Hvordan begynte du med koding? 👶
Mange mener det at jenter i mindre grad enn gutter har lært seg selv å programmere hjemme på rommet viser tydelig at jenter av natur, av biologiske årsaker, er mindre egnet for programmering. I denne sammenheng skulle jeg ønske at jeg kunne være et godt mot-eksempel, og si at jeg lærte meg å kode hjemme på rommet i 10-års-alderen.
Men det kan jeg ikke. Men det har selvsagt ikke noe med biologien min å gjøre.
Å si at jenter er mindre biologisk anlagt for koding enn gutter, blir som å si at nordmenn er mindre biologisk egnet for cricket enn indere. Nordmenn spiller ikke cricket fordi vi aldri blir utsatt for det. Det har ikke noe med biologi å gjøre.
Det eneste forholdet jeg hadde til programmering da jeg var liten var at jeg av og til så menn som drev med det på TV eller på film. Jeg sang i kor, spilte piano, drev med teater og kampsport. Det var aldri snakk om at koding kunne være noe alternativ. (Akkurat som at de færreste nordmenn tenker at de skal begynne med cricket.)
«Det var aldri snakk om at koding kunne være noe alternativ.»
Men så fort jeg ble presentert for muligheten, valgte jeg data som valgfag på skolen. Hadde 10 timer data i uka siste året på videregående. Syntes det var kjempekult. Det var kreativt, samtidig som man måtte bruke hjernen og tenke logisk.
Det er fortsatt altfor få kvinnelige rollemodeller for unge jenter å se opp til, men det blir bedre. Og takket være initiativer som Lær Kidsa Koding blir flere og flere unge jenter og gutter introdusert for koding. Verden går fremover.
Hva jobber du med akkurat nå? 🛠️
I kodemaker jobber vi stort sett ute hos kunder, og jeg sitter hos Tomra om dagen. Der skjer det mye. Flere og flere land innfører panting for å få unna plastsøppel, og Tomra er faktisk eldst, størst og best i hele verden på panting.
Hackathonet varte i 24 timer. Dette fikk de bygd
QR-basert pantesystem for plast, og en lotterimaskin for sneip, snus og tyggis.
Jeg jobber ikke med selve pantemaskinene, men med server-tjenestene som tar imot meldinger fra pantemaskinene. De har masse tjenester for alt fra å holde styr på hvor mye penger som samles inn, hvor mye av hvilken type flaske/boks, hvilke maskiner som trenger service, hvilke donasjonskampanjer som skal kjøres, hvilke kvitteringer som kan utbetales hvor, og så videre, og så videre.
De har også en ny app, “MyTomra”, som sikkert kommer til Norge etterhvert, som gjør at man kan velge å få penger rett inn på Paypal, istedenfor å få ut en pantelapp. Den er flittig i bruk i Australia, og har nylig blitt rullet ut i USA.
De fleste backend-systemene på Tomra er skrevet i Java, og de fleste frontend-appene er skrevet i Javascript (React), og det meste kjøres i AWS.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg? ☕
Kalenderen min er stort sett alltid tom, takk og lov.
Jeg skriver, leser, og diskuterer kode uformelt med hyggelige kollegaer sikkert 90% av tiden på jobb. Vi sitter rett ved siden av de vi jobber med, så vi slipper å ha så mye møter.
Vi har daglig stand-up på Slack, og det er på Slack det meste av koordinering og diskusjoner foregår. Men et par ganger i uka setter vi oss ned i et møterom for å ta en kjapp fot i bakken og bli enige om hva vi bør fokusere på de neste dagene, og hva vi skal vise frem på demo og sånn.
Annenhver måned har vi "innedag" i Kodemaker, da tar vi med oss jobben til kundene og sitter på Kodemaker-kontoret sammen med de andre i Kodemaker. På den måten kan vi hjelpe hverandre og lære av hverandre på tvers av oppdrag og samtidig få henge litt sammen. Kodemaker er en fryktelig kul gjeng.
De månedene vi ikke har innedag har vi "fagdag" - her endrer programmet seg hver gang. To og to har ansvaret for å finne på et eller annet program. Da kan man enten hyre inn noen foredragsholdere, eller ha en workshop eller så kan vi rett og slett bare sitte og jobbe på hva vi vil.
