- Verden står overfor en unik situasjon med tanke på energibehov og klimautfordringene. I Europa bygger vi nå ut for 50 millioner euro hvert år. Med den hastigheten vil vi ikke nå halvveis til EU sine klimamål for 2040. Denne prosessen må gå mye raskere, og vi vet at digitale verktøy vil være essensielle for å oppnå dette målet, sier Harald Tryti Rieber, CTO i Enernite, til kode24.
De fleste har nok fått med seg at det er planlagt store bærekraftsrelaterte omveltninger de neste årene, og det er mange bedrifter, både store og små, som har gjort utslippskutt til sin egen forretningsmodell.
«Vi oppdaget at utbyggere brukte lang tid på å kartlegge ulike lokasjoner, og at denne prosessen var langsom og gammeldags.»
Oppstartsbedriften Enernite i Trondheim jobber med å lage en digital plattform som leverer analyser av ulike lokasjoner til kraftutbyggere. Harald forklarer:
- Vi leverer innsikten bedriftene trenger til å bestemme hvilke lokasjoner som egner seg til utbygging av fornybar energi. Analysene inkluderer faktorer som risikoen for naturkatastrofer, distanse til kritisk infrastruktur, og om det er dyrearter i nærheten som kan bli negativt påvirket, sier Rieber.
Håpet er at verktøyet skal gjøre det enklere og raskere å bygge ut nye, fornybare kraftanlegg.
Startet på Entreprenørskolen
Gründerreisen til Enernite-teamet begynte på Oppredningen, det noe anonyme bygget som huser Entreprenørskolen til NTNU i Trondheim. Høsten 2020 startet de fire medgründerne i selskapet samtidig på Entreprenørskolens masterprogram.
Derfra gikk ting rimelig raskt for seg.
- Klassen var innom mange ulike bransjer og bransjefolk i løpet av de første par månedene. Deretter skulle vi velge et team og en idé blant studentene, og vi følte at denne idéen var riktig for oss.
Sjefsteknologen har selv en bakgrunn fra maskiningeniørstudiet ved NMBU på Ås, og som grunnlegger av studentbedriften LitBeat. Resten av grunnleggerne har røtter i sivilingeniør- og økonomiutdanninger ved NTNU, og hadde også vært innom forskjellige start-ups.
Sammen kombinerte de teknisk kompetanse og økonomisk innsikt, med et brennende engasjement for fornybar energi og digitalisering, til det som i dag er Enernite.
Tomrom å fylle
Harald forteller at den første gnisten var den prismessige utviklingen som hadde skjedd i energisektoren i årene før.
Produksjon av fornybar energi hadde blitt billigere enn fossil energi, og der så gründergjengen et mulighetsrom, men det viste seg at det var flere utfordringer som enda ikke hadde blitt løst.
- Vi oppdaget at utbyggere brukte lang tid på å kartlegge ulike lokasjoner, og at denne prosessen var langsom og gammeldags. Det er for eksempel flere ulike risikofaktorer man trenger informasjon om når man skal velge seg ut en ideell lokasjon. I dag kan det være vanskelig å finne denne informasjonen.
Medgründerne oppdaget deretter at det var få andre som jobbet med dette, og konkluderte med at de var klare til å fylle tomrommet.
Og vipps, så var Enernite født.
Norsk kraftbransje øker datasikkerheten etter Ukraina-angrepet
Midlertidig stack
Hva er egentlig den beste strategien for å sette sammen et fullgodt produkt raskest mulig? Det er vanlig at bedrifter i hurtig vekst møter denne utfordringen på kreative måter, og Enernite er ingen unntak.
Akkurat nå bruker de en semi-automatisert, midlertidig stack til å utføre mye av analysearbeidet.
De har egne Python-skript som utfører regnearbeidet. Resultatene sendes til en Firebase Firestore-database, og serveres videre til brukerne gjennom en React-basert applikasjon.
CTO-en synes en slik fremgangsmåte er lur av flere grunner.
- Analysene kan lages raskt og kryssjekkes før vi dytter dem videre til kundene våre. Slik kan vi respondere raskt til kundebehov. Dessuten slipper vi å dybdeteste alle delene av funksjonaliteten. I stedet kan vi skrive og verifisere Python-skript, og sette dem raskt ut til livet.
Resultatene fra denne metoden brukes også til å utvikle og kalibrere selskapets andre, og mer langsiktige løsning, som de har kalt for Sunstone.
«I stedet kan vi skrive og verifisere Python-skript, og sette dem raskt ut til livet.»
Python-skript og Sunstone
Kronjuvelen i verket, Sunstone, er i stor grad basert på PostGIS, som er en utvidelse av PostgreSQL som gir den populære databasen innebygget støtte for geografiske data- og spørringer.
