Advarer mot AI-gigantene: – Vi mister kontroll, bremser verdiskaping

Når vi ser tilbake på vår egen historie, gir overgangen fra bronsealder til jernalder et slående bilde på fremtiden vi nå former med kunstig intelligens. 

Da bronsealderen kom til Norge, ble makt konsentrert hos noen få slekter. Bronse måtte importeres, og de som kontrollerte handelen bestemte både pris og tilgang. For bøndene var alternativet å bruke steinredskaper eller å underkaste seg elitens vilkår.

Så skjedde det en revolusjon: Kunnskapen om å utvinne jern fra myrmalm, som fantes i myrer og tjern over hele landet, spredte seg. Plutselig kunne nærmest hvem som helst med den rette kunnskapen produsere et metall som var overlegent både stein og bronse. 

Jernet ble kalt «det demokratiske metallet» fordi det flyttet makten fra de få som kontrollerte import, til de mange som kunne skape lokalt. 

Maktbalansen i samfunnet endret seg for alltid.

I dag står vi ved et tilsvarende teknologisk veiskille.

Norge i ny jernalder

For bare få år siden var utviklingen av avansert kunstig intelligens forbeholdt en tilsvarende global elite bestående av teknologigiganter med enorme datasentre og armeer av spesialister. 

For mindre bedrifter, forskere eller offentlige etater fremstod det som en ny «bronsealder», der man enten måtte kjøpe dyre, lukkede tjenester fra utlandet eller bli stående igjen på perrongen.

Men nå ser vi konturene av en ny «jernalder». Kunnskapen om AI blir allemannseie. Åpne modeller som LLaMA og Mistral publiseres fritt, og forskningsartikler deles åpent slik at alle kan bygge videre på dem. 

I Norge ser vi strålende eksempler på denne bevegelsen. 

Nasjonalbiblioteket har ikke bare trent språkmodeller som forstår våre dialekter, men deler de aktivt slik at den kan komme hele samfunnet til gode. Nylig ble det også kjent at staten investerer 45 millioner kroner for å kjøpe inn norske avisartikler som treningsdata. 

Dette er et avgjørende grep hvor vi bygger en nasjonal, åpen AI-infrastruktur på en etisk og lovlig måte, i motsetning til giganter som ofte forsyner seg av data uten å spørre.

Bruker 45 mill. på å trene norsk AI

Nasjonalbibliotekets språkmodeller skal – gisp – faktisk betale for treningsdataen sin.

Åpne modeller og data

Valget vi står overfor er krystallklart. 

Overlater vi utviklingen til et fåtall globale selskaper, risikerer vi en digital bronsealder der teknologien er lukket, kostbar og formet av andres verdier og kommersielle interesser. Vi mister demokratisk kontroll og bremser norsk verdiskaping. 

Alternativet er å omfavne den nye jernalderen. Ved å satse på åpne modeller, tilgang til data og nasjonale initiativer som Nasjonalbibliotekets, sikrer vi et mangfold av løsninger bygget for norske behov, på norsk språk. 

Dette sørger for at små og store bedrifter, kommuner og frivilligheten kan ta i bruk teknologien for å skape nye tjenester og bedre løsninger. 

Som da jernet frigjorde våre forfedre fra importavhengighet, handler dagens kamp om å gjøre kunnskapen og verktøyene tilgjengelige for alle. Slik bygger vi en fremtid der kunstig intelligens blir en ressurs for fellesskapet, ikke en ny kilde til monopol.

– AI er den nye outsourcingen!

Jørgen i kode24 ser likheter mellom hvordan selskaper bruker AI i dag, og hvordan de brukte outsourcing før.