Hva synes du er de mest spennende språkene, rammeverkene eller teknologiene akkurat nå? ✨
Når det gjelder språk, så skulle jeg ønske at jeg jobbet med Elixir eller Erlang. Erlang-plattformen ble laget for nettopp den typen programmering vi driver med idag: Kode som skal rulles ut fortløpende uten nedetid, applikasjoner som skal skaleres horisontalt. Funksjonell kode med immutable data, ikke noe delt minne.
Alt dette som Erlang hadde på plass allerede på 80-tallet, trenger vi nå masse ekstra kompleksitet for å tvinge på plass i for eksempel Java eller .Net. Hvis bare Ericsson hadde begynt å fronte Erlang før Sun begynte å markedsføre Java og Microsoft begynte med .Net, så hadde ting vært mye bedre idag, det er jeg overbevist om.
- Jeg tror Microsoft glemte utviklerne
Den norske Azure-direktøren om norske datasentre, VSCode, GitHub, Windows og ikke minst; Linux.
Men, jeg jobber ikke med Erlang. Jeg jobber stort sett med Java. Og når det gjelder Java, så liker jeg så få rammeverk som mulig. På Tomra bruker vi minimalt med rammeverk, og det funker som bare det! De fleste av tjenestene bruker hverken Spring eller Hibernate. Bare små nyttige biblioteker som Vavr.io for å få mindre støyende funksjonell kode. Spark brukes for HTTP-servere. Apache DbUtils brukes for å snakke med databasene.
Man trenger ikke mer enn sånt spør du meg. Det å ha små dedikerte tjenester, med eksplisitt kode, gjør at vi får færre overraskelser med rare bugs vi bruker lang tid på å finne ut av. Det at vi har små dedikerte tjenester gjør også at vi har frihet til å velge andre biblioteker eller rammeverk hvis vi føler det er hensiktsmessig innenfor den tjenesten. Det er ingen grunn til å tvinge hele portfolioen til å bruke de samme rammeverkene/språkene/bibliotekene. Noen liker Spring og Hibernate, dem om det, da kan de gjerne bruke det i tjenestene de har ansvar for.
Hva er du mest stolt av å ha laget? 🏆
Vanskelig å si, men jeg kan jo kanskje ta opp arbeidet jeg gjorde hos WesternGeco. Det ble nylig lagt ned, med de var Seismikk-selskapet til Schlumberger, og jeg jobbet med utvikling av deres systemer for å samle inn seismikk-data på land.
Det går i korthet ut på at man legger ut et enormt grid med hundretusenvis av sensorer (akselerometere) som måler alt av vibrasjoner kontinuerlig. Så sender man avgårde store kjøretøy på størrelse med en lastebil, som har en metallplate i midten som blir dyttet ned i bakken sånn at hele trucken bare hviler på plata, så vibreres denne plata i for eksempel 8 sekunder i gradvis økende frekvens fra 8 til 80 hz. Denne “vibrasjons-signaturen” prøver man så å finne igjen i sensor-dataene.
«Spesiell opplevelse å få være midt ute i Sahara og kjøre rundt i en Toyota-pickup på vibrator-safari.»
Som nesten eneste kvinne på arbeidsplassen ble jeg naturlig nok satt til å kontrollere vibratorene. (Det var her jeg begynte å lære om og sette pris på test-drevet utvikling.) Det var i det hele tatt ganske kompliserte greier, og kjempegøy å jobbe med.
Det var multithreading og kommunikasjon over sockets med proprietære meldingsformater, også lagde vi en protokoll for utsending av data over UDP uten å miste meldinger som vi til og med fikk patent på. Ingen enterprise frameworks. Herlig.
Synes også det var artig å få være med ut i felten og teste. Spesiell opplevelse å få være midt ute i Sahara og kjøre rundt i en Toyota-pickup på vibrator-safari.
Men jeg er ikke så gira på olje, så jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke jobber i den bransjen mer. Synes det er fint å kunne fortelle barna hva jeg jobber med uten å komme med masse bortforklaringer.