PostGIS er essensielt for mye av det tunge regnearbeidet som ligger bak analysene, og lar teamet utføre ressurskrevende beregninger direkte i databasen. Det gjenstår derimot litt arbeid før denne back-enden kan benyttes på egenhånd.
- Sunstone og beregningene vi får herfra skal på sikt være helautomatiserte, og vi må vite at resultatene som blir sendt til kundene våre er korrekte. Dit er vi ikke kommet helt enda. I stedet bruker vi Python-skriptene våre til å bygge videre på Sunstone.
Slik bruker altså Harald og teamet et parallelt oppsett til å muliggjøre utviklingen av den mer komplekse av løsningene samtidig som de kommer seg tidligere på markedet.
Det er tydelig at Harald er fornøyd med fremgangsmåten. I tillegg er han svært giret på å dele hvor navnet «Sunstone» kommer fra:
- Vikingene brukte solsteiner til å se hvor solen var på himmelen, som på den tiden var helt nødvendig informasjon for å kunne navigere. Vi mener at løsningen vår lar en navigere seg til hvor det er hensiktsmessig å bygge ut fornybar energi, for eksempel solcelleanlegg og vindmølleparker. En gøy parallell til gammel, norsk kultur!
Dyp læring og satelittbilder
God innhenting og prosessering av data er livsviktig for Enernite, og til dette formålet har de utviklet et annet «solprosjekt», nemlig Solis Oculus.
På norsk oversettes dette til «soløye». Modulen inneholder funksjonalitet som henter inn og analyserer satelittbilder ved hjelp av kunstig intelligens.
- Her bruker vi datasyn og dyp læring til å klassifisere og segmentere slik at vi kan oppdage hvor det er bygget solcelleparker tidligere, helt automatisk. Det er viktig å forstå hvor det er bygget tidligere for å forstå hva som er utfordringene i hvert enkelt land. Slik kan vi levere markedsinnsikt som er viktig for våre kunder.
Firmaet bruker også eksterne data til å sette sammen «puslespillet», herunder åpent tilgjengelig data fra EU, og lukket data som de får tilgang på via samarbeidsavtaler. Slik får de tilgang på informasjon om blant annet truede dyrearter, vernede områder, hvordan strømnettet i området fungerer, og annen informasjon som er nødvendig for å danne totalpakken.
Google Clouds og Kubernetes
Harald tror det er få oppstartsbedrifter som bruker Kubernetes, men argumenterer godt for hvorfor akkurat de har hatt god nytte av å begynne tidlig med konteinerorkestrering.
Firmaet har utviklet en felles analysemodul i Python, og denne benytter en pakke kalt Snap. Pakken krever en lang og manuell installasjonsprosess, og har mange avhengigheter. Derfor har de valgt å skille ut denne modulen fra resten av applikasjonen.
I tillegg bruker de Google Clouds administrerte Kubernetes-tjeneste, som innehar det lite kryptiske navnet Managed Kubernetes. Ved å la Google ta seg av skaleringen har de endt opp med en Kubernetes-implementasjon som ikke er stort større enn en vanlig Docker Compose.
Harald har også mange lovord å komme med om sentralisert utvikling. I korte trekk går dette ut på at alle utviklerne SSH-er inn til servere på kontoret, og han mener at dette er med på å gjøre utviklingsprosessen deres raskere.
– Det er for eksempel mye enklere å dele porten hvor man har databasen tilkoblet med resten av teamet, og da blir det enklere å finne bugs. Kommunikasjonen mellom de ansatte kan også bli enklere. Nylig fant vi noen solcelleparker i England, og da kunne AI-forskeren simpelthen sende bildene til hjem-mappen min, som jeg har tilgang på hjemmefra.
Hva gjør egentlig en tech lead? - Kunne blitt omdøpt til debugger
Veien videre ser lys ut
Man har kanskje hørt at det er krevende å drive med startups, noe tilgjengelige tall ser ut til å underbygge. Halvparten av alle oppstarter feiler innen to år, ifølge Investopedia.
Enernite har til nå rukket å få cirka halvannet år på baken, men det er lite som tyder på at gjengen kommer til å gi seg med det første. Selskapet teller nå 13 ansatte, og har også rukket å bli med i den bransjespesifikke inkubatoren Energy Valley.
Ting ser også ut til å gå bra på andre fronter.
- Vi har klart å engasjere et bredt miljø og mange dyktige folk. Resultatet av dette er et veldig motiverende fellesskap. For øvrig har vi også fått betalende kunder og begynt å tjene penger på det vi gjør, og vi mottar ytterligere midler fra f.eks. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og NTNU-tilknyttede ordninger, sier Harald til kode24.
- Med andre ord har vi nok penger i kassen til å fortsette med oppdraget vårt.
