Hvorfor heter det Python?

Utvikler Guido Van Rossum fant det ikoniske navnet i et 20 år gammel manus.

Guido Van Rossum fant opp Python, som er oppkalt etter TV-serien med Monty Python. 📸: Daniel Stroud / CC BY-SA 4.0
Guido Van Rossum fant opp Python, som er oppkalt etter TV-serien med Monty Python. 📸: Daniel Stroud / CC BY-SA 4.0Vis mer

Jula 1989 satt den 33 år gamle nederlandske koderen Guido van Rossum hjemme og kjedet seg.

Forskningssenteret han jobbet for, det nasjonale senteret for matematikk og datavitenskap (CWI), var stengt hele romjula.

Guido kvernet hjernen etter et nytt prosjekt han kunne bygge på hjemme-datamaskinen sin.

Et programmeringsspråk, kanskje?

ABC funka ikke

Det var nok ikke tilfeldig at Guido så for seg et programmeringsspråk som hobbyprosjekt, jula 1989.

Som nyutdannet masterstudent fra universitetet i Amsterdam fikk han jobb ved forskningsinstituttet CWI på begynnelsen av 80-tallet. Der havnet han kjapt i prosjektet rundt programmeringspråket ABC.

Guido Van Rossum i 2006. 📸: Doc Searls / CC BY-SA 2.0
Guido Van Rossum i 2006. 📸: Doc Searls / CC BY-SA 2.0 Vis mer

ABC var et interninitiativ i CWI, og skulle være et høynivåspråk myntet på læring og prototyping. Språket var innovativt for sin tid, og brukte blant annet indentering til å markere kodeseksjoner. Det fulgte også et ledetekstprogram med – hvor man kunne skrive inn små kodesnutter direkte.

Høres kanskje kjent ut?

Dessverre for CWI sleit ABC-språket med store ulemper. Språket endte opp som en internutviklet monolitt, uten særlig god støtte for utvidelser eller tredjepartsbidrag. Det gjorde at språket ikke engang fikk støtte for å lese filer fra filsystemet.

- Språket ble aldri populært, og det fikk ikke noe særlig samfunn rundt seg. Kanskje var det forut for sin tid? Kanskje hadde det gått bedre om det kom ut etter at internett ble populært, forteller Guido til podcasten FLOSS Weekly.

«ABC ga meg nøkkel-inspirasjonen til språket. Amøbeprosjektet ga meg motivasjonen.»

Amøbe

Da ABC-prosjektet strandet i 1986 flyttet Guido over til et annet prosjekt hos CWI, kalt Amøbe. Amøbe var et distribuert mikrokjerne-operativsystem. Målet med prosjektet var å lage et timeshare-system hvor mange klienter kunne dele tid på en server.

Det var mens han jobbet på Amøbe-prosjektet at Guido satt hjemme midt i jula og prøvde å finne et prosjekt. Amøbe-prosjektet trengte et skriptespråk; et språk som var mindre tungvindt å bruke enn C, når man bare skulle lage små applikasjoner.

Guido tok inspirasjon fra hans tidligere erfaring med ABC-språket, og satt i gang.

- ABC ga meg nøkkelinspirasjonen til språket. Amøbeprosjektet ga meg motivasjonen, forteller Guido i en bloggpost.

Det flyvende sirkuset

Nå manglet Guido bare et navn til språkprosjektet sitt.

Tilfeldighetene skulle ha det til at 20 års-jubiléet for den første episoden av den legendariske TV-serien Monty Python's Flying Circus var i nettopp 1989.

Boken Monty Pythons Flying Circus: Just The Words var trolig inspirasjonen til at Guidos programmeringsspråk fikk navnet Python.
Boken Monty Pythons Flying Circus: Just The Words var trolig inspirasjonen til at Guidos programmeringsspråk fikk navnet Python. Vis mer

Jubiléet ble feiret med utgivelsen av boken Monty Pythons Flying Circus: Just The Words; en samling med manus fra serien.

Kanskje var det nettopp denne boken som lå under Guidos juletre – boka kom nemlig ut 5. oktober, akkurat i tide for julehandelen.

Og i en tidligere versjon av Pythons FAQ blir det nemlig forklart at Guido trengte et kort, unikt, og litt mystisk navn – og valgte Python etter å ha lest Monty Python-manusene.

Brukes i Norge

Guido tok de beste idéene fra ABC og la til støtte for utvidelser. Han endret fokuset fra undervisningformålet i ABC til fokus på profesjonelle utviklere, som brukte C fra før av. Vipps, så var Python født.

Etter å ha jobbet på språket som en del av Amøbe-prosjektet internt hos CWI, slapp Guido språket til allmennheten 20. februar 1991.

Språket ble umiddelbart populært, og samfunnet rundt Python kronet Guido til livstidsdiktator. En stund var han så sentral i Pythons fremdrift at folk var bekymret for å bruke språket. I frykt for hva som ville skje hvis Guido ble truffet av en buss.

Foreløpig har Guido heldigvis klart å unngå busskollisjoner. I juli 2018 trakk han seg riktignok som livstidsdiktator, og jobber nå for Dropbox.

Python lever dog videre i beste velgående. Github forteller i sin årlige rapport at Python er det tredje mest brukte språket blant deres brukere.

Forskningsinstituttet hvor Guido utviklet Python lister i dag språket som sin største oppfinnelse. Til og med Universitet i Oslo har byttet ut Java med Python i sitt introduksjonskurs til objektorientert programmering IN1000 – som også førte til at mange studenter oppga Python som språket sitt da kode24 møtte dem tidligere i år.

Ikke verst for et språk som én tilfeldig forsker i Nederland startet i romjulen på 80-tallet – fordi han kjedet seg.