Tobarnsmor:
- Føler jeg henger etter
Hver femte norske utvikler med barn føler at de henger etter kollegene.
Hva er det vanskeligste ved å være utvikler? 🤷
Det vanskeligste er at man hele tiden må lære seg noe nytt. Det går nesten ikke en dag uten at man må finne ut av noe man ikke visste dagen før. I andre yrker kan man bli utlært, men det kan man ikke som utvikler. Uansett hvor mye erfaring du har, så er det fortsatt masse nytt hver bidige dag. Det kan bli litt slitsomt.
Men samtidig er jo nettopp dette også det beste med å være utvikler. Man blir utfordret hele tiden. Jeg synes ofte utviklere er de beste og mest interessante folkene å snakke med. Her har du en gjeng som er vant til å tenke nytt, som ivrer etter å sette seg ordentlig inn i nye temaer.
Lunsjsamtalene er alltid interessante og lærerike.
Hva synes du norske utviklere bør bli flinkere på? 🙋
I hver arbeidsplass jeg har jobbet har det vært eksperter med sterke meninger, som føler selv at de vet hva som er best.
Men hva som er best varierer veldig fra ekspert til ekspert, og fra arbeidsplass til arbeidsplass. Det som er “best practice” ett sted, er plutselig helt uakseptabelt et annet sted. Jeg lærte ganske tidlig at det ikke finnes ett svar på hvordan ting må være. Det er alltid fordeler og ulemper med en hvilken-som-helst tilnærming.
Det jeg ønsker meg fra norske utviklere er at vi blir litt mer obs på dette som bransje. Det er helt greit å være uenig. Flott med uenighet. Jeg digger å diskutere. Men jeg opplever stadig, ikke ofte men likevel stadig, å bli belært av andre når jeg kommer med ideer og forslag.
«Snart begynner jeg å klappe til folk.»
Min uenighet blir tolket som uvitenhet. “Å hun skjønner bare ikke hvordan dette fungerer” Det er så sykt irriterende. Jo eldre jeg blir, jo mer irriterende blir det. Snart begynner jeg å klappe til folk.
Hvis noen kommer med et forslag du ikke er enig med, ikke belær dem. Ikke begynn med “Jammen, du skjønner at…” “Jammen, du har ikke forstått…” Ikke tro at de ikke har peiling. Still deg heller spørrende til hva som gjør at de har den formeningen. Kanskje de har et helt annet erfaringsgrunnlag?
Start heller med spørsmål: “Men tror du ikke X, Y og Z kommer til å bli verre hvis vi gjør det sånn?” Da får du kanskje en god og interessant diskusjon. Du vil kanskje til og med lære noe. Og du slipper uansett å få deg en på trynet.
Hva liker du å gjøre når du ikke jobber? 🕹️
Jeg liker å være hjemme med familien min. Liker å lese historier for barna, lage ting sammen med dem - jeg er veldig glad i å tegne og male, også har vi masse kule hus-prosjekter på gang.
«I fjor skrev jeg kode for å generere Tetris-design på flisene på badet.»
I fjor skrev jeg kode for å generere Tetris-design på flisene på badet - det ble kjempekult. Dattera mi fikk seg akkurat en hemmelig dør inn til rommet sitt - ser ut som en bokhylle - som vi nå må få koblet noen motorer og sensorer til. Vi har masse flere artige prosjekter planlagt.
Ellers er det ikke til å komme forbi at jeg er veldig glad i å diskutere. Blir en del diskusjoner på Twitter og Facebook. Blogging har det blitt mindre av i det siste, men jeg har lyst til å begynne mer med det igjen. Jeg liker å prøve å forklare og sette ord på ting på en måte som gjør at folk både smiler og får tenkt seg litt om.
Jeg prøver også å bli flinkere til å stille opp og holde foredrag på konferanser. Men det krever jo mye fritid å sette sammen gode foredrag. Men det er noe jeg føler jeg får til, også vet jeg at det har mye å si at folk ser at kvinner faktisk driver med og ikke minst trives med teknologi.
Tid - hvor vanskelig kan det være?
"Nesten hvert eneste prosjekt har endt med problemer, misforståelser og diskusjoner rundt tid" skriver Christin Gorman. 🤷