Mener det offentlige blåser i krav om lærlinger: – Jeg blir irritert!

Vi i kode24 har flere ganger skrevet om mangel på lærlingplasser i utviklerfaget. 

Loven setter krav til at selskaper som leverer til det offentlige tar innlærlinger, og fra 1. august i år ble dette kravet innskjerpet. 

Nå må bedrifter som skal levere til det offentlige (som tidligere) ha minst én lærling, i tillegg til et nytt krav: Minst 10 prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger.

Vil kreve flere utvikler-lærlinger, men ikke juniorer

Regjeringen vil skaffe flere lærlingplasser for utviklere. Men når det gjelder arbeidsledige nyutdanna, kaster de ballen videre.

– Men i IT-bransjen ser det ut til at det offentlige systematisk ignorerer regelen. Det til tross for at fag som IT-utvikler og mediedesign har et dokumentert behov for flere læreplasser, forteller Sigurd Heggemsnes til kode24.

Han er daglig leder i design- og teknologibyrået Kult Byrå, som er en bedrift som tar inn lærlinger. Samtidig er han også medlem av prøvenemnda for IT-utvikling i Oslo og styremedlem i Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon.

Nå har byrået han leder klaget inn Doga (Design og arkitektur Norge) til KOFA (Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser) for brudd på reglene, og vurderer å klage inn flere offentlige aktører.

"For komplisert"

Heggemsnes forteller at alt sammen begynte da Kult Byrå leverte inn et stort anbud til Doga: 

• Det aktuelle prosjektet gjaldt utvikling og drifting av nye nettsider med innlogging og søknadsskjema. 
• Kult Byrå spesifiserte i søknadsteksten at de hadde med en lærling. 
• Kult Byrå kom på 2. plass av 15 aktører, og ba om innsyn i de leverte tilbudene. Samtidig påpekte de overfor Doga at konkurransegrunnlaget ikke inneholdt krav om bruk av lærling – noe Heggemsnes mener måtte være en saksbehandlingsfeil. 
• Doga svarte at kontrakten ikke omfattet tjenester der det er "naturlig eller relevant" å stille krav om lærlinger. 

"Dette er i hovedsak kunnskaps- og konsulenttjenester som krever høy kompetanse innen IT, digitale medier og brukeropplevelse, som normalt ikke omfattes av lærlingeordninger eller yrkesfaglige utdanningsløp med fagbrev, da dette er spesialiserte konsulent- og utviklingstjenester utenfor ordinære lærlingeordninger", skrev Doga i sitt svar.

Heggemsnes ville ikke akseptere svaret. Etter en e-postrunde valgte han derfor å klage inn Doga til KOFA for en prinsipiell vurdering. Saken er fortsatt til behandling.

Får ikke jobb med fagbrev: «De har aldri har hørt det»

Mathias Henriksen er en av mange nyutdannede utviklere uten jobb, men har et ekstra problem: Mange i bransjen kjenner ikke til at det er mulig å ta fagbrev som utvikler.

"Har misforstått lærlinger"

– Det er en misforståelse av hele lærlingordningen å tenke at noe er for komplisert for en lærling. Det er jo ikke lærlingen som skal gjennomføre hele prosjektet alene, men delta for å lære, veiledet av resten av teamet, sier Heggemsnes til kode24.

Han mener seriøse bedrifter som driver med utvikling på dette nivået uansett har rutiner for kodegjennomgang før noe går i produksjon. Og selv om IT-prosjekter har avanserte deler, gjelder det ikke alle oppgaver. Man trenger ikke mastergrad og ti års erfaring for å lage en enkel React-komponent til en artikkelmal, gjennomføre SEO-forbedringer eller mobiltilpasse et design, argumenterer han.

– Å si at et IT-prosjekt som dette er for komplisert, er som å si at et sykehus er for komplisert for en medisinstudent. Det er jo nettopp i komplekse miljøer de skal lære! 

– Store, tunge teknologibedrifter som Equinor og Telenor bruker lærlinger, samt flere offentlige aktører som SPK, UiO og NRK. Det er absurd å tenke at en informasjonsnettside er mer komplisert enn det de driver med.

Leder for kommunikasjon i Doga, Martin Henriksen sier til kode24 at de vil stille krav om lærebedrift i sin neste anskaffelse.

– Vi er helt enige i at det er viktig med en god lærlingeordning, som sikrer bransjen nok kompetanse i fremtida. Derfor stiller vi krav om lærebedrift i vår neste IKT-anskaffelse, der vi mener det er relevant for oppdraget. 

Han fastholder imidlertid at denne anskaffelsen ikke er omfattet av lærlingekravet, på grunn av type oppgaver.

Leide inn toppadvokater

Heggemsnes har også vurdert å klage inn Norec (Norsk senter for utvekslingssamarbeid), en etat som ligger under Utenriksdepartementet. 

Heller ikke de ville ha lærlinger med på sitt prosjekt, som gjaldt utvikling, drift og vedlikehold av nye nettsider.

Kult Byrå sendte aldri inn tilbud, men ettersom Heggemsnes reagerte på at anbudet ikke stilte krav til bruk av lærling i kvalifikasjonskravene, valgte han å spørre Norec om dette.

