Har du vært i Oslo den siste tida, har du kanskje sett det digre teltet på Youngstorget, og lurt på hva det handla om.
Det handla om konferansen Y, arrangert av Netlife. Og konferansen handla om "design, tech and innovation", altså ikke koding i seg selv, men ting utviklere må forholde seg til, likevel.
Arbeidsmetodikk, blant annet. Som ikke er så kjedelig som det høres ut som.
kode24 satt seg ned for å høre hvordan Ruter, Kolonial.no, Kindly og Oslo Origo får til å dra i samme retning med tonnevis av utviklere.
#1: Vit hva du skal
Alle var opptatt av å først sette seg tydelige mål om hva man skal løse, men ikke hvordan man skal løse det.
Det beste eksempelet var kanskje Oslo kommunes digitaliseringsprosjekt Oslo Origo, og deres Tim. Tim starta som en tegnefilm, med en framtidsvisjon om Oslo-borgeren Tim og hvordan han løste hverdagslige problemer med kommunens tjenester.
Jørgen (36) og Ella (1) tester JavaZone 2019
God frukt og gøy ballbinge, men litt sterke pølser.
Siden har Tim blitt en maskott og rød tråd gjennom hele Origo-prosjektet, med "Tim Talks", utkledning og nye tegnefilmer på vei. Alt utviklerne gjør, gjør de for at Oslo-borgerne skal kunne leve slik Tim lever.
- Alle i kommunen begynte å bruke Tim for å forklare hva vi gjorde, fortalte Maren Volsdal Skirbekk og Kristin Juland Møller i Oslo Origo fra scenen.
- Kommunen jobber i siloer, mens Tim lever horisontalt. Vi kan ikke fortsette å levere tjenester på den måten vi gjør i dag, og den beste måten å illustrere dette på var med Tim. Tim forklarer hvordan kommunen fungerer i dag, og hva vi må endre.
#2: Vit hva du ikke skal
Har du ikke uendelige ressurser, må du prioritere. Som i praksis betyr å velge hva man skal gjøre, og hva man ikke skal gjøre.
Tidligere leder for nye kundetjenester hos Ruter, Beth Stensen, kom med et godt eksempel fra kollektivgiganten. Hun kom inn etter Flexus-skandalen, og fikk definert målet til Ruter som å hjelpe folk med å komme seg dit de skulle i hverdagen.
Ruter-apper og reiseplanleggeren på nett var åpenbare deler av løsningen, og de tok enkle grep som å fokusere mer på sistnevnte på ruter.no. Etterhvert ble gammeldagse rutetabeller i PDF-format, som de også brukte tid på å vedlikeholde, mindre viktig.
- Selve bibelen for offentlig transport, det var en massiv greie. Verdens lengste liste av løgner, men det var mye stolthet i den, fortalte Stensen, til latter fra salen.
- Det var masse stress i organisasjonen, men vi gjorde det på en måte som var bra både for oss og folk der ute, for vi hadde alternativer. Og vi fikk nærmest ingen reaksjoner på det. Man må stoppe å gjøre ting man alltid har gjort, på måter man alltid har gjort dem.
#3: Samarbeid gjennom åpenhet
Kolonial.no bygger det meste selv, alt fra selve nettbutikken til lagersystemene, og starta med bare ti stykker. Siden har de vokst, og gått fra ett team til mange.
- Før kunne vi bare møtes til lunsj og bli enige om en ny kurs. Nå er det vanskeligere, sa produktsjef Espen Sundve i Kolonial.no fra scenen.
Hvorfor har vi egentlig standup?
- Ingen tvil om at det syndes mye mot det daglige møtet.
I tillegg til det vanlige, som å sette seg felles mål og måter å måle hvorvidt man når målene, satser de hardt på åpenhet.
- Vi har månedlige allmøter, statusoppdateringer og alt slikt. Men vi prøver å skape en omgivelsesbevissthet; at folk skal vite hva andre gjør uten å oppsøke dem. Men vi har ikke nevrale implantater, vi er ikke der ennå, fortalte Sundve.
Derimot løser de det blant annet med samarbeidsverktøyet Quip, som han beskriver som "GitHub for alle andre enn utviklere". Der skriver de blant annet ned alle møtereferater, med alle avgjørelser som tas, slik at alle kan holde seg oppdatert. Altså uavhengig av hvilket team de jobber i.
- Å få flere team til å jobbe mot samme mål er vanskelig, innrømmet Sundve.
#4: Prat med brukerne
For å vite hva det neste du skal løse er, må du snakke med de du løser problemer for - også etter du har lansert den første løsningen. Det har medgrunderen bak chatbot-selskapet Kindly (tidligere Convertelligence), Arash Saidi, erfart.
Kindly leverer chatbot-teknologi til Norwegian, og robotene tar seg av rundt hver femte melding til flyselskapet; rundt 800.000 meldinger i måneden. De bestemte seg for å snakke med dem som faktisk bruker systemet deres, altså ikke sjefene, og ble overraska.
«De brukte API-et vårt og henta ut meldingene til et Excel-skjema.»
- Det viste seg at de ikke brukte vår frontend i det hele tatt. De brukte API-et vårt og henta ut meldingene til et Excel-skjema, fortalte Saidi.
En av grunnene var at meldingene kom så raskt at brukergrensesnittet til Kindly ikke fungerte spesielt godt. En ny "vis nye meldinger"-knapp løste problemet, men Norwegian brukte fortsatt Excel.
- Det viste seg at Norwegian gikk gjennom alle meldinger, én etter én, og noterte seg om botten hadde svart riktig, fortalte Saidi.
Og først da Kindly også lagde en løsning for dette, kunne flyselskapet bruke løsningen slik den var tiltenkt. Som Saidi sa:
- Dette er grunnen til at vi prater med kundene våre.
Slik flytter Lånekassen til Azure
24 utviklere skal flytte gigantsystemet fra Basefarm til Microsoft. - Det er fortsatt mye usikkerhet.