Jørgen tror Musk kan ha et poeng: - Når er vi for mange utviklere?

- Har opplevd enorm hastighet, produktivitet, kreativitet og ansvarsfølelse i bitte små utviklingsavdelinger, skriver kode24-utvikler Jørgen Jacobsen.

Jørgen Jacobsen i kode24 tror Elon Musk kan være inne på noe. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke.
Jørgen Jacobsen i kode24 tror Elon Musk kan være inne på noe. 📸: Ole Petter Baugerød Stokke. Vis mer

Hei hå, Tesla-kjørende mann på 39 her, med en liten støtteerklæring til Elon Musk.

Ikke akkurat det kuleste standpunktet jeg har presentert, mot en fyr som sparker utviklere i hytt og gevær om dagen. Vi er jo tross alt avisa som heier på utvikler-mangfold. Vi lever bokstavelig talt av stillingsannonser.

Likevel klarer jeg ikke slippe tanken på at Elon Musk, giftig som han er, er inne på noe.

Er det på tide at vi tør å spørre oss selv: Når er vi for mange utviklere?

"Ikke et veloljet maskineri"

"Elon Musk har drevet Twitter suksessfullt i dagevis nå, med 50 ansatte. Hva drev de andre 7.950 med?" skrev Elon Musk-fan Matt Wallace på Twitter her om dagen.

Ja, det er satt på spissen. Ja, det er sleivete sagt. Men jeg blir litt nysgjerrig selv. Hvordan fikk de til å bruke alle disse folka på en effektiv måte?

Det kan virke som svaret er at det gjorde de rett og slett ikke.

"Det var nok for mange nivåer med mellomledelse. Twitter var ikke et veloljet maskineri" uttalte en eks-Twitter-ansatt til nettavisen NDTV.

Selv de som har blitt sparket innså at noe var galt, lenge før Elon dukket opp. Selskapet har tross alt tapt millioner i årevis, og det er lite som tyder på at utvikler og CEO Jack Dorsey drev sjappa så bra.

Kan det være at Twitter rett og slett hadde for mange teknologer?

Hvem har laget dette?

At for mange utviklere kan skape trøbbel, har jeg opplevd selv.

Min første jobb var for den norske læringsplattformen Fronter. En super-suksessfull startup som du sikkert brukte i grunnskolen, og kanskje stusset over hvorfor aldri oppdaterte seg.

Da jeg startet i Fronter var det allerede en drøss med utviklere der. Vanvittig flinke utviklere. Fronter hadde egne backend-team, egne team for egne moduler, egne frontend-team og eget hosting-team.

«Kan det være at Twitter rett og slett hadde for mange teknologer?»

Måned for måned ble vi flere og flere ansatte, i flere og flere team.

Vi ville gjøre alt etter boka, så vi startet med SCRUM, hadde hauger av arkitekturmøter, diskuterte hvilke nye rammeverk vi skulle bruke. Vi organiserte oss i team med fjonge navn, og omorganiserte oss igjen uka etter. Vi drømte om hvordan vi skulle revolusjonere produktet. Alle skulle slippe til, og alle skulle tas hensyn til.

Samtidig ga vi ut mindre og mindre ny funksjonalitet. For sannheten var at produktet allerede var bygd før de fleste av oss starta der. Det skjedde i startup-fasen da selskapet hadde to-tre utviklere.

Produktet hadde levd helt fint i en lang periode med ti prosent av folka. Og nå gikk alt treigt. Hvordan var det mulig?

Typiske problemer

Du kan sikkert peke på alt annet enn antall utviklere som hovedgrunn for tregheten i Fronter. Men opp gjennom årene har jeg opplevd flere arbeidsplasser med lignende antall utviklere og nøyaktig samme problemet.

De gjentagende mønstrene er:

  • ansvarspulverisering
  • usikkerhet
  • unødvendig refaktorering
  • eviglange møter om veien fremover
  • tanker om at resten av organisasjon ikke forstår hvor viktig utviklingsavdelingen er
  • tynnslitte visjoner
  • demoraliserte utviklere

Samtidig har jeg opplevd enorm hastighet, produktivitet, kreativitet og ansvarsfølelse i bitte små utviklingsavdelinger.

The sweet spot

Så hvorfor gir vi ikke bare sparken til 90 prosent av staben og durer på, sier du?

Vel, det er nedsider med få utviklere, også:

  • Du øker risikoen for utbrenthet.
  • Du har liten sikkerhet hvis noen skulle slutte, eller bli langtids-sykemeldt.
  • Dessuten har få utviklere en tendens til å føre til at man velger fart over kodekvalitet.

Så hvor er the sweet spot, egentlig?

Kanskje det ikke finnes. Kanskje det alltid blir sånn at etter en startup-fase med få folk og mye fart, må man stabilisere seg i en treig fase med mange folk.

Men jeg tror i hvert fall, at når man står midt i den overgangsfasen, bør mange spørre seg: Når er vi for mange?

Hvis ikke kommer en kjip gammal fyr med PayPal-penger og sparker folk med høygaffel noen år senere.