Hvem eier koden du skriver på fritida?

- Vi må snakke om juridisk eierskap til kode som skrives på fritiden, mener ShiftX, som har innført Githubs BEIPA.

Kommunikasjonsansvarlig Are W. Sandvik og tech lead Jarand Millet i ShiftX forteller hvordan de har løst eierskapet til koden deres ansatte skriver på fritida. 📸: Privat
Kommunikasjonsansvarlig Are W. Sandvik og tech lead Jarand Millet i ShiftX forteller hvordan de har løst eierskapet til koden deres ansatte skriver på fritida. 📸: Privat Vis mer

Vi leste med stor nysgjerrighet kode24-saken "Eier jobben det du koder på fritida?" for en tid tilbake. Bare tanken på at noe man lager på fritida skal tilfalle arbeidsgiver satte sinnene i kok, våre og.

Klisjeen (som sikkert har litt rot i virkeligheten?) sier at utviklere er av yrkesgruppene som bruker aller mest fritid på å bli bedre i jobben sin.

Selvfølgelig fordi mange av oss synes det er gøy og kanskje har lyst til å sjekke ut nye teknologier vi ikke holder på med på jobb.

Men satt på spissen holder vi på med faglig utvikling på fritida uten å få betalt, mens vi, i ytterste konsekvens (for dem som hadde disse klausulene i sine arbeidskontrakter), lager noe arbeidsplassen tar eierskap over.

Her er det noe som skurrer.

«Vi mistenker at lovverket henger etter her.»

Gammelt lovverk

Nå er ikke vi jurister, og vi har heller ikke sett kontraktene med klausulene som sier at arbeidsgiver eier «…oppfinnelser som arbeidstakeren måtte gjøre mens arbeidstakeren er ansatt hos arbeidsgiveren.»

Men vi mistenker at lovverket henger etter her.

Som en av «de berørte» kommenterte inne på den lukka gruppa kode24-klubben: «Jeg har en slik klausul i min kontrakt. Det refereres til Arbeidstakeroppfinnelsesloven av 17. April 1970 nr. 21 og Åndsverkloven av 12. Mai 1961 nr. 2 paragraf 39. Så skikkelig up to date.»

Bransjen trenger å diskutere og gå opp nyanser for hva som bør være rettferdig og ålreit praksis.

Githubs BEIPA

Vi i ShiftX har latt oss inspirere av Githubs Balanced Employee Intellectual Property Agreement (BEIPA) når vi skriver avtaler med våre ansatte.

Den sier at:

“The company gets exclusive control of IP created in the scope of an employee's job. The employee maintains exclusive control of IP created outside of their job and not related to the company's business… A company using BEIPA doesn't try to claim control of an employee's free time knowledge production, nor does it try to extend company control past the period of employment. Think of BEIPA as a commitment to employee autonomy and "work-life balance" – for the mind.”

Skulle bare mangle, tenker vi.

«Det er veldig kjipt å finne ut i etterkant at det egentlig er jobben din som eier det du har laget.»

Går i riktig retning

Siden Github publiserte første versjon i 2017, kom de med en ny, oppdatert versjon av BEIPA i desember 2020.

Mike Linksvayer, Githubs policy-direktør, skriver at det går i riktig retning, og at stadig flere utviklere er bevisste sine rettigheter på immateriell eiendom:

45 prosent av utviklerne visste i siste undersøkelse gjort av Github at de kunne bidra på open source-prosjekter på fritida uten å spørre sjefen, mot 30 prosent ti år tidligere.

Den nye, oppdaterte versjonen av BEIPA tar også høyde for rettigheter rundt kode som er relatert til arbeidsområdet hvor du er ansatt, men hvor du har gjort koden på fritida, hvor Linksvayer skriver:

“... the employee owns such IP [IP created outside of an employee’s scope of work, but related to an employer’s business] while the employer gets an unlimited license to use it – aligning incentives to be creative and increasing certainty for both parties.”

Det er også greit å ikke kode på fritida!

Vi hører gjerne hvordan utviklere har det på norske arbeidsplasser i dag, om dette er noe dere diskuterer åpent, og hva dere synes om Githubs BEIPA 2.0.

Og mens vi er inne kutymen i bransjen, la oss i det hele tatt slutte å spørre om hvilke ting jobbsøkende teknologer lager på fritida.

Det er fullt mulig å være en strålende utvikler uten å skrive en linje kode når man er ferdig på jobb, enten man liker å ri på hest, se fotball, eller leke med barna sine. Så gjør vi presset på at man hver våkne time skal trenge å lære seg ny teknologi litt mindre.

Men om du som ansatt teknolog først skal skrive kode på fritida, og bidra på øl-appen du alltid har drømt om, eller oppslagstavla for forsvunne husdyr, bør du fortsatt huske å sjekke de eventuelle klausulene i kontrakten din, eller ta en prat med sjefen din.

Det er veldig kjipt å finne ut i etterkant at det egentlig er jobben din som eier det du har laget.