– Å øke ulikheten øker ikke snitt­lønna

12. august trykket kode24 en artikkel som fokuserer på forskjeller i lønn mellom offentlig ansatte utviklere og de som har tilsvarende jobb i privat sektor. 

Utviklerne tjener mindre – frykter konsekvenser

Over 80.000 kroner skiller snittlønna i det private og offentlige. – Skal vi få de gode løsningene, må vi være villige til å betale for det, advarer Akademikerne.

Saken legges frem som at det er Akademikerne, med sin oppsplitting av tariffvilkår for statsansatte, som sitter på løsningen til dette problemet. 

Dette er feil.

Større ulikheter

Artikkelen gir også inntrykk av at alle utviklere i staten tjener mindre enn tilsvarende stilling i privat sektor. 

Dette er et galt inntrykk, siden variasjonen i lønn for stillinger er svært stor, også i staten. 

Statlige virksomheter står fritt (innenfor de politisk vedtatte budsjettene) til å tilby høy lønn for å tiltrekke seg den kompetansen de trenger. 

Det finnes også tariffavtalte åpninger for å gi en betydelig lønnsøkning til enkeltindivider, slik at virksomheten kan beholde kompetanse som er viktig for samfunnsoppdraget.

I saken står det at «Akademikerne har siden 2016 hatt sin egen tariffavtale med staten, som skulle legge til rette for høyere lønninger blant sine medlemmer». 

Det er helt feil at en egen avtale skal legge til rette for høyere lønn for deres medlemmer  – det den i praksis legger til rette for, er større variasjon i lønnsnivået mellom medlemmene. 

I USA tjener en backend-utvikler 1,8 millioner

Ferske tall fra Stack Overflow avslører enorme lønnsforskjeller blant utviklere verden over.

Kan føre til lavere lønn

I tillegg til de eksisterende virkemidlene for å ansette og justere lønn for enkeltindivider, ønsker de at alle lønnsoppgjør skal forhandles 100 prosent individuelt, slik at ingen er garantert lønnsvekst og alle må konkurrere om samme pott.

Det kan nok føre til at noen få utviklere oppnår en fabelaktig lønnsutvikling, men kan like fort medføre at flertallet av utviklere og andre statsansatte, får en dårligere lønnsutvikling enn de ellers ville hatt.

Å øke ulikheten mellom folk når potten til fordeling er den samme, øker ikke gjennomsnittet. 

Og det er slett ikke sikkert at det automatisk vil komme programvareutviklere til gode. 

Den dagen man selv ikke er den mest ettertraktede medarbeideren på sitt kontor, vil et individualisert lønnssystem svekke utviklingsmulighetene til de fleste ordinære arbeidstakere.

Staten klarer ikke å konkurrere på lønn: – Må skjerpe seg!

NITO-undersøkelse viser at privat sektor er langt mer aktiv i å nå mulige jobbsøkere, og kan lokke med enda bedre lønn.

Ønskelig med lik lønn i staten?

Det bringer oss til et annet poeng: 

Er det egentlig slik at det er realistisk, eller i det hele tatt politisk ønskelig, å øke lønnsnivået i offentlig sektor slik at alle stillinger til enhver tid er konkurransedyktig mot privat sektor? 

Om offentlig sektor til enhver tid skulle følge lønnsutviklingen for alle yrker i privat sektor, ville utgiftene til staten spinne ut av kontroll. Dette er en helt grunnleggende årsak til at vi har en frontfagsmodell i Norge. 

At det finnes noen verktøy for å holde forskjellene internt noe mindre i offentlig sektor enn i privat, er også etter vårt syn noe som gir en mer rettferdig lønnsfordeling mellom kollegaer, som alle utfører viktige oppgaver.

Flere goder enn lønn

Offentlig sektor har altså allerede verktøy for å tilby konkurransedyktige vilkår ved ansettelse, og bruker disse i stor grad. Det er derfor ikke nødvendigvis lønnsnivået alene som avgjør hvor utviklere velger å jobbe, men en helhetlig vurdering av arbeidsvilkår, stabilitet og pensjonsordninger.

Det finnes noen goder i offentlig sektor som ikke blir synlige i en direkte sammenligning mellom lønnsnivåer. Offentlig ansatte jobber i snitt færre timer per uke, så når man justerer for arbeidstid, reduseres den reelle lønnsforskjellen betydelig.

Debatten om lønnsforskjeller mellom offentlig og privat sektor bør også ta høyde for problemene med midlertidighet og usikkerhet i privat sektor, spesielt blant konsulenter. 

Mens privat sektor kan tilby høyere lønn, er det ofte knyttet til midlertidige stillinger og mindre forutsigbarhet.

– Lønnsgapet for mange er rundt 300.000 kroner

Lønnsoppgjøret i staten er igang. Akademikerne retter fokuset på lønnsgapet til privat sektor.

Løser ikke noe

I stedet for å fokusere på å individualisere lønnsfastsettelsen, bør vi se på hvordan vi kan styrke timelønn, pensjon og totale arbeidsvilkår både i privat og offentlig sektor. 

Vi løser ikke noe ved å skape nye ulikheter eller undergrave systemet som gir forutsigbarhet for alle ansatte. 

Offentlig sektor har en viktig rolle i å levere stabile og kvalitetssikrede tjenester, og det er avgjørende at vi finner løsninger som tar hensyn til både lønn og andre arbeidsvilkår. 

EL og IT ut mot Tekna: «Oppsikts­vekkende»

– Tekna kunne gjort en forskjell, men da må de være villige til å ta et standpunkt som handler om mer enn bare lønns- og arbeidsvilkår, mener lederen av EL og IT Forbundet om Gaza-debatten.