Krav om utdannelse på vei ut for utviklere: - Har ikke råd til sånt jåleri lenger

- Næringslivet bryr seg mindre og mindre, mener Stine Andreassen i WA.works. - Vi trenger mer av alt, sier Morten Irgens ved Høyskolen Kristiania.

Stine Andreassen, grunder og daglig leder hos IT-rekrutteringsplattformen WA.works, ser at arbeidsgivere bryr seg mindre om utdannelsen til utviklerne sine. 📸: Privat
Stine Andreassen, grunder og daglig leder hos IT-rekrutteringsplattformen WA.works, ser at arbeidsgivere bryr seg mindre om utdannelsen til utviklerne sine. 📸: Privat Vis mer

Debatten er ikke ny, men blusset opp på kode24 nylig: Hvor mye utdannelse trenger egentlig en utvikler?

Holder det med bachelor? Blir man et bedre menneske av master? Vil nye muligheter for fagbrev være det beste alternativet for unge? Bør man bare droppe utdannelse og satse alt på å bli en stjernekriger fra galaksen stedet?

Stine Andreassen, grunder og daglig leder hos IT-rekrutteringsplattformen WA.works, harselerte over språket i stillingsannonser innen tech i en kronikk i Shifter i fjor. Hun hevdet fascinasjonen for rockestjerner og ninjaer er et uttrykk for at bedrifter vil ha De Aller Beste.

Er det samme tankegang som ligger bak kravet om master?

- Ja, det er nok noe av det samme, men næringslivet har ikke råd til å drive med sånt jåleri lenger, sier Andreassen til kode24.

Desperasjon i markedet

Andreassen driver med rekruttering og sitter dermed tett på hva bedriftene ønsker - og til hva.

- Desperasjonen i markedet har gjort det mindre viktig med master. Utdanning er ofte et screeningsverktøy for å gjøre bunken med søkere mindre, men slik er ikke situasjonen i IT-markedet. Etterspørselen er så stor at vi har for få søkere, og må utvide horisonten fremfor å begrense den for å komme i mål med nok ansettelser.

«Selv konsulentselskaper som lever av å selge gode CV-er, ser nå at alt som betyr noe er om medarbeideren kan vise til erfaring med kode.»

Hun har sett en tydelig endring de siste årene.

- Noen jobber vil alltid kreve utdanning, spesielt de som er tilknyttet det offentlige og forskning. Men vi ser tydelig at næringslivet bryr seg mindre og mindre. Selv konsulentselskaper som lever av å selge gode CV-er, ser nå at alt som betyr noe er om medarbeideren kan vise til erfaring med kode.

Utdannelse og dannelse

En kjapp oppsummering av debatten som har gått på kode24:

  • Paal Friele Grung mener utviklere klarer seg med bachelor:
    “Personlig mener jeg at for informatikkstudenter, som er ekstremt ettertraktet i arbeidsmarkedet i Norge, så holder det med bachelor. Og du vil få utrolig mye verdifull erfaring, samt en arbeidsgiver som gjerne er villig til å investere mye penger i din videre utvikling.”
  • kode24 hadde skrevet flere saker om selvlærte utviklere, men redaktør Ole Petter Baugerød Stokke trakk fram at studietiden handler om mer enn fag:
    “Når man snakker om hvor mye utdannelse en utvikler trenger, blir det alltid snakk om alt de ikke lærer på skolen, og heller kan lære i arbeidslivet. Som om utdannelse bare handler om å lære seg et fag.”
  • Dekan ved Høyskolen i Østfold mener mastergrad gir faglig modenhet og tyngde:
    “Gjennom å ta en mastergrad får du mulighet til å gå dypere inn i fag innenfor et område du er spesielt interessert i. Dette krever selvstendig arbeid over tid, ikke minst i masteroppgaven som typisk utgjør inntil halvparten av en toårig mastergrad.”
  • "Elitisme", mente Frank R. Haugen, utvikler og integrasjonsarkitekt hos Semine AS:
    “Nå er det skjemaer med checkboxes og dropdowns, så HR-avdelingen kan gjøre første «utlukingsrunde» med et par museklikk, for å fjerne de som ikke har høyere utdanning, og samtidig ikke har X antall års arbeidserfaring for å veie opp.”
Morten Irgens, informatiker og prorektor ved Høyskolen Kristiania, mener vi trenger "mer av alt". 📸: Privat
Morten Irgens, informatiker og prorektor ved Høyskolen Kristiania, mener vi trenger "mer av alt". 📸: Privat Vis mer

Mer av alt

- Svaret er enkelt: Vi trenger mer av alt, sier Morten Irgens, informatiker og prorektor ved Høyskolen Kristiania.

- Alt for få utdanner seg innen teknologi, det er jo problemet. Å diskutere master eller fagskole blir som å sitte på Titanic og krangle om fargen på fluktstolene, sier han til kode24.

Det er verken elitisme eller jåleri å ville ha ansatte med master, bedriftene vet selv hva de trenger, mener Irgens. At det fort blir litt temperatur på slike debatter har han også et svar på:

- Det er et alvorlig problem som ligger i bånn, det å mangle riktig kompetanse er det største problemet næringslivet står over. Og folk ser situasjonen fra sitt utgangspunkt. Dersom du trenger folk med bachelor og ser at så mange velger å gå videre med master blir det feil. Dersom du trenger mastere men ikke får tak i det er verden full av alt for mange med bachelor.

Mangfold av kunnskap

Løsningen han foreslår er å tenke nytt rundt høyere utdanning.

- Da jeg begynte på Høyskolen Kristiania var jeg opptatt av at mange som gikk på fagskole skulle kunne fortsette med bachelor og master. Så så jeg at det er like mange som går fra bachelor til fagskole - fordi studentene ser de trenger begge deler, sier han.

- Se til MIT. Deres motto er “mens et manus” - hånd og sinn, teori og anvendelse – det er et godt motto for teknologiutdannelser. Jeg har møtt en ph.d.-student i USA som tok et kurs i sveising. Det å kunne mikse selv kursene i graden din har en verdi for den enkelte og for samfunnet – vi får større mangfold av kunnskap. I Norge er det mindre valgfrihet i løpene – men det utfordrer vi, sier Irgens.

«Man får dårlig utbytte av en master; utdanningen er for langt unna kompetansen du skal bruke når du kommer ut i arbeidslivet.»

Hvem som helst kan bli best

Andreassen i WA.works mener det er positivt at man begynner å anerkjenne alternative tilnærminger til å tilegne seg kompetanse.

- Det at kunnskapen er så sinnssykt tilgjengelig, og at enhver som har interesse og dedikasjon har mulighet til å bli best på et område, er noe av grunnen til at jeg elsker denne bransjen. Men det er mange som går glipp av mestringsfølelsen IT kan gi dem fordi samfunnet ikke er designet for å la dem utforske det, sier hun til kode24.

Og hun tror vi må tenke nytt rundt utdannelse.

- Man får dårlig utbytte av en master; utdanningen er for langt unna kompetansen du skal bruke når du kommer ut i arbeidslivet. Resultatet er at selv om en kandidat investerer fem år i en utdanning, så må fortsatt næringslivet investere i dyre trainee programmer før de kan forvente OK produksjon. Motsatt har jeg sett sinnsykt mange gode kodere med et fagbrev i elektronikk fordi de ikke trodde de ville mestre en bachelor. Tenk hvis disse hadde kunne tatt en toårig fagbrev i programmering. De hadde elsket det og samfunnet hadde hatt kjempestor nytte av det.