Vanskelig å være anonym på nett med nye aldersgrenser
Innføres en aldersgrense for sosiale medier på 15 år, så kan man miste muligheten til å være anonym på nettet, påpeker eksperter.
Lovforslaget om å endre aldersgrensen på sosiale medier fra 13 til 15 år har vært ute på høring. Det har kommet over 8.000 høringssvar med innvendinger for og i mot lovendringen.
– Vi mener at dette forslaget bommer på hva man prøver å løse, sier styremedlem Tom Fredrik Blenning i Elektronisk Forpost Norge til kode24.
Han er en av dem som har sendt inn et langt høringssvar på forslaget, og er kritisk til at man blant annet ikke vil kunne være anonym på nettet lenger dersom loven endres.
Kun fire ganger tidligere har en høring fått flere svar.
– Det er et enormt engasjement, uttalte barne- og familieminister Lene Vågslid i en pressemelding forrige uke.
– Påvirker ytringsfriheten
Regjeringen har foreslått at eierne av sosiale medier-plattformer skal gjøres ansvarlige for å iverksette effektiv aldersverifisering på plattormene.
Altså at alle som registrer seg på én eller annen måte må bevise at de er gamle nok, ved å identifisere seg.
Regjeringen har helt konkret sendt to lovforslag ut på høring:
- Det ene er en ny lov om aldersgrenser for bruk av sosiale medier, som foreslår en absolutt aldersgrense på 15 år.
- Det andre er et forslag om endringer i personopplysningsloven, som innebærer at aldersgrensen økes fra 13 til 15 år for når barn selv kan samtykke til behandling av personopplysninger. Slike opplysninger samles inn når man oppretter bruker i sosiale medier.
Vanskelig å være anonym
Blenning tror at aldersverifisering i sosiale medier kan føre til store utfordringer.
Det vil blant annet påvirke ytringsfriheten vi har i Norge, fordi det i praksis ikke vil være mulig å være anonym på de sosiale mediene hvor man må verifisere seg.
– Å kunne ytre seg anonymt er en viktig del av den norske debatten.
– Et fungerende system for anonym bruk med aldersgrenser er i teorien mulig, men det kan i praksis svært vanskelig å gjennomføre uten å bryte med grunnleggende prinsipper for personvern og ytringsfrihet, sier Blenning til kode24.
Han understreker at det selvfølgelig også negative sider ved at man kan være anonym på nettet. Men mener at dette ikke veier godt nok opp.
– Motforestillingen er selvfølgelig at man har noen som bruker anonymiteten for å gjøre ulovlige handlinger. Men vi mener at man må kunne beskytte kilder og la folk kunne være anonyme i forum på nett.
Unntak for meldingstjenester
Lovendringen vil ramme sosiale medier-plattformer som Facebook, Instagram og X, som kjennetegnes ved at de lar brukerne opprette en offentlig personlig profil, lar brukerne knytte seg sammen i nettverk, og lagrer og formidler innhold som brukerne laster opp, uten redaksjonell kontroll, skriver regjeringen.
Det foreslås unntak for tjenester som hovedsakelig brukes til kjøp og salg av varer og tjenester, tjenester som i hovedsak formidler bolig- eller stillingsannonser og dataspill.
Det blir også unntak for meldingstjenester. Blant annet kan dette innebære Snapchat, som mange mener vil være uheldig.
Vil vi skal vente på EU
Datatilsynet påpeker at dersom man innfører krav om aldersverifisering, må alle verifisere seg for å vise til at de er over 15 år.
Datatilsynet er ikke negative til verifiseringen i seg selv, men mener det må gjøres trygt. Å verifisere seg på nett har en rekke personvernkonsekvenser, fordi dagens aldersverifiseringsløsninger ikke nødvendigvis ivaretar personvernet.
– Vi mener at man kan gå videre med en aldersgrense nå, men at kravene til aldersverifisering bør utredes mer før de innføres, sier Tobias Judin i Datatilsynet.
EU holder på å utvikle en aldersverifiseringsløsning som han sier vil være både effektiv og personvernvennlig, og som ikke vil innebære at identiteten vår deles med sosiale medier eller tredjeparter.
– Denne kan det være verdt å vente på. Hvis den nye loven skal lykkes med å ivareta både barn og voksnes rettigheter, må vi få det til riktig fra starten av, legger han til.
Men full anonymitet blir likevel borte.
Lovfestet i Australia
For ett år siden ble det i Australia lovfestet et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år. Lovendringen gjør det ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale medier som Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram.
Men den nye lovendringen i Australia er ikke like streng som den som foreslås i Norge. Den krever ikke at man må verifisere alderen sin. Selskaper har derimot kun ansvar for å forhindre at mindreårige folk har kontoer. Og de ulike sosiale mediene kan bøtelegges for store summer.
Det er pålagt med ikke-inngripende løsninger – det vil for eksempel si løsninger der atferd analyses med kunstig intelligens for å «anslå» alderen til brukerne.
Den nye loven i Austrulia trer i kraft 10. desember 2025.
– Vi ønsker at australske barn skal ha en barndom, og vi vil at foreldrene deres vet at staten «backer» dem, sa statsminister Anthony Albanese i 2024.
– Vi er klar over at noen barn vil finne utveier, men vi ønsker at tek-selskapene skal rydde opp, sa han videre.
Eier av X, Elon Musk er blant tek-ledere, som har kritisert loven på sin egen plattform X. Han mener det er en «Et forsøk på å kontrollere tilgangen til internett gjennom bakdøra».
