På 90-tallet frykta vi Turtles og RoboCop

Debatten om vold i spill og film er gammel, også i Norge.

Sosionom og medieforsker Kåre T. Pettersen viste fram RoboCop-spill, Elisabeth Rød i en videokiosk viste fram Turtles-filmen. Det var mye å være redd for i Norge i 1991. 📸: NRK
Sosionom og medieforsker Kåre T. Pettersen viste fram RoboCop-spill, Elisabeth Rød i en videokiosk viste fram Turtles-filmen. Det var mye å være redd for i Norge i 1991. 📸: NRKVis mer

- Vi må stanse glorifiseringen av vold i samfunnet vårt. Dette inkluderer de grusomme og uhyggelige videospillene som nå er helt vanlige, sa den amerikanske presidenten Donald Trump etter masseskytingene i El Paso og Dayton nylig.

Vi har hatt noen slike runder her til lands også, blant annet etter 22. juli-terroren. Og dataspill lages av utviklere, også norske.

Med andre ord: Debatten om vold i dataspill angår oss.

Alle nye medier har i alle tider blir møtt med skepsis; det sies at mange også var kritiske da boktrykkerkunsten kom til Europa på 1400-tallet . Og det er først i ettertid man ser om debatten var latterlig, fornuftig eller kanskje litt begge deler.

Så la oss ta en titt på fortidas debatter om vold i dataspill, gjennom det snart 30 år gamle TV-programmet "Vold på skjermen", som gikk på NRK den 11. november 1991.

Noe i debatten, som den manglende aldersgrensa på spill, var nok fornuftig. Annet, som frykten for brusbokser på PC-skjermen, var nok heller latterlig.

Døm selv.

Teenage Mutant Ninja Turtles 🐢

Det meste i TV-programmet handler om vold på film. Eller video, mer konkret, i en tid da VHS-markedet og leiefilm blomstret.

Filmer hadde aldersgrenser også i 1991, men heller ikke da betydde aldersgrenser at ikke barn fikk se filmer de ikke skulle ha sett. Det som kanskje har endra seg noe, er nøyaktig hva vi er redd for at barna våre skal se.

Elisabeth Rød med Teenage Mutant Ninja Turtles. Den hadde 15-årsgrense, men det var ikke alle foreldre like flinke til å ta konsekvensene av. 📸: NRK
Elisabeth Rød med Teenage Mutant Ninja Turtles. Den hadde 15-årsgrense, men det var ikke alle foreldre like flinke til å ta konsekvensene av. 📸: NRK Vis mer

- Ninja Turtles er jo veldig populært blant barn, men denne har jo kommet ut med 15-årsgrense, forteller Elisabeth Rød.

«Det er stort sett slåssing og vold hele veien.»

Hun står foran hyllene i videokiosken sin, og viser bekymret fram coveret til leiefilmen Teenage Mutant Ninja Turtles, utgitt i 1990.

- Det filmen går ut på er jo det gode og det onde som slåss mot hverandre. Og det er stort sett slåssing og vold hele veien. Og den er det foreldre som kommer og leier til barna sine, som er fra 8 år og opp til 15 år gamle, forteller hun forskrekket.

- Og det mener jeg er å ikke ta foreldreansvar.

Lurer du på hvor grufull Turtles-filmen var? Se selv:

Trailer for Teenage Mutant Ninja Turtles.
Vis merVis merVis mer Vis mer

Klespoker med Samantha Fox 💃

Vi har i dag aldersgrenser på dataspill, på lik linje som aldersgrenser på film. Men slik har det ikke alltid vært.

- RoboCop er en av de mest populære filmene blant ungdom for tida, både del 1 og del 2. Det handler om fremtidens politimann, mannen som er halvveis maskin og halvveis menneske, som dreper alle forbrytere. De fortjener ikke å leve, forklarer sosionom og medieforsker Kåre T. Pettersen.

- Det man gjør i dataspillmarkedet, er at man tar en slik publikumssuksess og gjør det om til et dataspill. En film med 18-årsgrense blir et spill uten aldersgrense i det hele tatt, fortsetter han.

