Første nyttårsdag våknet hver tredje nordmann opp i en ny kommune, og mange også i et nytt fylke. Fra og med januar 2020 har vi nemlig 11 fylker og 356 kommuner i Norge; ned fra 16 og 428.
Grunnen er kommune- og regionreformen, som sørget for sammenslåing av både kommuner og fylker, og dermed ga oss et helt nytt norgeskart. Mange av disse endringene slo til 1. januar 2020.
Enorme mengder data, som hvilken kommune en adresse tilhører og hvilket fylke kommunen ligger i, har dermed blitt helt feil over natta. Og en haug norske tjenester må oppdateres.
- Jeg vil vel si at denne reformen har tatt like mye hensyn til tekniske utfordringer som alle andre slike reformer. Altså ikke så veldig mye, sier teamleder Anette Svee Wilberg i Yr til kode24.
- Jeg har dessverre ingen tro på at kostnader knytta til slike endringer er en del av beslutningsgrunnlaget i forkant. Noe det nok burde være, selv om det neppe vil være utslagsgivende i beslutningsprosessen.
Yr ikke i mål ennå
Mange norske tjenester forteller nå brukerne sine at de er i gang med å oppdatere seg for det nye norgeskartet.
For eksempel forteller Yr i både apper og nettsider at alle steder skal få nye kommuner og fylker i løpet av januar, og Finn advarte om at det kunne "se litt kaotisk ut" da de rullet ut oppdateringen.
- Vi startet forberedelsene til regionreformen i høst, muligens rundt oktober/november. Vi er ikke i mål helt ennå, men det nærmer seg veldig, forteller Wilberg i Yr, som er glad for at reformen ble varslet om i god tid, og med god informasjon underveis.
For Yr sin del dreier det seg først og fremst om å oppdatere en database de kaller Stadnamn, som også brukes andres steder i NRK. Men nettsida Yr.no kjører en lokal kopi som også må oppdateres, og det hele blir litt mer komplisert enn som så.
- Samtidig er vi nok ganske heldige, på den måten at vi har vår egen stedsnavnsdatabase og ingen avhengigheter på stedsnavn utenfor oss selv. Altså vil ingen funksjonalitet brekke fordi vi ikke har oppdatert Stadnamn, sier Wilberg.
Kartverket brukte flere årsverk
Ikke alle har sine egne databaser med geografidata. For eksempel kan man bruke data fra matrikkelen og grunnboka til Kartverket - som naturlig nok har brukt mye tid på reformene, i flere år.
- I fjor brukte vi et sted mellom fire og fem årsverk med utviklerressurser på arbeidet med matrikkelen og grunnboka. I dette ligger det også beredskapsvakter i forbindelse med datakjøringene, da mye måtte prosesseres på natten, forteller seksjonsleder Erik Løvstakken i Kartverket til kode24.
Blant annet måtte flere millioner av objekter, som i eiendommer og adresser, flyttes fra gamle til nye kommuner. Og da dataen brukes av en mengde systemer, både offentlige og private, ble jobben ganske så komplisert.
Men Kartverket gjør sitt for at jobben for norske utviklere skal bli overkommelig, blant annet med en endringslogg-API, som skal ha fått over 100 millioner innslag den siste tida, og ved å tilby endringer forløpende i forkant av sammenslåingene.
- Å kunne se på framtidsdata, endre på parametre for reformene og se resultatet av dette fortløpende, var en stor hjelp, mener Løvstakken.
Geodata mener du må ta høyde for endringer
Selskapet Geodata lever utelukkende av å levere, nettopp, geografidata. Reformen kom derfor ikke som julekvelden på kjerringa for dem.
- Planleggingen har pågått i rundt et halvt år, mesteparten av konkrete tiltak ble gjort i november/desember 2019, og vi var i mål med det aller meste før jul, slik at nyttårsovergangen ble automatisk håndtert, forteller systemarkitekt Ottar Viken Valvåg i Geodata til kode24.
- I hvilken grad føler dere at reformene har tatt hensyn til den tekniske utfordringen det er med et nytt norgeskart?
- Det bør ikke være slik at tekniske utfordringer skal legge føringer for slike reformer. Hvis reformen har vært en teknisk utfordring, tyder det på at man har et systemdesign som ikke tar høyde for endringer, mener Valvåg.
Tips for å takle endringene
Arbeidet skal ha gått uten store problemer for Geodata, og Valvåg har noen tips til deg som skal dine egne systemer.
Blant annet:
- "Unngå hardkodede og statiske løsninger. Ta høyde for at verden endrer seg."
- "Ikke legg semantikk inn i ID-ene. I forbindelse med kommunereformen måtte alle kommuner endre kommunenummer fordi det er en forventning om at de to første sifferene i kommuenummeret skal tilsvare fylkesnummeret. På samme måte benyttes kombinasjonen kommunenummer/gårdsnummer/bruksnummer som eiendomsidentifikator i mange sammenhenger selv om matrikkelen inneholder unike identer for adresser, eiendommer og bruksenheter som heller kunne vært brukt og som ikke endrer seg i forbindelse med reformen."
- "Benytt geografi, ikke egenskaper, som fasit for stedfesting. Våre datasett er stedfestet med nøyaktige koordinater, så i stedet for å være avhengig av adresseegenskaper eller liknende til å finne ut hvor ting er og hvor de hører hjemme, har vi allerede fasit i form av koordinat. Ved geografisk kobling mot oppdaterte kommunekartlag har man automatisk kontroll på hvor ting hører hjemme uten å måtte ty til egenskaps-mappinger eller andre triks. På samme måte kan vi uten problemer produsere demografisk statistikk for Norge inndelt i kommuner anno 2020, selv om kildedataene for statistikken kan være en kombinasjon av skattetall for 2018, SSB-statistikk for 2019 og resultater fra forrige folketelling i 2011."
- "Bruk data og tjenester fra aktører som har kompetanse på de underliggende dataene."
Har du opplevd problemer rundt det nye norgeskartet du vil dele? Ikke nøl med å sende meg en epost ved å trykke på navnet mitt øverst, eller legge igjen en kommentar! 👋
Advarer utviklere: Frykter Y2K-bug om sommertid forsvinner
IKT-Norge ber alle norske utviklere forberede seg. - Det kan bli store problemer, advarer Torgeir Waterhouse.