Utvikler jakter på «flimring» og «MineCraft-piksler» i universet
Jens Tandstad tester å dra linja fra filosofi til «digital fysikk» og MineCraft i et nytt prosjekt. – Høres ut som en lapskaus av alt mulig rart, sier fysikkprofessor.
Han kaller det «glitch-filosofi».
Jens Tandstad har 15 års erfaring som it-konsulent og er for tiden på jobbjakt.På siden dyrker han interessen for både filosofi og det han kaller «digital fysikk».
– Det er et obskurt fysikkfelt som få folk vet om, smiler han.
Nå skal interessene forenes i en høyere enhet, i et prosjekt han har ruget på i flere år.
Det rommer både piksler i 3D, altså voxler ala Minecraft, teleskop og «flimring» i verdensrommet itself.
Fysikkprofessor har aldri hørt om det. Heng med.
Lover boklansering
Det begynner med en e-post.
«Boklansering» lover Tandstad i teksten til kode24.
– Boka heiter «Atomism 2.0» og er i bunn og grunn eit tanke-eksperiment, skriver vestlendingen.
Bok og bok, fru Blom.
En pdf skal i alle fall publiseres på nett, i beta-versjon, viser det seg etter at kode24 har tatt turen opp i etasjene på Media City Bergen.
Gul kjeledress og pickup
Der sitter Tandstad i åpent Space-landskap og filosoferer om verdensrommet, universet og allting.
Han sluttfører et eksperiment med teleskop-data som KI har hjulpet ham med å forske på. Og som han gjerne vil ha tilbakemeldingar på.
Snart skal budskapet deles på en egen Youtube-kanal.
Der skal han stå fram i gul kjeledress med knæsjgrønn pickup.
Voxel-teorien
Den selvlærte utvikleren har bachelor i informatikk, matematikk og økonomi fra Universitetet i Oslo, og har tatt noen fysikkfag.
I 2019 begynte han å gruble. Med bakgrunn i dataverdenen så han paralleler til den virkelige verdenen og stilte seg et spørsmål:
Hva om universet er delt inn i små celler, som i MineCraft?
– I så fall er det noen konsekvenser. En av dem er at det vil måtte oppstå «glitches», mener han.
Poenget er å vise at man kan starte med filosofi og gå hele vegen til et eksperiment.
Begynte i filosofien
Og det er nå det blir litt vanskelig å henge med.
Tandstad forklarer at han tok utgangspunkt i den antikke greske filosofen Demokrit.
Demokrit lanserte atomteorien om at alt kan deles i stadig mindre stykker, helt til man når en nedre grense der minstedelene er udelelige.
Slik dataverdenen har en bit som minste enhet, tenkte Tandstad.
Men universet kan ikke være både fundamentalt kontinuerlig og ikke-kontinuerlig samtidig, mener han.
Hentet data fra verdensrommet
Tandstad har så utviklet to prediksjoner han har testet på data fra den fysiske verden.
– Poenget er å vise at man kan starte med filosofi og gå hele vegen til et eksperiment, sier han.
Dataen hentet han fra romteleskopet Chandra.
- Teleskopet «registrerer røntgenstråling fra høyenergiområder i universet», som «eksploderende stjerner og svarte hull, ifølge Store norske leksikon.
- «Slike data kan bidra til å forklare universets utvikling», står det skrevet i leksikonet.
Så testet han de to prediksjonene på datamaterialet.
– Eksperimentet handler om å måle om mengden flimring vi ser, passer med standard fysikk eller noe mer.
Glitch og flimring
– Jeg prøver å skvise det digitale systemet til det gir en glitch. Så kan du se om du finner glitchen i virkelig data.
Med glitch mener han at «bakgrunnsstrålingen fra universet skal flimre litt mer enn standard teori sier den skal gjøre».
– Dersom vi antar at universet består av minstedeler, vil det begrense lysets egenskaper, som igjen fører til flimring. En slik glitch må nødvendigvis skape en ekstra kilde til flimring, sier Tandstad.
Han legger til:
– Mange av de store spørsmålene i moderne fysikk har fått et tydelig innslag av informasjonsteori: grenser for hva som kan lagres, overføres og måles. Så jeg syntes det var spennende at et tanke-eksperiment som startet med at alt er informasjon - ser ut til å kunne testes empirisk.
UiO-professor: Aldri hørt om
– Dette høres ut som en lapskaus av alt mulig rart, sier fysikkprofessor Ann-Cecilie Larsen ved Universitetet i Oslo.
Hun har aldri hørt om «digital fysikk». Men peker på at universitetet brukter digitale verktøy i fysikken hele tiden.
– Motbevist av Nobelpris
Etter kode24 tok kontakt, har Larsen lest seg opp på Wikipedias side om digital physics.
– Uten at jeg har satt meg inn i dette i detalj så må jeg si det ser ikke så veldig lovende ut, spesielt fordi det ser ut til å bryte med fundamentale symmetrier og dermed bevaringslover, som vi vet stemmer i universet, sier Larsen.
Videre peker hun på at teorien har det som kalles for «lokale skjulte variabler» i kvantefysikk.
– Det har så langt blitt ettertrykkelig motbevist eksperimentelt, se for eksempel Nobelprisen i fysikk i 2022.
Avviser pikselert univers
Professoren avviser at standard fysikk ikke åpner for at det finnes noen minste bestanddeler i den fysiske verdenen.
Derimot er elementærpartikler en standardmodell i partikkelfysikk.
– Kan det teoretisk sett være mulig at universet består av noen minste bestanddeler som ikke lar seg dele, ala voxler/piksler i 3D, som i MineCraft?
– Hvis dette bryter med hva naturen allerede forteller oss, og det er tilfelle per nå (hvis jeg forstår riktig hva som menes), så er det nok veldig usannsynlig at selve rommet og tiden er «pikselert», sier Larsen.
Å følge eksperimentene
Tandstad opplyser til kode24 at Larsen har vært en av foreleserne hans på UiO. Han inviterer henne til å lese hans utgreiing om forskjellen på digital fysikk og computational physics.
Til kritikken svarer han:
– Ja, det er kanskje usannsynlig? Men fysikk er jo å følge eksperimentene, når en har muligheten.