er det vanlig at det tar tre (3!) måneder å oppdatere et relativt enkelt digitalt søknadsskjema?"
Det var spørsmålet Hanne Grydeland stilte i et innlegg på LinkedIn etter å ha besøkt nettsidene til SkatteFUNN, en ordning fra Forskningsrådet der norske bedrifter kan søke om støtte til innovasjonsprosjekter.
Grydeland er sivilingeniør, nanoteknolog og en av gründerne i selskapet Sildre AS, som hjelper bedrifter med å søke om tilskudd.
Dette er meldingen som møtte henne på Skattefunns nettsider:
– Det er noe som ikke helt henger på greip. Det hele er litt håpløst. Man kunne ventet til etter 1. september, som er fristen for å få godkjent søknaden før nyttår. Hundrevis av bedrifter kan gå glipp av penger, sier Grydeland til kode24.
Skattefunn: – Vi lager PDF
Seniorrådgiver Line Fiksdal Høst i Forskningsrådet opplyser i en e-post til kode24 at det er naturlige årsaker til den lange nedetiden.
– Forskningsrådet holder for tiden på med en større digitaliseringsprosess. Hovedformålet er å levere bedre tjenester for brukerne og øke effektiviteten i forvaltningen, sier Fiksdal Høst.
Det jobbes med en helt ny søknadsportal og en ny tjeneste som skal gjøre det enklere å sende inn søknader til Forskningsrådet. I tillegg skal man forenkle måten Forskningsrådet samhandler med brukere som har fått innvilget støtte.
Fiksdal Høst opplyser at de nye løsningene for SkatteFUNN er under arbeid, og at det planlegges for at nye søkere kan ta den nye søknadsportalen i bruk 1. august.
– Innholdet i søknadskjemaet vil imidlertid gjøres tilgjengelig senest 1.mai, som en PDF eller lignende. Dette for at søkerne kan forberede og gjøre seg kjent med hvordan den nye løsningen vil bli.
«Innholdet i søknadskjemaet vil imidlertid gjøres tilgjengelig senest 1.mai som PDF eller lignende.»
– Man har feilet
Grydeland synes forklaringen virker merkelig, og er oppgitt over at Skattefunn ikke har gitt noe informasjon utover at de stenger skjemaet i tre måneder.
– Det at de kommer med "PDF eller lignende" nå, virker som en nødløsning.
Ifølge Grydeland er det rundt 2.500 søknader til SkatteFUNN årlig, og man søker gjerne for ett, to eller tre år av gangen. Man kan søke støtte så lenge det er noe som er nytt på markedet – som for eksempel en ny tjeneste, et nytt produkt eller en ny produksjonsprosess. Støtten er inntil 19 prosent av prosjektkostnadene, og man må dokumentere hvor mye tid som er brukt på prosjektet.
Se hvordan hun forenkla skjemaet, og økte søknadene med 45 prosent
– Så er det Skatteetaten som effektuerer støtten gjennom skatteoppgjøret, forklarer Grydeland.
Man kan sende inn søknader hele året, men sender du inn før 1. september skal du få svar samme år.
– Jo tidligere du søker, jo tidligere får du svar. Kravene til dokumentasjon av prosjektkostnader er veldig strenge. Jo senere på året du får svar på søknaden, jo vanskeligere kan det bli å dokumentere kostnadene tilfredsstillende.
Det at man nå ikke kan sende inn søknader mellom 1. mai og 1. august betyr at de som ikke rekker å søke i løpet av januar til april kun får august til å sende inn sine søknader. Grydeland tror det vil føre til at mange ikke får godkjent sine søknader i år, med mindre Skattefunn klarer å behandle søknadene raskere.
– Klarer man ikke å sende søknad før 1. september, er det lite sannsynlig å få godkjent søknaden før nyttår. Vår erfaring er også at det er større sannsynlighet for å få godkjent om man sender inn tidlig.
Tall fra Skattefunn viser at 79 prosent av de som søkte før 1. august i fjor fikk godkjent sine søknader, mens tallet for de som søkte etter 1. august var bare 69 prosent.
Vil unngå parallell-behandling i to systemer
Fiksdal Høst i SkatteFUNN mener imidlertid det er nødvendig å stenge skjemaet for en periode.
– Som i 2009, da vi sist hadde større endringer på søknadsportalen, er det også denne gangen dessverre behov for en frys-periode.
Hun sier de at flest mulig av søkerne benytter seg av den nye søknadsportalen, og at dette oppleves som mer effektivt enn tidligere.
– Dette for å unngå parallell-behandling i ulike systemer og dermed ineffektiv saksbehandling, sier Fiksdal Høst.
Grydeland slår seg ikke til ro med forklaringen.
– Hvis poenget er å gjøre det enklere å sende inn søknader til Forskningsrådet, kan det jo være lurt å ikke begynne med å gjøre det vanskeligere.
