Tekna og NITO ber bransjen ansette ukrainske utviklere: - Jeg er sjokkert

- IT-bransjen må kjenne sin besøkelsestid, sier NITO. - Språket er jo fort engelsk likevel, sier Tekna.

- Har vi ikke kommet lenger at vi også kan inkludere dem som snakker godt engelsk? I IT-bransjen er jo språket fort engelsk likevel, sier Elisabet Haugsbø. 📸: Tekna
- Har vi ikke kommet lenger at vi også kan inkludere dem som snakker godt engelsk? I IT-bransjen er jo språket fort engelsk likevel, sier Elisabet Haugsbø. 📸: Tekna Vis mer

- Jeg er mildt sagt sjokkert, jeg trodde vi hadde kommet lenger i Norge, sier Elisabet Haugsbø, visepresident i Tekna, til kode24.

Onsdag skrev kode24 om hvordan ukrainske utviklere i Bodø ikke får seg jobb. Flyktningkontoret i Bodø tror at det kan handle om manglende norskkunnskaper.

Både Tekna og NITO reagerer, og oppfordrer nå norske IT-bedrifter å ansette ukrainske utviklere.

- Her må IT-bransjen kjenne sin besøkelsestid og ansette ukrainske utviklere. IT-bransjen mangler flere tusen kloke hoder og her kan man få både flere ansatte og bidra til å gi mennesker på flukt en hjelpende hånd, sier Trond Markussen, president i NITO, til kode24.

"Veldig trist"

Haugsbø forteller at hun blir trist av å lese kode24s sak om de ukrainske utviklerne som ikke får seg jobb.

- Det er også et tap for den norske staten å ikke kunne evne å dra nytte av mennesker som både er kvalifisert og ønsker å jobbe, sier hun.

Hun legger til at Ukraina har et veldig godt utdanningssystem.

- Det er veldig trist at det er utviklere med utdannelse og vilje til å jobbe som kommer her og ikke får jobb.

I kode24s sak peker flyktningkontoret i Bodø på manglende norskkunskaper som en mulig årsak.

- Hvis en person kom til Norge i februar i år, så kan man jo ikke forvente at personen snakker flytende norsk. Og hvorfor må de snakke norsk? Har vi ikke kommet lenger at vi også kan inkludere dem som snakker godt engelsk? I IT-bransjen er jo språket fort engelsk likevel, sier Haugsbø.

Språk ingen unnskyldning

Haugsbøs opplevelse er at søkelyset på ukrainske flyktningers tilværelse i Norge har stilnet.

- Det er lett å tenke at det sikkert er i orden, men vi kan ikke ha det sånn. Både for de som er fra Ukraina, men også andre som kommer til Norge av forskjellige grunner.

- Er det noe staten kunne ha gjort her?

- Jeg vil spørre staten og kommunen om de er noen av dem som ikke ansetter folk som ikke snakker norsk. Hvis dette er tilfellet burde de virkelig endre praksis.

«Har vi ikke kommet lenger at vi også kan inkludere dem som snakker godt engelsk?»

Ikke fått inn tips

- Hva gjør Tekna selv for å hjelpe ukrainske flyktninger?

- Tekna har ikke hatt en spesiell rolle. Vi opplevde nok situasjonen som at alt skulle være i orden.

Haugsbø forteller at hun selv sjekket om arbeidstillatelse kunne forårsake problemer for ukrainske flyktninger.

- Der sto det spesifikt: Hvis du har fått asyl i Norge og er fra Ukraina er det bare å levere inn passet, så vil det ordne seg. Det så ut som at alt skulle gå beint fram. Det er ikke meg bekjent at vi har fått inn noen tips, slik som saken kode24 tar opp nå, sier hun.

Trond Markussen, president i NITO. 📸: Stian Lysberg Solum / NTB
Trond Markussen, president i NITO. 📸: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

Vil være en ressurs

Markussen i NITO tror, akkurat som flyktningkontoret i Bodø, at språkbarriere er årsaken til at utviklerne ikke får seg jobb.

- Og kanskje midlertidigheten om de vil returnere når krigen tar slutt.

Presidenten synes det er synd at mennesker på flukt, som ønsker å bidra og utvikle sitt fagfelt videre, ikke skal få muligheten til det.

- Disse menneskene vil kunne bidra i eget land ved krigens slutt, men kan også være en ressurs for norske bedrifter i flere år framover, hvis man oppretter et godt samarbeid.

«NITO oppfordrer alle bedrifter til å ansette mennesker på flukt som har kompetanse og som ønsker å bidra»

Kommer med en oppfordring

Markussen tror bedrifter må være løsningsorienterte og se mulighetene som ligger i arbeidsmarkedet, dersom Norge skal løse kompetansekrisen i sektoren.

- NITO oppfordrer alle bedrifter til å ansette mennesker på flukt som har kompetanse og som ønsker å bidra. IT-bransjen bruker engelsk i stor grad, så språk bør ikke være noen hindring, sier han.

- Hva gjør NITO selv for å hjelpe ukrainske flyktninger?

- NITO donerte i vår 200.000 kroner i Ukraina-støtte. 100.000 til solidaritetsfondet til ukrainske fagforeninger i offentlig sektor, og 100.000 kroner til Flyktninghjelpens arbeid i Ukraina.

Ifølge Markussen har NITO også gjennom deltakelse i internasjonale fora tett kontakt med sine ukrainske fagforeningskolleger.

- Vi vil fortsette å støtte de gjennom krigen, og deres medlemmer som er på flukt.

Staten må komme på banen

Markussen forteller at NITO er i tett dialog med NAV om behov for å kartlegge kompetansen til de de som kommer til Norge.

Han trekker fram at Norge i 2030 vil mangle 40.000 arbeidstakere med IKT-kompetanse, ifølge beregninger gjort av Menon.

- Det er åpenbart at staten må på banen for å sikre at mennesker på flukt med IKT-kompetanse kan komme kjapt i arbeid. Hvis det er slik at bedriftene trenger andre insentiver fra staten for å ansatte ukrainere, må de gi en tilbakemelding på eventuelle hindringer og problemer de opplever.

- Dersom du er ukrainer med høyere utdanning innenfor IT, kan du få medlemskap hos NITO?

- Ja, ukrainere med høyere utdanning innenfor IT er hjertelig velkommen i NITO. Hvis man er i tvil om man kvalifiserer, er det bare å ta kontakt med oss, så finner vi fort ut av veien videre.