Microsoft i 1998: Windows 98, IE5 og PC-ens framtid

Siste nytt fra Build? Kjedelig. Siste nytt fra 1998? Gøy!

Sjekk ut samlinga mi av PC World Norge Ekpress fra 1998, da. Jeg visste jeg fikk bruk for dem før eller siden. 📸: Jørgen Jacbosen
Sjekk ut samlinga mi av PC World Norge Ekpress fra 1998, da. Jeg visste jeg fikk bruk for dem før eller siden. 📸: Jørgen Jacbosen Vis mer

Microsofts Build-konferanse ble avholdt denne uka i Washington State Convention Center i Seattle. kode24 var ikke tilstede.

Når sant skal sies, er vi under snittet opptatt av å dekke rene, internasjonale nyheter på kode24. Det gjør mange andre mye bedre enn oss allerede.

Det vi derimot liker, er å dekke gamle nyheter!

Så vi dro fram vår samling av PC World Norge Ekspress, den nå avdøde ukentlige nyhetsavisa til IDG-konsernet, fra 1998 - for å se hva Microsoft hadde å melde for 21 år siden.

Det var ikke småtteri, nemlig.

"Windows 98 er her!". 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
"Windows 98 er her!". 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#1: Windows 98-hyllest

Windows 98 kom ut i 1998. Ting var enklere før.

"Konklusjonen er klar: Dette har Microsoft virkelig fått til" skriver Arne Uppheim, og skryter blant annet av installasjonen og plug and play-nyhetene.

«Jeg fikk frigjort et par hundre megabyte med diskplass!»

Også nyhetsredaktør Toralv Østvang er strålende fornøyd, med operativsystemet som de ganske riktig kaller en oppusset versjon av Windows 95. Nå kunne man nemlig bruke FAT32-filsystemet, med voldsom effekt, ifølge Østvang:

"Installasjonen av Windows 98 og konverteringen til det nye filsystemet bidro faktisk til at jeg fikk frigjort et par hundre megabyte med diskplass".

Ikke nok med det:

"Min sære bærbare PC ble i sin tid levert med 26 driverdisketter i tillegg til Windows 95. Da jeg installerte Windows 98, trengte jeg ikke å benytte en eneste av disse tilleggsdiskettene".

"Microsoft glemte Norge". 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
"Microsoft glemte Norge". 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#2: Windows 98-trøbbel

Microsoft hadde skrytt mye av deres Windows Update under 98-lanseringen, som skulle gjøre det såre enkelt å holde maskinen sin oppdatert. Men om man brukte en norsk Windows 98-funksjon, var det verre.

"Under (...) Viktige Oppdateringer har det vært flere sikkerhetsoppdateringer, under Anbefalte Oppdateringer har Microsoft blant annet lagt ut DirectX 6.0 (...). Ingenting av dette vil du finne dersom du bruker norsk (...) Windows 98" skriver Espen Hult torsdag 5. november 1998.

Nordmenn fikk altså ikke oppdatert Windows-en sin gjennom Microsofts egne løsninger. Og PC World lurte naturlig nok på hvorfor. Men Microsoft ante ikke, og mente man bare kunne gå til Microsofts nettsider og finne filene der.

PC World mente dette var ekstremt mye mer tungvindt enn å bruke Windows Update, og i mellomtida lanserte Microsoft automatiske oppdateringer av Windows.

"Når denne løsningen vil være tilgjengelig for norske og nordiske Windows 98-brukere, våger vi ikke en gang å gjette på..." skrev Hult.

"Enklere med Explorer 5.0". 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
"Enklere med Explorer 5.0". 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#3: Internet Explorer 5

Windows 98 ble levert med Internet Explorer 4, men arbeidet med versjon 5 var allerede i full sving. Og PC World lot seg imponere.

«Ikke 100 prosent støtte for den komplette CSS-standarden ennå.»

De trekker blant annet fram:

  • "Autofylling av Web-adresser mens man skriver har fått en genial liten forbedring og samme funksjon virker nå også på WEb-skjermaer man fyller ut"
  • Man kan selv velge hva man vil installere. "Alt fra støtte for Java- og Dynamisk HTML, til ulike plug-ins og multimediestøtte, e-postklient og en rekke andre moduiler er valgfritt og kan skreddersys".
  • Støtten for webstandarder forbedres. "...ikke minst dynamisk HTML og Document Object Model (DOM). Den har også en rekke forbedringer innen style sheets (CSS), men likevel ikke 100 prosent støtte for den komplette CSS-standarden ennå".
"PC-en vil overleve" melder Bill Gates. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
"PC-en vil overleve" melder Bill Gates. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#4: Bill mener PC-er ikke dør

- PCen vil overleve! meldte Bill Gates på den nå nedlagte Comdex-messen i Las Vegas i november 1998, og på forsida av PC World Norge Ekspress.

Hvorfor noen skulle mene at PC-en skulle dø, spør du? Vi aner ikke. Det står det absolutt ingenting om i artikkelen.

Men Gates har i alle fall mange argumenter for at så ikke skal skje. For eksempel:

  • "PC-en kommer til å utvikle seg langt forbi hvilken som helst annen EDB-teknologi vi har sett til nå!" hevdet Gates, uten at vi helt vet hva slags annen teknologi han sammenlikner det med.
  • "Utviklingen vil samtidig føre til at PC-er etterhvert vil dukke opp i former og fasonger som vi ikke er i stand til å forestille oss nå. Et eksempel, ifølge Gates, er digital bøker" melder PC World. "Bill Gates hevdet forøvrig at neste generasjon eBooks, som de digitale bøkene begynner å bli kalt, vil bli basert på Windows CE".
  • Også kraften ville bli vanvittig, mente Bill Gates: "Fremtidens PC vil, ifølge Gates, ha mellom 1 og 64 prosessorer".
Håndholdte PC-er i 1998. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke
Håndholdte PC-er i 1998. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

#5: Håndholdt hodebry

Apropos framtidas PC-er og sånn, så dukket det opp en ny produktkategori i 1998: Håndholdte PC-er.

«I utgangspunktet må de nok anses som et forbrukerprodukt, som et motefenomen.»

Microsoft ga nemlig ut en "Handheld PC Professional Edition"-versjon av Windows CE-operativsystemet, som banet vei for disse bittesmå maskinene i business-sammenheng.

HP Jornada 820 var førstemann ut i den nye generasjonen, og kunne skryte av 1,1 kilo i vekt, en skjerm på 8,2 tommer med 640 x 480 piksler oppløsning og 16 MB RAM.

Men: IT-administratorene fryktet de nye, små beistene. Med en snittpris på over 57.000 kroner for å drifte én bedrifts-PC hvert år, ble spørsmålet hvordan IT-avdelingene skulle forholde seg til de små nykomlingene.

En analytiker i Gartner var klar i sin sak, og fikk rett i sin antakelse:

- I utgangspunktet må de nok anses som et forbrukerprodukt, som et motefenomen.