Kristina Devochko, utvikler i Amesto Fortytwo, er aktiv i bærekraftsorganisasjonene Green Software Foundation og CCNF TAG Environmental Sustainability, men har savnet et lokalt miljø i Oslo for grønn utvikling.
- Når jeg så at Green Software Foundation hadde et prosjekt for å støtte lokale faggrupper, og at det ikke fantes en i Norge, så måtte jeg utfordre meg selv, gå ut av komfortsonen og gripe denne muligheten, sier hun til kode24.
Nå har hun starta et nettverk for grønn programvare i Oslo, "Green Software - Oslo" - første meetup og lansering av gruppen er planlagt i oktober.
Og ifølge Devochko er det tre hovedutfordringer for utviklerbransjen: Tankesett, støtte fra ledelsen og tilgjengelighet av data og verktøy.
Tallet må snart rapporteres: - En labyrint!
"Hype" er en utfordring
- Når det gjelder tankesett så er det stadig flere utviklere jeg snakker med som tenker mer på bærekraft i kontekst av teknologi. Men det er fortsatt mange som er negative, og kanskje mener at det er mer en hype enn en reell problemstilling, forteller utvikleren.
Devochko sier at det er mange datasterke kilder som tyder på at bærekraft er en reell utfordring som også påvirker utviklerbransjen og teknologibransjen generelt.
- Jeg tror at med datadreven dialog og åpent sinn kan vi komme langt, og sammen bidra til grønnere utvikling i Norge.
- Ikke klimaskam deg over å bruke Copilot, men...
Ledelsen må bli bedre
Devochko sier at støtte fra ledelsen til å utvikle bærekraftig teknologi er tett knyttet til tankesett.
- State of Green Software-rapporten som ble lansert av Green Software Foundation for noen måneder siden sier at 63 prosent av IT-ledelsen globalt ikke ser på bærekraft som en prioritet. Og norsk ledelse er en del av denne statistikken, sier hun.
Devochko mener det ikke hjelper at utviklere er kjempemotiverte for å utvikle mer bærekraftig programvare, om en ikke får støtte hos ledelsen til å sette av tid for å faktisk jobbe med det.
- Tankesettet hos ledelsen må bli bedre. Vi som utviklere kan bidra til dette ved å snakke mer om det med våre ledere, samt presentere relevant data. Som at mange bærekraftsrelaterte tiltak også kan ha positive konsekvenser som kostbesparelser og bedre ytende applikasjoner, sier hun.
11 punkter for grønnere kode: - Viktig å tenke på hvordan man lager løkkene sine
Utfordring med utslippsdata
Devochko sier at økosystemet for grønt programvare fortsatt er i de tidlige utviklingsstadiene sammenlignet med det større programvare-økosystemet.
- Noe som betyr at det blir hyppige endringer fremover som vil kreve at vi holder øynene åpne, er på banen og følger med på utviklingen av et grønt teknologilandskap.
Hun legger til at det også fortsatt er utfordringer når det gjelder transparent deling av utslippsdata. Dette gjør det vanskelig å skape et komplett bilde av egne utslipp, inkludert tredjeparts-komponenter som infrastruktur og tredjepartstjenester.
- Her kan man utfordre sine egne leverandører på hva slags bærekraftstiltak de har på plass. Samt bli med i de respektive fagmiljøene for å vite mer om hvilke bærekraftstiltak og verktøy som fungerer bra, og hva som er mulig å iverksette i deres egne prosjekter. Man kan også bidra med kode til åpen kildekode-prosjekter for å hjelpe prosjektet bli grønnere og mer ressurseffektivt.
- Hva om den mest lønnsomme forretningsmodellen er den som fucker opp verden?
Norge er på 13. plass
Devochko trekker fram rapporten The Technology and Innovation Report, utgitt av UNCTAD, som ble publisert i mars.
I rapporten så man blant annet på hvilke av 166 land som er mest forberedt på å tilpasse seg, og tar i bruk "front-teknologier", som vil være avgjørende for den grønne teknologiske overgangen.
- Dersom man skal se på den statistikken så ligger Norge ganske høyt oppe - på 13. plass, noe som er positivt. Men det er fortsatt rom for forbedring sammenlignet med land som Nederland, Sveits og Sverige, som ligger høyere opp i listen.
- Vi står for omtrent like store utslipp som fly. Men det snakkes det nesten ikke om
Fortsatt en vei å gå
Devochko føler selv at utviklerfeltet beveger seg i riktig retning, og at det har skjedd mye positiv utvikling de siste årene når det gjelder bærekraftig teknologi.
- Vi snakker mer om temaet på konferanser og andre relaterte tech-arrangementer, og flere og flere dokumenterer og offentliggjør sitt klimaregnskap.
I tillegg til at det lanseres flere tjenester og verktøy som skal hjelpe å nå målene og forbedre utslippsbildet.
- Men vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder både informasjonsdeling og aktive handlinger som å integrere praksiser for grønn utvikling i utviklingssyklusen og ha fokus på bærekraftsgjeld på samme måte som vi har det når det gjelder teknisk gjeld.