Mye data-arbeid? Da bør du ta pause hvert femte minutt, ifølge forsker

– En kan jobbe lenge foran datamaskinen uten å utvikle smerter, rett og slett ved å jobbe smart, sier lege og seniorforskeren Bo Veierstad i STAMI.

Seniorforskeren Bo Veiersted mener helsemyndighetenes råd om skjermtid er utdatert. 📸: Privat
Seniorforskeren Bo Veiersted mener helsemyndighetenes råd om skjermtid er utdatert. 📸: Privat Vis mer

– Min oppfatning er at en kan jobbe lenge foran datamaskinen uten å utvikle smerter, rett og slett ved å jobbe smart, sier lege og seniorforskeren Bo Veiersted ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI.

Siden dataalderens morgen har en sett at flere har opplevd såkalte "musesmerter", og de siste tiåra har tilstanden blitt koblet direkte til bruk av datamaskin.

Og i dag jobber de fleste norske utviklere lenger foran pc-en enn helsemyndighetenes anbefaling på maks fire timer daglig.

En anbefaling Veierstad mener er utdatert.

– De anbefalingene bygger på studier fra datatidas begynnelse, og tidene har endret seg mye, sier han.

Han mener at mye av den skadeforebyggende jobben er gjort ved å gjøre små endringer i arbeidshverdagen.

#1: Slapp av på jobb

Veiersted trekker fram at det er viktig å være avslappet når en jobber, og legger til at det er en stor fordel å varierte arbeidsstillinger.

– Man bør flytte seg litt rundt, ha beina på bordet, ha tastaturet i fanget og skift arbeidsstilling hele tiden, anbefaler han.

«Det er viktig for å unngå muskelspenninger i underarmen og hånd at en har små korte pauser.»

#2: Korte pauser

Forskeren forteller at STAMI generelt anbefaler å gå vekk fra datamaskinen hver time. I tillegg anbefaler han å ta korte pauser hyppig.

– Det er viktig for å unngå muskelspenninger i underarmen og hånd at en har små korte pauser, forteller han.

Og legger til:

– Kanskje så ofte som hvert femte eller tiende minutt.

Ifølge Veiersted vil det å tøye eller riste på hendene være et positivt tiltak.

#3: Unngå stress og press

Ifølge statistikk fra SSB er ikke IKT-bransjen særlig utsatt for belastningskader.

Veiersted sier det kan skyldes at det er mange unge mennesker som jobber innen IKT- og IT-bransjen, i tillegg til at arbeidet gir lav fysisk belastning.

Han påpeker at den psykososiale arbeidsmiljøet er ganske ekstraordinært for utviklere, og mener at faktorer som tidspress og krav til arbeid er viktige faktorer.

– Det er viktig å være flink til å organisere arbeidet, slik at en ikke opplever stress og press, sier Veiersted.

Presset kan i særlig grad gi lette nakkeplager, men også plager i arm og håndledd, ifølge forskeren.

#4: Ergonomiske verktøy

Veiersted forteller at det kan være positivt å variere på arbeidsverktøy, og han mener det er viktig at brukeren prøver seg fram for å finne riktig verktøy.

Og som med arbeidsstilling er det også her mulig å variere.

– Variasjon kan også gjelde her, for eksempel å variere hvilken museløsning man bruker. I tillegg kan en øve på å bruke både høyre og venstre hånd, sier han.

Likevel har han delte meninger om den vertikale musen.

– Grunnen til at en har vertikal mus er at det er den naturlige posisjonen for hånden, forklarer han, og legger til at når du bruker en liggende mus bruker du automatisk flere muskler som skaper spenning i underarmen.

Men det er ikke utelukkende positivt med vertikale datamus, ifølge STAMI-forskeren.

– Enkelte vertikale datamus krever at en må bevege hele underarmen og det er sjeldent gagnlig, sier han.