Det høres nesten for godt ut til å være sant: Du beskriver hva du vil ha, og kunstig intelligens skriver koden for deg. Ikke som en assistent, men som en medutvikler – eller snarere en junior som improviserer seg frem.
Dette kalles vibe coding, og metoden vokser raskt i takt med at språkmodeller og kodegenererende AI blir bedre, raskere og mer tilgjengelige.
Begrepet kommer fra AI-eksperten Andrej Karpathy, som bruker det til å beskrive en ny metode der man benytter AI-støtte for å skrive ny kode. Metodikken begynte allerede på 2010-tallet, da de første generative AI-verktøyene dukket opp.
Selv om de da var mer eksperimentelle enn nyttige, var man allerede klar over hvilket potensial teknologien hadde.
Vibe coding
Spoler vi frem til 2022, ble det mulig å lage kode basert på samtale med AI. Dette skyldtes lanseringen av løsninger som OpenAI’s Codex og Github Copilot – de første i sitt slag – som senere eksploderte i utbredelse gjennom ChatGPT.
Det anslås at i 2023 brukte 44 % av utviklere slike verktøy. I starten av 2025 ligger andelen trolig nærmere 60–70 %.
Det som startet som et oppslagsverk, hvor utviklere brukte AI som hjelp linje for linje, har med vibe coding blitt noe annet:
- Her skjer koding mer basert på en følelse – å kjenne vibben.
- Man prøver seg frem, får forslag fra AI basert på prompts, tester litt her, eksperimenterer litt der – og skaper noe nytt.
- Koden utvikles spontant, modulært, som et slags konstruksjonssett.
Når det fungerer, er det både produktivt og kreativt – en slags flyt-tilstand – hvor spennende nye applikasjoner kan oppstå.
Men gjøres det uten struktur og kontroll, fører det raskt til elendig kode: kode som ikke kan skaleres, og som er vanskelig å vedlikeholde.
Derfor er det avgjørende at nye metoder integreres i de gamle prinsippene.
«Men gjøres det uten struktur og kontroll, fører det raskt til elendig kode.»
Vibe coding splitter utviklere: «Jeg blir kvalm!»
Junior-utvikler på steroider
AI-basert vibe coding kan best sammenlignes med å instruere en nyutdannet utvikler.
Når en junior bygger noe uten veiledning, fungerer det kanskje – men ender ofte som en kompleks, selvrefererende løsning, der koblingen til forretningslogikk, datastruktur og skalerbarhet er svak – eller fraværende.
Når det samme skjer med AI, skjer det raskere og i større skala. I begge tilfeller mangler det erfaring og forståelse for design, arkitektur, samarbeid, vedlikehold, domeneforståelse og testing.
Å kunne skrive kode er ikke det samme som å kunne utvikle programvare. På samme måte som det å kunne skrive setninger ikke gjør deg til nobelprisvinner i litteratur, gjør syntaktisk korrekt kode deg ikke til utvikler.
Verdien erfarne utviklere bringer, ligger i evnen til å tenke langsiktig, bygge systemer som henger sammen og kan vokse – uten å kollapse under press.
Og for ordens skyld: Dette er ikke en kritikk av juniorutviklere. Men på samme måte som man ikke lar en lærling reparere en motor alene, overlater man heller ikke systemkritisk kode til en uerfaren utvikler – uten kontroll.
Vi har allerede lært å temme kaos
Selv om kode i prinsippet er logisk (de fleste språk i hvert fall...), så er selve kodingen ofte kaotisk. Gjennom tiår har utviklermiljøet bygget et økosystem av verktøy og praksiser for å temme dette kaoset: Git, pull requests, testdekning, CI/CD, containerisering, mikrotjenester, domenedrevet design og mye mer.
Disse finnes ikke for å gjøre livet surt, men for å muliggjøre samarbeid om robuste løsninger – på tvers av team, tid og geografi.
Når AI nå kommer inn i utviklingsprosessen, reduserer det ikke behovet for disse strukturene – det forsterker dem.
Hva skjer når 90 % av koden genereres av AI, og ingen føler eierskap? Når modellen improviserer i stedet for å tenke strategisk? Da blir det ikke bare vanskelig å forstå koden etterpå – det blir vanskelig å kontrollere den i det hele tatt.
Vibbe-kodingens tre regler: «Vær flink på Git!»
Testing og validering er den nye koden
Med AI blir det raskt og billig å generere kode. Derfor flyttes verdiskapingen vekk fra selve kodingen og over til det å sikre at koden gjør det riktige. Testing, validering og kravspesifikasjon blir nøkkelen til god programvare fremover.
Det er ikke et steg bakover – det er en modningsprosess. Når vi ikke lenger trenger å bruke halve dagen på syntaks og API-dokumentasjon, kan vi fokusere på det viktigste:
Hva skal programvaren faktisk gjøre – og hvordan vet vi at den gjør det?
Evnen til å formulere tydelige krav, skrive gode tester, designe grensesnitt og forstå domenet vil bli mye viktigere enn å huske parametrene i en React-hook.
«AI endrer ikke hva det betyr å utvikle programvare.»
Programvare som evolusjon – ikke konstruksjon
Vi beveger oss mot en ny æra, der programvare ikke nødvendigvis bygges, men avles frem.
Vi stiller krav, definerer rammer, og AI genererer tusenvis av forslag. De beste overlever, videreutvikles og forbedres – som naturlig seleksjon.
Men også her kreves innsikt og overblikk. Å formulere de riktige kravene krever menneskelig dømmekraft, erfaring og ansvar.
Du kan ikke vibe deg frem til god programvare uten retning, formål og en testbar suksessdefinisjon.
AI kan skrive koden, men det er fortsatt vi som bygger systemene
Vibe coding er et symptom på hvor lett det har blitt å generere kode – og hvor vanskelig det fortsatt er å lage god programvare.
AI kan være en verdifull assistent – ja, til og med en kompetent medutvikler –men uten arkitektur, eierskap og testing blir den raskt en kilde til teknisk gjeld og frustrasjon.
Fremtidens utviklere er ikke de som skriver mest kode, men de som kan definere krav, forstå kontekst – og sikre at alt henger sammen.
AI endrer ikke hva det betyr å utvikle programvare.
Det endrer bare hvor vi legger innsatsen.
