– Nei, kjære møte­strikker: Du er ikke respektløs!

Nylig kom jeg over et svar fra Sanna Sarromaa på et spørsmål om det er ok å strikke i møter eller ikke. 

Spørsmålsstilleren skrev til og med “Ville vi akseptert at noen satt og fargela under et møte? Neppe”. 

Sanna selv er delt i svaret sitt, men nevner blant annet at “man degraderer seg selv når man tar frem strikketøyet på et møte på jobben”.

Videre fortsatte diskusjonen på LinkedIn, i poster og kommentarfelt, med personer som sier seg hjertens enig, og det blir nevnt at strikkeren kanskje ikke burde deltatt på møtet om hen ikke klarer å konsentrere seg om det.

En av kommentarene var til og med:

«"Jeg konsentrerer meg bedre når ..." Nei, du gjør ikke det. Ikke når du strikker, ikke når du hører på musikk og ikke når du står på ett bein med persille i øra. Du konsentrere deg best når du fokuserer 100 %. Så enkelt er det.»

Besteborgelige argumenter

Jeg mener dette er et langt steg tilbake i jobben for å oppnå et inkluderende arbeidsliv. 

Vi burde vite bedre om hvordan ulike personlighetstyper fungerer, og hvor mye personer med konsentrasjonsvansker allerede blir holdt tilbake i arbeidslivet.

Argumentene for å tillate strikking i møter har grunnlag i forskning, arbeidspsykologi og universell utforming. Vi må fortsette å fjerne barrierer for deltakelse i arbeidslivet, ikke skape flere.

Når forskning klart viser at økt “fidgeting”/fikling hos personer med ADHD, eller generelt konsentrasjonsproblemer, forbedrer oppmerksomheten og konsentrasjonen i kognitive tester, og at dette er bekreftet i flere studier (Kofler, 2019; Hartanto, 2016), hvorfor skal vi da sette grenser for slike verktøy?

Argumentene er ofte svake og oppleves som "besteborgelige". “Det handler om respekt”, sier de. Men er ikke det aller viktigste med et møte at så mange som mulig skal delta aktivt og få med seg alt? 

Er ikke det viktigste med å holde et foredrag at publikum lytter?

Lei sløsing med utvikleres tid: «Må brukes med omhu»

– Jeg kommer til å miste forstanden om jeg blir kalt inn til enda et møte for å vurdere en kostnad som bokstavelig talt er mindre enn kostnaden møtet har, skriver Variant-utvikler Jakob Endrestad Kielland.

Du er ikke respektløs

Når jeg holder et foredrag vil jeg at personer skal sitte igjen med en essens av hva jeg har sagt. Om strikking, drodling, hekling, fargelegging eller notatskriving er deres beste verktøy for det, spiller det overhode noen rolle for meg?

Noen mennesker har behov for sensorisk regulering, og det er ok. Det er plass til det og.

Så nei, kjære møtestrikker: Du er ikke respektløs om strikking hjelper deg å følge med. 

Du som konsentrerer deg best når du demonterer en penn og setter den sammen igjen flere ganger gjennom et møte. Du som trenger stressball. Du som tegner geometriske figurer i margen. 

Du er ikke noe frekkere av å strikke, drodle, fikle, hekle, fargelegge.

Vi må bli bedre. Inkludering handler ikke om at alle skal sitte stille på samme måte, men at alle skal kunne være tilstede på sin måte.

– Har du sittet i et møte og lurt på hvorfor du er der?

– Men hva om vi kunne gjøre møter til effektive verktøy for samarbeid og fremgang? spør Maria Kamara, og har en metode.