Anine har en KI-kollega som heter Olaf

Hva jobber du med og hvor mye KI bruker du i jobben din? 

Jeg jobber som Data Engineer i seniorkonsulenthuset Snøkam.

Jeg bruker KI hver dag, men som konsulent er jeg naturligvis begrenset av hva selskapet jeg er ute hos tillater når det gjelder verktøy og datatilgang. I dag bruker jeg det aller mest som et verktøy i utvikling, men KI er også blitt en integrert del av hvordan vi jobber internt i Snøkam.

Jeg bruker KI fordi jeg helt enkelt ser at jeg er i stand til å levere mye mer på kortere tid enn før. Da blir det en no brainer. Samtidig prøver jeg å bruke det til mer enn bare å generere kode. Jeg bruker det til å utforske alternativer, utfordre egne designvalg og lære når det foreslår teknikker eller verktøy jeg ikke kjenner fra før.

Jeg er veldig fan av planleggingsmodus. Da kan jeg først forsikre meg om at vi har en felles forståelse av hvilket problem som skal løses, hvilke begrensninger og antagelser som finnes, og hvilke deler av kodebasen som påvirkes, før agenten i det hele tatt begynner å kode. Det gjør det også lettere å stoppe opp dersom KI foreslår en løsning jeg ikke forstår eller er enig i.

Jeg tror også perfeksjonisten i meg hjelper meg litt her. Selv om KI skriver deler av koden, ser jeg fortsatt på hver eneste linje som mitt ansvar. Hvis jeg ikke forstår hvorfor noe er løst på en bestemt måte, eller ikke kan stå inne for valget, er jeg heller ikke ferdig. 

Det er nok også viktig for å beholde følelsen av eierskap og mestring når stadig mer av selve kodingen skjer sammen med en agent. Internt i Snøkam har vi vår egen KI kollega, Olaf, som kjører i en lukket VM uten internettilgang, men med tilgang til interne APIer og systemer. Vi chatter med ham i Slack, og han kan blant annet gjennomføre utviklingsoppgaver på internsystemet, ta møtenotater, oppdatere Jira-oppgaver, lete etter bugs gjennom logger og sjekke kalenderen til kollegaer.

Daglig leder Aksel fikk også Olaf til å ringe meg en kveld og si at jeg ikke måtte sitte så lenge å jobbe. Så han har tydeligvis fått både utviklerrolle og HMS ansvar.

Hva synes du er mest krevende ved å være utvikler? 

Teknologien beveger seg ekstremt raskt nå, og som konsulent er jeg avhengig av å følge med slik at jeg er i stand til å ta i bruk de mest egnede verktøyene for kundene mine. 

Det synes jeg er noe av det mest krevende ved å være utvikler i dag. Det er veldig lett å bli sugd inn i det man jobber med fra dag til dag, bli god på akkurat den stacken man sitter i, og glemme å løfte blikket og undersøke om det finnes bedre alternativer. 

Samtidig kan man heller ikke kaste seg på alt som er nytt bare fordi det er nytt. Det vanskelige er å forstå nok til å vite hva som faktisk er relevant, hva som bare er hype, og når det er verdt å endre retning. Her er jeg veldig heldig som har et sterkt fagmiljø rundt meg i Snøkam, hvor vi har stort fokus på å lete, dele og diskutere. 

Jeg tror det blir stadig viktigere, fordi det er nesten umulig for én person å holde oversikt over alt alene. I dag synes jeg egentlig det farligste er å bli for komfortabel. Så fort du tenker at nå kan jeg dette, har verden sannsynligvis allerede beveget seg videre.

Åtte nye til Computas i Trondheim: – Vi var utsolgt

Computas i Trondheim melder om så stor etterspørsel at de trengte flere folk.

Hva er det neste du har lyst til å lære deg eller bli bedre på? 

I løpet av våren har jeg vært en del av Dataforeningens CxO-program, og det har gjort meg enda mer nysgjerrig på hva som skal til for å bygge velfungerende team og få andre til å blomstre. 

Det er noe jeg har lyst til å bli mye bedre på fremover.

Hva ser du på som bransjens største utfordring akkurat nå? 

Jeg tror en av de største utfordringene akkurat nå er at utviklerrollen endrer seg raskere enn vi rekker å redefinere den.

Når KI tar en større del av selve implementeringen, flyttes verdien vår gradvis fra å være den som skriver all koden selv, til å være den som forstår problemet, vurderer alternativene, tar gode tekniske valg og sørger for at vi faktisk bygger riktig løsning.

Det gjør også noe med mestringsfølelsen. Mange utviklere har vært vant til å hente mye stolthet og motivasjon fra selve håndverket, fra å sitte i flyt og løse tekniske problemer. Når den delen av jobben endrer karakter, tror jeg det er naturlig at noen kjenner på både mindre mestring og mindre arbeidsglede.

Jeg tror derfor vi må bli flinkere til å omfavne en mer produktorientert og helhetlig utviklerrolle, uten å gi slipp på den tekniske dybden. 

Fremover tror jeg de beste utviklerne vil være de som både forstår teknologien, skjønner problemet som skal løses og klarer å ta gode valg i skjæringspunktet mellom de to.

For meg er ikke dette nødvendigvis en negativ utvikling. Tvert imot kan utviklerrollen bli enda mer interessant, men da må både vi som utviklere og virksomhetene rundt oss begynne å tilrettelegge for den rollen vi faktisk er på vei inn i.

Hva er ditt beste tips til andre utviklere?  

Ikke outsource tenkingen. Det er altfor enkelt i dag å ta det KI foreslår for god fisk, men da gjør du deg selv en bjørnetjeneste. 

Fortsett å ta eierskap til det du leverer, og bruk KI som et verktøy for å tenke bedre, ikke som en erstatning for egen vurdering. Hvis du slutter å utfordre forslag, forstå løsningene og ta bevisste valg selv, er det fort gjort å bli både mindre effektiv og mindre faglig skjerpet over tid.

Og kanskje enda verre: du risikerer å miste noe av mestringsfølelsen og gleden ved faget.

Trues av KI: – En fundamental utfordring

– Hvis muskelminnet til folk endrer seg fra å gå til VG.no til ChatGPT.com, så får det store konsekvenser, sier Ukas Koder, Anna Lunde i Schibsted.