Mange bekymret over 15-årsgrense for sosiale medier
Har fått et ras av høringssvar, blant annet bekymringer rundt personvernet fra Datatilsynet.
Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet foreslår at barn under 15 år ikke skal bruke sosiale medier.
Fristen for høringen er ikke før 7. oktober, men allerede har nesten 2.300 levert sine høringssvar.
Samtidig har også Helsedirektoratet en høring om skjermbruk blant barn, unge og foresatte. Her er høringsfristen 5. oktober.
Direktoratet har bedt om at også foreldre og befolkningen ellers svarer. Overveldende 2.500 høringssvar er kommet inn så langt.
Tek-giganter
I juli ble det kjent at regjeringen foreslår at barn under 15 år ikke skal bruke sosiale medier. Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) er overveldet over engasjementet.
– Dette er veldig gøy å se, og det bekrefter at dette er et tema som engasjerer sterkt. Jeg tror veldig mange foreldre og voksne som jobber med barn, deler en stor bekymring over hvordan algoritmer og store teknologiselskaper har fått styre hverdagen til barna våre, uten at de har blitt tilstrekkelig beskyttet mot de negative konsekvensene dette kan ha, sier barne- og familieministeren.
Nå lover hun at man skal gå grundig gjennom alle høringsinnspillene. Det gjelder både det juridiske og teknologiske, og så blir det spennende å se hva innspillene sier om selve loven om aldersgrense.
– Å sikre barn og unge en trygg digital oppvekst er en av vår tids største sosiale og kulturelle utfordringer. Dette ansvaret kan vi ikke legge på den enkelte forelder alene.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sa i juli at man må finne ut hvordan man skal kunne håndheve aldersgrensen. Hun mener det krever teknologisk nybrottsarbeid. Derfor følger regjeringen spent med på hva andre land finner på, og samtidig må tek-selskapene være med på dette.
I dag er aldersgrensen 13 år hvis man vil bruke tjenester som Snapchat, Tiktok, Instagram og Facebook. Man trenger ikke tillatelse fra foreldre.
Null skjerm for toåringer
I Helsedirektoratets nye forslaget til skjermråd for barn og unge, foreslås det at:
- Barn under to år skal unngå skjerm.
- Deretter anbefaler de mellom en halv og en hel time for de mellom to go fem år, og én til halvannen time for dem mellom seks og tolv år.
- For de eldste barna, mellom 13 og 18 år, anbefales det at skjermbruk bør begrenses til inntil tre timer. Det gjelder bruk på fritiden.
Forslaget om skjermbruk for barn vekker stor interesse. Fram til onsdag ettermiddag hadde Helsedirektoratet mottatt nærmere 2500 høringssvar.
– Det er tydelig at skjermrådene engasjerer bredt, og vi setter stor pris på det sterke engasjementet. Arbeidsgruppen er nå i gang med å gjennomgå og vurdere alle høringsinnspill som kom inn innen fristen. Vi håper å kunne ferdigstille og publisere de endelige rådene innen desember, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.
Alle høringsinnspill publiseres på helsedirektoratet.no så fort det er mulig etter at høringsfristen går ut søndag.
Dermed er det fortsatt åpent for alle som vil si sin mening om de to høringene. Mange av svarene så langt er fra private personer. En stor gruppe av svarene er hentet fra kampanjen til Smarttelefonfri. I mange av svarene kjenner man igjen teksten: Vent med smarttelefon til etter barneskolen og vent med sosiale medier til etter ungdomsskolen.
Bekymret for personvern
Svarene viser også at mange er bekymret for sikkerheten hvis man innfører en ID-løsning for aldersverifisering.
Personvernet vil være utsatt, og sensitive personopplysninger kan samles på et sted, påpeker flere av høringssvarene.
Datatilsynet støtter intensjonen bak forslaget. Det har imidlertid vært et krevende forslag å ta stilling til, ifølge direktør i Datatilsynet Line Coll.
– Hensynet bak forslaget om å beskytte barn er svært viktig. Samtidig er forslaget til krav om aldersverifisering ment å innebære at alle som bruker sosiale medier, må verifisere sin alder for å få tilgang til tjenestene. Dette er et inngrep i personvernet til alle som bruker sosiale medier – ikke bare barn, sier hun.
Tilsynet mener at konsekvensene ved aldersverifisering ikke er godt nok utredet. Det gjelder både hvordan dette påvirker personvernet og hvilke tekniske løsninger som eventuelt oppfyller kravene i forslaget.
Datatilsynet anbefaler derfor at forslaget til krav om aldersverifisering utredes ytterligere.
– Vi mener også at departementene bør vurdere å innføre en lovfestet aldersgrense for sosiale medier før et eventuelt krav om aldersverifisering. Da vil vi kunne se effekten av aldersgrensen før det innføres mer inngripende tiltak som krav om aldersverifisering, sier Coll.
Unge: – For strengt
Blant organisasjonene som har svart, finner man Forbrukertilsynet, Helsesykepleierne, Norsk forening for allmennmedisin, Språkrådet og Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.
Sentralt Ungdomsråd i Oslo, et rådgivende organ for Oslos byråd og bystyret som representerer ungdommene, er todelt i sitt svar.
– Rådet er noe splittet i meningen om hvorvidt en aldersgrense er positiv eller negativ. Majoriteten av rådet er positive til 15-års aldersgrense og mener også at aldersgrensen kunne vært satt til 16 år, skriver de blant annet.
Noen i gruppen mener likevel at 15 års aldersgrense er for strengt, og de advarer mot at mange kommer til å trekke til det såkalte mørke nettet eller mer uregulerte nettsteder.
