De fleste har i flere år nå blitt presentert med at Norge vil kunne mangle 40.000 ansatte med IT-utdannelse i 2030.
Tallet er fra en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse i 2021, laget på vegne av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og bransjeforeninger innen teknologi.
Budskapet den gang var at Norge manglet kompetanse allerede, og at det måtte opprettes nye studieplasser.
Men hva er status i 2025? Jo, Norge kan ende opp med et overskudd av teknologer i 2030!
Framskrivninger med lav vekst
Rapporten er nok en gang laget av Samfunnsøkonomisk Analyse, og de er tydelig på at det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til utviklingen.
De har likevel landet på et hovedscenario der:
- Etterspørselen etter IKT-spesialister vil øke med rundt 2 prosent i året fram mot 2030.
- Til sammenligning var veksten 6 prosent i årene 2015-2024.
Totalt vil Norge kunne trenge i overkant av 128.000 IKT-spesialister i 2030, 12.000 flere enn i i 2024.
Og for å ha det avklart: IKT-spesialister er «yrker som programvareutviklere, systemarkitekter, sikkerhetsanalytikere, IT-operatører, driftsteknikere, brukerstøtte og teleingeniører.»
– Har du erfaring, er du ettertrakta i markedet
Anslått behov: 21.000 nyutdanna
Som kode24 også har omtalt, så kan du være svært ettertraktet hvis du er en utvikler eller IKT-utdanna med erfaring.
Det henger sammen med at Norge allerede mangler 1.500 til 2.000 IKT-spesialister i dag, ifølge NAV og NHO sine anslag.
Samfunnsøkonomisk Analyse tar også høyde for at rundt 7.500 IKT-spesialister vil kunne gå av med alderspensjon fram mot 2030.
Dette hever etterspørselen etter kandidater innen IT til rundt 21.000 i hovedscenarioet.
Norge mangler folk: «Da må de ansette flere juniorer!»
Overraskende overskudd
Dermed handler det om tilgangen på kandidater, oftest nyutdanna innen IT.
Der forventes det i hovedscenarioet at det vil bli utdanna rundt 5.500 nye, mulige IT-ansatte, hvert eneste år fram til 2030.
– En tredobling siden 2015, slik Abelia beskriver et av funnene i rapporten.
– Det tilsier en samlet tilførsel av nyutdannede IKT-kandidater på rundt 33.000 personer fram mot 2030, heter det seg i rapporten.
Den observante leser merker seg dermed at det kanskje er et overraskende misforhold mellom antall nyutdanna fram mot 2030 og behovet.
12.000 i pluss for å være mer presis.
Det er samtidig verdt å merke seg at de fleste nye kandidatene innen IT vil komme fra fagskolebakgrunn, og at det nest vanligste er at de har bachelor- og mastergradsutdanning.
Vil kreve flere utvikler-lærlinger, men ikke juniorer
Har vurdert andre scenarioer
Samfunnsøkonomisk Analyse har også sett på scenarioer for høy og lav vekst, i tillegg til hovedscenarioet.
I høy-scenarioet tar de utgangspunkt i at både offentlig og privat sektor satser og jobber intenst for å nå ambisiøse mål innen blant annet digitalisering. Da vil også etterspørselen øke, sammenlignet med 2015 til 2024.
I dette scenarioet vil det være behov for å fylle 28.000 nye jobber, og da vil det være et underskudd på 4.000 IKT-spesialister i 2030.
Skulle det derimot bli et stort fokus på effektivisering, lav økonomisk vekst og dårligere norsk konkurranseevne, vil også IKT-spesialister bli mindre etterspurt. Dette gjelder særlig blant dem som opererer internasjonalt.
I dette scenarioet vil det bare bli behov for å fylle 5.000 nye jobber, noe som kan gi et overskudd på 19.000 IKT-kandidater.
– Lav-scenarioet kan ha langsiktige negative konsekvenser, fordi det reduserer muligheten for nyutdannede IKT-kandidater til å opparbeide realkompetanse i arbeidslivet, står det i rapporten..
Lånekassen fant ikke folk – løsningen ble hjemmekontor
Innrømmer betydelig usikkerhet
Det er, ikke overraskende, også store usikkerhetsmomenter knyttet til anslaget.
Premisset er at etterspørselen vil øke, fordi digitaliseringen og digital transformasjon fortsetter også i årene som kommer.
På den andre siden er det ventet at kunstig intelligens (AI) kan effektivisere noen av oppgavene IKT-spesialister jobber med i dag, men at effekten vil være begrenset de fem neste årene.
– Samtidig dempes etterspørselen av IKT-spesialister som følge av større konkurranse om arbeidskraften fra andre næringer, blant annet helsesektoren, står det i rapporten.
Noe av årsaken til at dette slår inn, er at mange IKT-kandidater jobber med annet enn IT, og at noen av IKT-spesialistene har annen faglig bakgrunn enn IT.
Det er også usikkerhet knytta til hvor mye arbeidslivet vil investere i ny teknologi, i en tid med større økonomisk usikkerhet.
Rapporten tar også forbehold for at det mangler IKT-spesialster med realfag, og at det er usikkerhet om utdanningene leverer den kompetansen bransjen etterspør i framtiden.
