Hver tredje kvalifiserte søker til norske IKT-studier er i år en kvinne.
- Én av tre er helt klart en god begynnelse, sier utvikleren Patricia Aas til kode24.
- Men jeg ser ingen grunn til at kvinnenandelen ikke skulle være på rundt 50 prosent, fortsetter hun.
Slik økte vi kvinneandelen blant utviklerne
Kan vi være på vei dit? kode24 har fått tall fra Samordna opptak for de siste 15 årene, og kan blant annet vise deg hvordan jentene begynner å ta innpå gutta på norske kodestudier.
Men noen 50/50-fordeling ser vi neppe med det første.
Opp og ned
Tallene vi har fått viser kvalifiserte søkerne, i tillegg til de som har fått tilbud om studieplass. Hvor mange som faktisk takker ja, vet man ikke ennå. Slik har utviklingen vært siden 2005:
Grafene våre viser blant annet at:
- Kvinneandelen blant de kvalifiserte søkerne gikk både opp og ned fra 2005 til 2016. For eksempel var faktisk kvinneandelen høyere i 2006 (31 prosent) enn i 2016 (27 prosent).
- Siden den gang har kvinneandelen vokst jevnt. Fra å ligge jevnt på rundt 27 prosent i perioden 2010 til 2016, til over 33 prosent i år. Så høyt har det aldri vært.
- Kvinneandelen blant de som får tilbud om studieplass har har også utviklet seg både negativt og positivt i mange år, fram til 2012. Siden den gang har den vokst, til rekordhøye 29 prosent i år.
- Økningen har i flere år vært høyere blant kvinner enn menn, også i år. Mannlige søkere økte med bare rundt 2 prosent, mens kvinnelige søkere økte med 13 prosent. Jentene er med andre ord i ferd med å ta innpå gutta.
- Men økningen har falt de siste tre åra, både for kvinner og menn.
Savner flere kvinnelige kolleger
- Det er trist at vi ikke har kommet lengre, synes Patricia Aas.
Hun driver sitt eget firma, TurtleSec, og er en ivrig kurs- og foredragsholder i det norske utviklermiljøet. Aas engasjerer seg også i likestillingsspørsmål, blant annet gjennom kritikk av det hun mener er for stort fokus på ledelse, heller enn det tekniske, for ODA-prisenene.
Og da hun var Ukas Koder på kode24, fortalte Aas at hun som kvinne "alltid måtte bevise at jeg kan det jeg driver med, å være kontinuerlig undervurdert eller oversett".
- Det jeg ser, er at innen felt det er fokus på på universitetene, så er kvinneandelen høyere. Men jo mer nisje, jo færre kvinner, sier Aas til kode24.
- I mitt felt, C++-programmering, er det nesten ingen kvinner, kanskje 1 til 2 prosent. Innen Java i Oslo, vil jeg gjette på cirka 20 til 25 prosent. Mens i noen felt ser vi mange kvinner, for eksempel innen interaksjons-design; der er nok kvinner i flertall i dag.
Etterlyser koding i skolen
- Det er først de siste fire-fem årene at kvinneandelen virkelig har skutt fart. Gjør du deg noen tanker om hvorfor det er slik?
- Det har jo definitivt blitt mer fokus på dette, men jeg tror også at det har hjulpet at populariteten på IKT-studier har økt generelt. IT er jo i vinden, "det kule folk holder på med", svarer utvikleren Ingvild Indrebø i Confrere - også hun engasjert for mangfold.
Emil (16):
- Jeg har aldri hatt en skoletime om koding!
Aas tror mer fokus på IT i skolen kan ha bidratt. Og at enda mer IT på skolen er en av løsningene for å få kvinneandelen enda høyere.
- Og da mener jeg ikke hvordan du bruker Word, da mener jeg hvordan du lager Word. Vi burde bruke koding i flere fag, som Linda Sandvik sier: "Not Learning to Code, but Coding to Learn", fortsetter Aas, og gir noen eksempler:
- Lær matematikk ved å kode operasjonene, lær naturvitenskap ved å skripte data prosesseringen, lær historie ved å bruke datavisualisering for å utforske data.
Frykter diskriminering
Som nevnt vet vi ennå ikke hvor mange kvinner som vil takke ja til et IKT-studie. Heller ikke hvor mange som vil fullføre. Indrebø tror det er her utfordringen vil ligge framover.
- Nå har vi klart å øke andelen. Så spørs det om de vil trives, sier Indrebø til kode24.
- Hvorfor er det viktig med større kjønnsbalanse blant norske utviklere?
- Siden IT-systemer i dag styrer livene til alle, på flere og flere måter, så er det viktigere enn noensinne at vi har folk fra alle grupper i samfunnet tilstede der ting lages. Vi risikerer at vi fortsetter å lage ting som ikke passer til alle eller enda verre ting som diskriminerer mot eller undertrykker folk, svarer Aas.
Hun trekker fram eksempler som tegnsett som bare fungerer for engelsk, og ansiktsgjenkjenning som ikke fungerer for mørk hud.
- Dette er ikke bare et problem i IT, men jo mer datamaskiner står sentralt i avgjørelser, jo mer vil perspektivene til de som bygger ting farge de avgjørelsene, sier Aas.
- Etikk, menneskesyn og representasjon har aldri vært mer kritisk.
- Som kvinne har det vært slitsomt å alltid måtte bevise at jeg kan det jeg driver med
Patricia Aas brenner for mangfold blant utviklere. Og sikkerhet i C++.