Nylig kunne kode24 fortelle at både Universitetet i Oslo (UIO) og Universitetet i Bergen (UIB) har skrotet Java på deres grunnkurs i programmering.
- Da jeg brukte Java, hadde jeg i mange tilfeller en opplevelse av at språket arbeidet mot meg, fortalte faglærer for grunnkurset IN1000 på UIO, Geir Kjetil Sandve, til kode24.
Derfor skroter norske universiteter Java på grunnkurs
- Doblet min utviklingshastighet, forteller foreleser.
I Bergen og Oslo bruker studentene nå Python i sitt første fag om programmering.
Også Høyskolen Kristiania har siden 2001 brukt Java i grunnkurset sitt, kalt PGR102.
Men i fjor skrotet også denne skolen språket. Men ikke til fordel for Python, som de andre.
Høyskolen Kristiania valgte JavaScript.
Derfor valgte de JavaScript
- Javascript ble valgt fordi det er veldig relevant å kunne som en basis for alle våre seks spesialiseringer, forteller professor og studieprogramleder Tor-Morten Grønli ved Høyskolen Kristiania til kode24.
Grønli oppgir mange av de samme grunnene til å skrote Java som UIO og UIB: Enklere syntaks, enklere å sette opp og enklere å komme i gang. Som igjen gjør det enklere å undervise i det grunnkursene skal handle om: Grunnleggende prinsipper i programmering.
Men når det kommer til valget av JavaScript kontra Python, har det webfokuserte språket noen fordeler, mener han.
- Det er lettere å visualisere resultater, og kan dermed være mer motiverende for studenter å lære og lettere å forholde seg til, sier Grønli.
Ikke et web-kurs
kode24 spurte UIO og UIB hvorfor de ikke valgte JavaScript som sitt grunnkurs-språk.
- Hovedfokus i grunnkurset er å lære seg grunnleggende prinsipper for programmering, heller enn design av for eksempel websider, sa da faglærer Dag Haugland ved UIB.
Men selv om JavaScript lenge ble forbundet med kun frontend-utvikling, har språket fått stadig nye bruksområder. Og Grønli ved Høyskolen Kristiania påpeker at grunnkurset deres ikke er et frontend-studie.
«Språket i seg selv er ikke det viktigste.»
- Språket i seg selv er ikke det viktigste; det lages små programmer hvor vi gradvis introduserer behov for modularisering, effektivisering via løkker, valg, og så videre. Studentene lager i starten enkle programmer som henter input fra prompt, og skriver ut i console-vinduet, mens DOM-manipulering introduseres i slutten av emnet, forklarer professoren.
Og DOM-manipulasjonen, altså det å endre et HTML-dokument, læres ikke bort fordi studentene skal kunne webutvikling, men for å gi studentene noe mer visuelt å jobbe med enn konsoll-utskrifter.
Senere i studieløpet skal studentene lære for eksempel C, C++, C#, Java eller enda mer JavaScript, for å utvikle alt fra spill og apper til Linux-applikasjoner og enterprise-systemer.
Eleven Igor (14) ble sjokkert da ice ringte
Ga 14-åringen sommerjobb som Python-utvikler. - Vi ser helt klart verdien av å ta inn unge utviklere.
Får mye kritikk
Det er mange som har sterke meninger om JavaScript - ofte negative.
Det har ikke gått Grønli hus forbi, som har noen teorier om hvor kritikken kommer fra:
- JavaScript er et ganske fritt språk, som gjør det veldig enkelt å skrive veldig stygg kode, sier han til kode24.
Men Grønli mener dette endrer seg, nå som biblioteker og rammeverk preger JavaScript-utviklingen i stadig større grad - alle med sine sett regler og normer. Og uansett går ikke grunnkurset på Høyskolen Kristiania så dypt ned i materien at eventuelle svakheter i språket blir så aktuelt.
Det viktigste for Grønli er, som sagt, at studentene lærer grunnleggende ferdigheter innen programmering. Og som han sier:
- Det er alltid mange sterke stemmer, på kanten til religiøs overbevisning, hva gjelder programmeringsspråk eller rammeverk.
Emil (16): - Jeg har aldri hatt en skoletime om koding!
- Vi må lære mer om koding på skolen, skriver 16 år gamle Emil Lunde-Bakke, som er bekymra for framtida.