Først fikk han til svar at "Kravet om lærling selvsagt skal være med i denne anskaffelsen", og beskjed om at de ville komme tilbake med informasjon.

Kort tid etterpå kom kontrabeskjeden: Norec hadde fått en uavhengig juridisk vurdering av saken og bestemt seg for å fortsette anbudsprosessen uten å gjøre endringer. 

For få tar i mot lærlinger: «På tide å ta ansvar!»

– Dessverre er det fortsatt få som tar imot IT-utviklere som lærlinger, skriver Tofik Sarhaoui, som alltid har fire inne hos Statens Pensjonskasse.

Da Heggemsnes svarte tilbake at han ikke var enige i den juridiske vurderingen, mottok han et brev der en advokat i advokatbyrået Wikborg Rein begrunnet hvorfor Norec ikke ville ta klagen til følge. 

– Hvordan reagerte dere da?

– Jeg ble egentlig bare matt. Oppdragsgiveren svarte først at kravet om lærling skal være med i anskaffelsen. Når de da snur helt om og heller bruker hvem vet hvor mye penger på et av Norges største advokatfirmaer, mister man jo litt piffen og lurer på hvorfor man i det hele tatt gidder å prøve. 

– I praksis førte dette også til at vi ikke søkte om å kvalifiseres til anbudet da endelig avklaring på dette punktet kom etter kvalifikasjonsfristen.

Norec: Positive til lovendringen

– Det stemmer at vårt første svar var at dette burde vært med. På dette tidspunktet hadde anskaffelsen allerede vært ute en stund, og vi hadde allerede fått nærmere 40 tilbydere som hadde meldt sin interesse, skriver Norec i et tilsvar til kode24.

Norec skriver at det å endre anskaffelse og krav i konkurransegrunnlaget etter publisering kan gjøres på ulike måter, og at de for å være sikre på å ivareta alles interesser ba om en juridisk veiledning fra sine rådgivere i Wikborg Rein.

– I løpet av den juridiske rådgivningen gikk vi igjen gjennom kravspesifikasjonen og Norecs behov for utvikling. Det ble derfor tydelig at nivået av etterspurt kompetanse ikke var på lærlingnivå, og det var derfor ikke grunnlag for å endre konkurransegrunnlaget, skriver Norec.

De legger også til at de endrede kravene i bruk av lærlinger som kom 1. august, kom etter at de hadde gjort sine vurderinger. 

– Ett av kravene før endringen er at «kontraktens hovedelement må være relevant for arbeidskraft med fag- og svennebrev». Norec har vurdert dette kravet som ikke gjeldende, da hovedvekten av kontrakten både arbeidsmessig og kostnadsmessig tilhører IT-utviklere med høyere utdanning. Dette fremgår også av flere av kravene, samt vedlegg i anskaffelsen, skriver Norec.

– Norec ser likevel positivt på at endringen nå låser kravet til en 10 prosent av arbeidstimene, samt at minst en person som deltar i arbeidet faktisk er lærling. Norec er bevisst kravet om lærling og ønsker å bidra til samfunnsoppdraget om at det skal tilbys flere lærlingplasser i offentlige kontrakter og tjenester. Og vi vil fortsette å vurdere kravet i alle våre fremtidige anskaffelser.

Skremt: – Har sett hvor sultne lærlinger er

- Jeg har sett hvor hardt de jobber, hvor sultne de er, skriver Marius Bøe i Bergen.

Fylkeskommune ville ikke ha lærlinger

Heggemsnes har også snakket med Trøndelag fylkeskommune, som nylig lyste ut et anbud om å lage nye nettsider for fylkeskommunen. 

– Jeg spurte om de ikke skulle bruke lærlinger, men de sa at det blir for komplisert.

Det er ironisk nok fylkeskommunen som har ansvaret for den videregående opplæringen i Trøndelag, inkludert lærlinger i IT-utviklerfaget og mediedesignfaget. 

– Vår vurdering er at denne anskaffelsen ikke oppfyller vilkårene i lærlingforskriften. Fylkeskommunen deler ønsket om å bidra til flere læreplasser, og vil se på hvordan vi bidra til enda flere læreplasser fremover – også der forskriften ikke krever det. Alle er selvsagt velkomne til å levere tilbud, med eller uten lærling, sier Bjørn Langli i Trøndelag Fylkeskommune til kode24.

Heggemsnes mener fylkeskommunen burde ha inkludert lærlinger for å motivere flere bedrifter til å ta inn lærlinger.

– Grunnen til at det står i loven er at det skal være en gulrot for næringslivet, for at de skal ta det ansvaret det er å være en lærebedrift.

Han tror mye skyldes mangel på kunnskap i mange virksomheter, både når det gjelder lovverk og hva en lærling faktisk er. Det er ikke lærlingen som skal gjøre alt arbeidet selv, men være med på prosesser og bidra med noe arbeid for å lære.

– Det å få med perspektiver fra yngre og mer uerfarne gjør løsningene bedre. Om kvaliteten ikke holder mål, så ligger ansvaret hos lærebedriften – ikke lærlingen.

– Jeg blir irritert over at folk undervurderer lærlingene så mye!