Ukas Koder vil rose norske utviklere

– Jeg blir bombardert med invitasjoner til workshops der folk deler erfaringer, og vi gjør hverandre sterkere, sier fullstackutvikler Finn Julius Stephansen-Smith i Eyasys AS.

Det et mirakel at jeg klarte å beholde interessen for programmering til tross for en såpass røff introduksjon, forteller fullstackutvikleren Finn Julius Stephansen-Smith. 📸: Privat
Det et mirakel at jeg klarte å beholde interessen for programmering til tross for en såpass røff introduksjon, forteller fullstackutvikleren Finn Julius Stephansen-Smith. 📸: Privat Vis mer

Hvordan begynte du med koding? 👶

Jeg begynte med koding ganske tidlig! Jeg var vel kanskje 15?

Jeg gikk på Elvebakken VGS i Oslo, på Media og Kommunikasjon. I den sammenheng var Webutvikling en fordypning man kunne velge, og jeg hadde bestemt meg fra før jeg begynte engang at det var noe jeg ville prøve meg på.

I utgangspunktet besto det av grafisk design og utforming av nettsider mer enn programmering.

Men det var i alle fall et møte med HTML og CSS, og sakte, men sikkert tullet jeg meg borti JQuery og andre mer eller mindre heldige JavaScript-biblioteker. Derfra fortsatte jeg til WordPress-grusomhet med Templating i PHP.

Når jeg ser tilbake er det et mirakel at jeg klarte å beholde interessen for programmering til tross for en såpass røff introduksjon.

«I tredjeklasse på VGS ble jeg med i en såkalt hospitantordning hos NITH - nå Westerdals.»

I tredjeklasse på VGS ble jeg med i en såkalt hospitantordning hos NITH (nå Westerdals).

Det gikk ut på at jeg droppet et VGS-fag og i stedet ble med førsteklassestudentene på NITH i deres “Programmering 1”-forelesninger. Det var her jeg endelig ble introdusert for skikkelig programmering.

Det er kanskje grusomt selvskrytete, men jeg klarte å få A på eksamen der vi skrev Java for hånd, og det var gøy for den utvilsomt yngste personen i eksamenslokalet!

Jeg var den eneste av tre hospitanter som fortsatte til et andre semester. Denne gangen klarte jeg dessverre å forsove meg til eksamen. Men skaden var gjort, jeg var hekta!

«Jeg var hekta!»

Det var ingen tvil for meg om at det var programmering jeg skulle studere, og NTNU var det naturlige valget.

Jeg kom inn, og Java i førsteklasse der gikk ganske smertefritt. Skulle kanskje bare mangle, gitt at jeg nettopp hadde hatt faget!

Trikset var å ikke fortelle den detaljen til noen, men bare la dem være imponert over hvor fort jeg plukket opp nye konsepter

Hva jobber du med akkurat nå? 🛠️

Til vanlig jobber jeg med Android-utvikling! Jeg har hatt ulike stillinger med ulike fokus – backend-utvikler i Django eller Spring, frontend-utvikler i React eller Ember, sky-utvikler i AWS, og til og med maskinlærings-..utvikler?

Jeg skrev mastergrad om bruken av maskinlæring i Internett of Things (IoT), og i starten av min første jobb etter studiene videreførte jeg dette til et reelt prosjekt der vi prøve å bruke maskinlæring til å finne lus på laks

Så jeg har vært innom mye rart. Men akkurat nå er jeg altså mobilutvikler, med Java og Kotlin i Android Studio og en masse debugging av devise logs.

«Appen har blant annet som formål å muliggjøre videokontakt mellom politiet og personer i hjemmesoning.»

Det jeg jobber på akkurat nå er en app vi i Eyasys har utviklet i samarbeid med Politiet og Kriminalomsorgen. Den har blant annet som formål å muliggjøre videokontakt mellom politiet og personer i hjemmesoning.

Da er det klart at det stilles høye krav til sikkerhet.