Siden den gang har vi fått på plass aldersgrenser på spill, som seg hør og bør. Men det var ikke bare pikselert vold man var bekymra for at barn ville bli utsatt for i 1991.

- Det er ikke noen aldersgrense på dataspill, så de kan kjøpe krigsspill, actionsspill, til og med klespoker med Samantha Fox, uten foreldrenes samtykke og viten om det, advarer Pettersen.

Lurer du på hvor grafisk Samatha Fox-klespoker kunne være? Se selv:

Samantha Fox Strip Poker på Commodore 64. Vis mer Vis mer

RoboCop og Cola-bokser 🤖

Medieforskeren og sosionomen Pettersen er ganske opptatt av det allerede nevnte RoboCop-spillet, så han vil gjerne vise seerne nøyaktig hva barn kan bli utsatt for.

«Hensikten er bare å drepe folk.»

- Dette er RoboCop-dataspillet. Her får man poeng for å drepe alle fiendene. Nå fikk jeg poeng her nede, for å drepe den stygge så får man poeng, forklarer sosionomen, mens han spiller det vi tror er Amiga-utgaven av RoboCop 2-spillet.

- Der er den en uskyldig, og den er det fullt lov å drepe. Den får man ikke noe fratrekk i poeng fra å drepe. Hensikten er bare å drepe folk, fortsetter han, og trykker ivrig på joystick-en.

Sosionom og medieforsker Kåre T. Pettersen spiller her RoboCop 2-spillet på Amiga. Han peker og forklarer hvordan dreping gir poeng, og hvordan den røde brusboksen nederst til høyre trolig skal gi barn mer lyst på brus. 📸: NRK
Sosionom og medieforsker Kåre T. Pettersen spiller her RoboCop 2-spillet på Amiga. Han peker og forklarer hvordan dreping gir poeng, og hvordan den røde brusboksen nederst til høyre trolig skal gi barn mer lyst på brus. 📸: NRK Vis mer

Mens han er i gang tar han seg også tid til å konspirere litt om en rød brusboks nederst i høyre hjørne.

- Energimåleren i RoboCop-spillet er faktisk en engangsboks med brus. Den tror jeg er satt der for å påvirke brukerne av spillet til å kjøpe et bestemt brusmerke, forklarer Pettersen.

Det var ganske riktig produktplassering i spill på 90-tallet; for eksempel var TV-spillet Cool Spot fra 1993 en diger reklame for brusen 7 Up. Men vi finner ingenting som tyder på at Coca-Cola sponsa RoboCop-spill.

Lurer du på hvor blodig RoboCop-spillet var? Eller hvor fristende brusboksen var? Se selv:

RoboCop 2 på Amiga.Vis mer Vis mer

Lemmings får skryt 🚶

Dataspill fikk ikke bare kjeft i TV-programmet fra 1991. Pettersen viser mot slutten av programmet fram et spill han faktisk liker; Lemmings.

- Lemmings er kanskje et av de beste spillene jeg har sett, forteller han, og tar seg en runde på Amiga-en.

Spillet Lemmings får skryt for å ikke være voldelig. Og vi kan ikke annet enn å være enig i at Lemmings ganske riktig er ett av de beste spillene fra 90-tallet; uavhengig av hvor voldelig det er. 📸: NRK
Spillet Lemmings får skryt for å ikke være voldelig. Og vi kan ikke annet enn å være enig i at Lemmings ganske riktig er ett av de beste spillene fra 90-tallet; uavhengig av hvor voldelig det er. 📸: NRK Vis mer

- Dette er et spill for hele familien. Her er hensikten å løse problemer med bruk av forskjellige redskaper. Man blir ikke belønnet for å bruke vold. Man blir belønnet for å gjøre gode handlinger, på en måte; for å løse problemer.

Akkurat funksjonen for å sprenge alle Lemmings-figurene samtidig, i et fyrverkeri av blod og gørr, viser han ikke fram. Det var det gøyeste jeg visste om, husker jeg.