I dag kom forslag til statsbudsjettet for 2024, som blant annet viser hva regjeringen vil bruke penger på.
Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge, sier at det i utgangspunktet er et ekspansivt budsjett som øker med 93 milliarder kroner sammenlignet med forrige statsbudsjett.
Men han er skuffet over at regjeringen ikke fjerner den omdiskuterte arbeidsgiveravgiften og at det ikke blir satset mer på IT-utdanning.
– Vi ser ikke et taktskifte i digitaliseringen, som regjeringen lovte i plattformen sin, sier Husby til kode24.
Rammer utviklere
Dersom IKT Norge måtte velge én ting de ville endre i statsbudsjettet, er det arbeidsgiveravgiften. Noe de ikke er alene om, også fagforeningen Nito vil fjerne avgiften.
Husby forteller at arbeidsgiveravgiften ble innført i fjor med lovnader om at den skulle være midlertidig.
– I år øker de bare innslaget for avgiften fra 750.000 til 850.000 kroner. Det er ikke så mye om man ser på lønnsøkningen. Det betyr kun at skatteskjerpelsen fra i fjor går ned fra 8 milliarder til 6,5 milliarder. Dette er altfor dårlig, den skulle blitt fjernet helt.
Husby sier regjeringen heller ikke kommer med en plan for når den skal fjernes, slik de har lovet.
– Denne avgiften rammer alle utviklere og alle i denne bransjen med behov for kompetanse, sier han.
«I fjor ble det 101 færre studieplasser. I årets budsjett er det 100 flere. Det betyr altså at vi har minus en studieplasser de to siste årene.»
Savner satsing på utdanning
IKT Norge er også kritisk til det organisasjonen anser som manglende satsing på IT-utdanninger. Husby sier at vi trenger 1000 nye IT-studieplasser i året.
– Men i fjor ble det 101 færre studieplasser. I årets budsjett er det 100 flere. Det betyr altså at vi har minus en studieplasser de to siste årene, sier Husby.
Han mener det er uforståelig at IT-utdanningene ikke blir prioritert i et ekspansivt budsjett.
– Det er alt for svakt og alt for lite, sier Husby.
Vil ha langtidsperspektiv
I årets statsbudsjett er det bevilget 400 milliarder kroner til bredbåndsutbygging.
– Hvis dette går gjennom Stortinget er det rekordhøyt. Det er bra å sikre at alle får bredbånd. Samtidig er det bare halvparten av det som er nødvendig for å nå regjeringens målsetting om full bredbåndsdekning i 2025. De avlyser sitt eget mål, sier Husby.
Han legger til at IKT-Norge mener at man må se digital infrastruktur i et langtidsperspektiv på 10 år.
– Vi må ikke bare være kortsiktige og utelukkende se på bredbåndsdekning. Men kapasitet og sikkerhet i fred og krig. Hva det koster, hvem som skal betale og hvor mye næringslivet skal bidra med, sier Husby.
Underskudd på IT-spesialister
Heller ikke NITO-studentene er særlig fornøyd med årets statsbudsjett. De mener at det "ikke er noen satsing på teknologi" i dagens statsbudsjett.
– Vi styrer mot et underskudd på 40.000 IT-spesialister i 2030. Regjeringen foreslår nå 100 nye studieplasser i teknologi. Dette tar ikke utfordringene på alvor. Vi trenger minst 1700 flere studieplasser i dette statsbudsjettet, sier NITOs studentleder Helene Gundersen.
Gundersen legger til at nesten 16.000 studerer teknologi i Norge i dag. Hun mener derfor at 100 flere studieplasser ikke vil utgjøre noen forskjell.
NITO Studentene etterlyser en bredere satsing fra regjeringen.
– Det er et stort behov for nye bygg, rehabilitering av infrastrukturen og økt kvalitet. Dette bør skje samtidig som flere får mulighet til å studere teknologi.
Negativ utvikling
Abelia, som er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter i NHO, er heller ikke fornøyd med statsbudsjettet.
– Det er utrolig at regjeringen viderefører en skatt som aldri skulle vært innført. Abelia og et samlet næringsliv har nå i ett år påpekt hvordan skatten stopper grønn og digital omstilling. I en tid der Norge trenger mye mer høykompetent arbeidskraft, ikke minst innen teknologi og forskning, trenger vi absolutt ikke en skatt med motsatt virkning, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.
Han legger til at SV har nylig flagget at de vil fjerne denne kompetanseskatten, og forventer at de vil prioritere dette i de kommende budsjettforhandlingene med regjeringen.
– Abelias Omstillingsbarometer 2023 viser at Norge gjør det stadig dårligere på teknologikompetanse og spisskompetanse sammenliknet med andre land. Det er svært urovekkende at regjeringen ikke synes å forstå alvoret i denne negative utviklingen, sier Søreide.