All datakommunikasjon må selvsagt behandles som høyst sensitiv data, og i tillegg må vi passe svært nøye på at telefoner vi sender ut ikke kan tukles med på noe vis.

Dette er ganske store utfordringer, som er akkurat det jeg er ute etter i en jobb!

Jeg føler meg heldig som har en jobb der jeg både får bryne meg på vriene tekniske utfordringer og samtidig være med på å lage noe såpass samfunnsnyttig.

Med hjemmkontor omtrent hele koronaperioden er det ålreit med en god mikrofon til korona-møtene! 📸: Privat
Med hjemmkontor omtrent hele koronaperioden er det ålreit med en god mikrofon til korona-møtene! 📸: Privat Vis mer

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg? ☕

For meg har det vært omtrent full hjemmekontor siden korona startet. Det synes jeg fungerer overraskende godt!

Det krever jo selvfølgelig litt å holde motivasjonen oppe i fulle 8 timer om dagen, men jeg opplever at jeg produserer og leverer i et tempo jeg er fornøyd med og stolt av.

Så med mindre sjefen leser dette og føler seg grovt uenig, både håper og tror jeg at vi håndterer hjemmekontor på en produktiv og bærekraftig måte!

«I Eyasys er vi relativt få ansatte, og det betyr at hver enkelt har en stor grad av ansvar.»

I Eyasys er vi relativt få ansatte, og det betyr at hver enkelt har en stor grad av ansvar.

Vi har fellesmøter online flere ganger ukentlig for koordinering av hva som skal prioriteres og for å rapportere framgang.

Utover det har vi i stor grad frihet til å arbeide som vi vil. Jeg setter stor pris på tilliten vi får. Det er alltid mulig å få tak i hjelp om man ønsker det, og samtidig føler det ut som vi slipper en del byråkrati og møter som egentlig bare tar tid bort fra det man egentlig vil gjøre.

«Jeg tror vi har kommet bedre ut av det enn de fleste!»

En slik arbeidsmåte oversettes lett til hjemmekontor, så jeg tror vi har kommet bedre ut av det enn de fleste!

Vi er forresten stadig på utkikk etter nye flinke kollegaer! Så hvis en stilling med mye ansvar og tillit der man gjør noe samfunnsnyttig hver dag høres fristende ut, send oss gjerne en søknad på careers.eyasys.no!

Hva har du lyst til å lære mer om framover? 📚

For meg er det viktig å dytte meg selv ut av komfortsonen min.

Dette gjelder spesielt på jobb. Det er en av grunnene til at jeg elsker jobben min akkurat nå – det er absolutt ingen mangel på problemer jeg synes er skikkelig vanskelige å løse!

Så på kort sikt i hvert fall har jeg lyst til å fortsette å dypdykke i mobilutviklingsverden.

«For meg er det viktig å dytte meg selv ut av komfortsonen min.»

Fordi vi gjør ganske inngripende endringer på telefonene vi utvikler på krever det en litt dypere forståelse enn det som kanskje er vanlig.

Vi kommer litt nærmere OSet, og av og til helt ned på hardware-nivå. Jo lenger vi kommer unna hyggelig, dynamisk typete, auto-fiks-språk som Python og JavaScript, jo mer på bortebane er jeg! Og det synes jeg er rått! Så mer av det

Kanskje iPhone-utvikling er et naturlig neste steg?

Eyasys er fantastisk flinke til å gi meg muligheten til å påvirke egne arbeidsoppgaver, og å gi meg rom til å utforske nye teknologier når jeg føler behov for det, så jeg er ikke stresset over å få muligheten!

Hvilke konkrete verktøy klarer du deg ikke uten? 😻

Det er vel ingen som kommer seg gjennom dette spørsmålet uten å nevne VS Code i disse dager. Jeg bruker det til omtrent alt – fra Python og JavaScript til bash-scripts og READMEs.

