Mandag lanserte VG sin nye chatbot på forsida av nettavisen: «heiVG».
Det varte ikke lenge før de første kritiske røstene meldte seg, som reagerte på at avisa serverte dem regelrette faktafeil.
– Det tok meg sju minutter å få VGs AI-chatbot til å gi meg et kategorisk usant svar, noen bedre? meldte den anonyme mediekritikeren som går under navnet «Doremus Schafer» på Bluesky.
Skal gjøre det lett for lesere
Tjenesten «heiVG» er basert på OpenAIs GPT4-modell. I tillegg har den tilgang på VGs egne innholdskilder og arkiver. Planen er å legge til flere relevante VG- og Schibsted-kilder.
– VG ønsker å gjøre det enklere for lesere å bruke AI for å finne svar på konkrete spørsmål, både innen nyheter og mer hverdagslige temaer, sier Marcus Husby, redaksjonssjef for AI i VG, til kode24.
Han forklarer at løsningen er tenkt å gjøre informasjon mer tilgjengelig og lettere å forstå enn det som er mulig å få til i en tradisjonell artikkel.
– Vår ambisjon er at heiVG skal bli en naturlig og integrert del av VG-opplevelsen, fortsetter han.
VG-eier Schibsted har tidligere fått kritikk for avtalen de har inngått med OpenAI, blant annet fordi det vil kunne gi et uklart skille mellom journalistikk og annet innhold.
Kritisk til Shibsteds avtale med OpenAI – frykter uklart skille
Mister redaksjonelt ansvar
En annen forskjell på heiVG og en vanlig artikkel, er at svarene i chatboten er ikke-redaksjonelle.
– Det betyr at svarene du får ikke er kontrollert av en journalist i VG, forklarer Husby.
De fleste faste lesere av kode24 er nok allerede kjent med at dette åpner for en god del potensielt uheldige utslag, ved at AI-en kan «hallusinere» for å gi deg et svar.
Konsekvensen av at svarene da ikke blir kontrollert, er at feilene ikke fanges opp før det når leseren. Dermed forsvinner en sikkerhetsventil.
– Jeg har jo ikke nødvendigvis all verdens høye tanker om medias evne til å kvalitetssikre det som de faktisk skriver selv, men i disse tilfellene er det da i det minste et redaksjonelt ansvar i bunn, som i hvert fall i teorien kan stilles til ansvar for feil, sier «Doremus Schafer» til kode24.
ChatGPT mente Arve drepte sønnene sine – klager inn saken
Frykter bruk som oppslagsverk
Gjennom en rekke innlegg på Bluesky har «Schafer» vist til feil i svarene til chatboten, blant annet når det gjelder bruk av tvang innen psykisk helsevern.
Schafer tror mange vil oppfatte det som at tjenesten kan brukes som et seriøst oppslagsverk.
– Det er dessverre helt åpenbart, både ut fra mediedekningen og ved å bare kikke rundt i sosiale medier. Altfor mange tar fortsatt de svarene som AI gir for god fisk, uten å gjøre den nødvendige jobben for å sjekke dem, sier han.
Det tok meg 7 minutter å få VGs KI-chatbot til å gi meg et kategorisk usant svar, noen bedre? (HeiVGs usannheter til venstre, korrekt fasit fra www.helsedirektoratet.no/rundskriv/ps... til høyre, fotnoter i alt-tekst.)
— Doremus Schafer (@doremus-schafer.bsky.social) May 5, 2025 at 10:47 AM
[image or embed]
Ingen disclaimer
Det er på lanseringsdagen ingen tydelig advarsel om at svarene fra heiVG kan være feil. Dette må du klikke deg videre inn i en artikkel med spørsmål og svar, som er lenket inn i boten, forklarer Husby.
– Tjenesten er i en testfase, og vi er åpne om at den kan inneholde feil, sier han til kode24.
På spørsmål om fraværet av disclaimeren på selve chatsiden, svarer Husby at de må vurdere nærmere om boten også må merkes tydeligere.
– Hvis du har et spesifikt spørsmål til VG er det best å kontakte VGs redaksjon. Du kan enkelt kontakte journalister ved å trykke på navnet i artikler og sende en e-post, forteller Husby.
«Hvis du har et spesifikt spørsmål til VG er det best å kontakte VGs redaksjon.»
«Ensidig og ukritisk»
Schafer anerkjenner også at merknaden finnes inne på spørsmål og svar-siden, men påpeker at dette ikke kommer fram fra pressemeldinga fra VG.
Den beskriver han som «en ensidig og ukritisk fremsnakking av chatbotens angivelige muligheter til å levere "raske, pålitelige svar" til leserne».
– Da kan de selvsagt ikke lene seg på en forutsetning om at leserne skal anvende sunn og nødvendig skepsis, når både deres egen presentasjon og all mulig empiri tilsier at det ikke kommer til å skje, sier Schafer.
– Jeg opplever AI som bare marginalt nyttig
«Svekker troverdighet»
Også andre samfunnsdebattanter reagerer.
Kommentatoren Magnus Forsberg peker blant annet på at boten henviser til debattforumet freak.no, når den får svar av juridisk art:
Jeg personlig syns det er et veldig godt tegn at VGs språkmodell lener seg på kilden "freak dått no" når man stiller den juridiske spørsmål.
— Forsberg™ (@magnusforsberg.no) May 5, 2025 at 1:20 PM
[image or embed]
«Schafer» mener dette vil kunne føre til at folk nå vil gå rundt og si at «jeg har lest dette på VG», samtidig som VG allerede har fraskrevet seg ansvaret ved å stemple innholdet som ikke-redaksjonelt.
Dette vil svekke VGs troverdighet, mener han.
– De uthuler sin egen troverdighet ved å låne ut sin merkevare til en tjeneste, som riktignok har reell nytteverdi hvis den anvendes riktig, men som er systemisk og uunngåelig upålitelig som kilde til faktainformasjon, mener «Schafer».