Jeg er glad i tydelig definert kodestil per prosjekt, så plugins som Prettier og ESLint er et must. Det krever selvfølgelig oppfølging av både filene som definerer stil, samt håndheving av kodestil før den merges.

«Jeg er glad i tydelig definert kodestil per prosjekt, så plugins som Prettier og ESLint er et must.»

Jeg liker meg absolutt best når det er strenge sjekker av stil før kode kan merges, gjerne da med CI/CD-verktøy som Github Actions, Jenkins, osv. Hvis alle på prosjektet har plugins som gjør at denne formateringen går automatisk, og alle er på samme side, er jeg en fornøyd utvikler!

I tillegg har jeg brukt JetBrains-pakken mye i det siste, fordi det har gått så mye i Java og Android. VS Code er definitivt brukbart for disse også̊, men VS Code er dårligere når det kommer til kompilering og bygging av APK-er, adb debugging, osv.

En liten periode kjørte jeg utvikling i VSCode og alt annet i terminalen, men det ble fort litt slitsomt.

Også̊ er det jo 2021, så vi har jo selvfølgelig webapps for alt i tillegg. Da er det React det går i, med Spring Boot som backend og en postgres-database.

Fullstackutvikleren Finn Julius Stephansen-Smith. 📸: Privat
Fullstackutvikleren Finn Julius Stephansen-Smith. 📸: Privat Vis mer

Hva er det verste du kan bli spurt om på jobben? 🔥

I det siste har det gått litt tid i å debugge feil fra Samsung Knox, som er verktøyet vi bruker blant annet for å provisjonene telefoner remote. Det er grusomt.

Feilene vi oppdager skjer som regel under oppstart, før man får etablert noen debug-kobling.

I tillegg er devise-loggene tidvis mangelfulle når det kommer til hendelser så tidlig i boot-prosessen.

«Feilene vi oppdager skjer som regel under oppstart, før man får etablert noen debug-kobling.»

Det er litt gøy å måtte tenke over OS-spesifikke implementasjoner og slikt, men det kan også̊ fort gå over grensen til å bare være knotete!

Hva synes du norske utviklere bør bli flinkere på? 🙋

Jeg har i all hovedsak et fantastisk godt inntrykk av norske utviklere!

Jeg har bare ett år under vingene her ute i den virkelige verden, men alle kollegaer jeg har møtt så langt har vært fantastisk flinke.

Det er mange som pusher seg selv til å bli med på hackathons, det synes jeg det står respekt av!

«Det er mange som pusher seg selv til å bli med på hackathons, det synes jeg det står respekt av!»

I tillegg føler jeg at jeg blir bombardert med invitasjoner til workshops der folk deler erfaringer og vi gjør hverandre sterkere.

Folk setter seg ikke fast i gamle spor, og til og med skikkelig senior senior-utviklere er flinke på å holde seg oppdatert og ta i bruk nye verktøy etter hvert som de kommer ut.

Kanskje jeg bare er ung og dum og naiv, men heller enn å lete etter noe å klage på vil jeg mye heller ta sjansen til å rose norske utviklere! Fortsett sånn!

Hva liker du å gjøre når du ikke jobber? 🕹️

Jeg synes det er viktig å kjøre fritidsprosjekter av og til!

Det kan være slitsomt å programmere enda mer etter 8 timer på jobb, men samtidig er det i personlige prosjekter med full frihet at man virkelig får testet ting fritt.

Personlig synes jeg det er gøy å prøve å imponere ikke-programmerende venner med nettsider til ulike happenings.

«Jeg synes det er viktig å kjøre fritidsprosjekter av og til!»

For eksempel hadde jeg i fjor en venninne som gruet seg fælt til den siste måneden av den forrige jobben hennes. For å prøve å hjelpe henne smalt jeg sammen en slags julekalender.

Hver nye dag kom med en luke, som man kunne åpne for å finne en søt hunde-gif, en morsom tegneserie, eller liknende smått motiverende saker.

Kanskje ikke den store tekniske bragden, men slikt synes jeg er givende!