Jeg vil ta en lur på jobb!

Fagredaktør Jørgen Jacobsen ønsker å ta seg en lur på jobb, men føler ikke det er akseptabelt i Norge.

Jørgen tar seg en lur på hjemmekontoret. 📸: Privat
Jørgen tar seg en lur på hjemmekontoret. 📸: Privat Vis mer

Fortell meg om du kjenner deg igjen i dette:

Klokka kryper mot 12:30 på kontoret. Du har spist lunsj, kastet i deg en kaffe og benket deg foran maskinen for dagens andre arbeidsøkt. Men plutselig begynner du å føle deg søvnig. Sov du kanskje litt dårlig i går natt?

Kanskje det, men man kan jo ikke sitte på arbeidsplassen og være trøtt, tenker du! Så du prøver å blunke i gang de trøtte øynene dine eller bytte frenetisk mellom vinduer på datamaskinen for å få fart på huet.

Når det ikke funker, durer du bort til kaffemaskinen for dagens fjerde kopp.

Men aller helst vil du bare ta en femminutters lur. Det er bare at sånt gjør man ikke i Norge.

Hirune er for trøttinger

I Japan derimot, sover de i arbeidstiden som bare det. De har til og med et eget ord for det, hirune, eller "sovetid i lunsjen".

Spesielt i teknologibransjen hvor man gjerne jobber intensivt har det blitt helt vanlig å ha soverom for ansatte.

Ta for eksempel den Tokyo-baserte hosting-leverandøren GMO Internet Group, som tilbyr sine ansatte et eget lavendel-oljedynket rom bestående av 27 senger utelukkende for å ta en lur etter lunsj.

Fasilitetene er tilgjengelig fra 12:30 hver dag i én time, og er skreddersydd for dem som sliter med søvn, eller har små barn som avbryter søvn på natten.

Her stikker de ansatte innom for å ta en kamin, eller power nap som det heter i vesten, og lade batteriene til ettermiddagens arbeidsøkt.

Tidspunktet 12:30 er forøvrig ikke tilfeldig. I Japan skal hirune helst foregå seks timer etter en ansatt har stått opp, for å unngå trøtthet senere på dagen.

De liker å ha orden på ting i Japan.

Død fra overarbeiding

Men de har kanskje ikke alt på stell.

Japan har nemlig den korteste gjennomsnitts-nattesøvnen i hele verden, på rundt 7.3 timer per natt, ifølge OECD. Selv om de innførte strengere regler for å bekjempe overtidsarbeiding i 2019, sliter de fortsatt med et trøtt folk, som sovner til stadighet på offentlig transport, benker og kaféer.

Japanske menn praktiserer inemuri på offentlig transport. 📸: REX (1267269s) / Scanpix
Japanske menn praktiserer inemuri på offentlig transport. 📸: REX (1267269s) / Scanpix Vis mer

Inemuri kaller Japanerne det når de sovner på offentlige plasser, og det er helt akseptabelt, dog kanskje ikke så veldig sunt, eller praktisk for nattesøvnen. Spesielt ikke om den oppstår på pendlereisen hjem på ettermiddagen.

Dårlig søvn på natten forplanter seg til trøtte ansatte dagen etterpå.

Det er ettermiddags-inemuri-en japanske selskap ønsker å bekjempe med å tilby sine ansatte en power nap rundt 12:30.

De vet nemlig at i ekstreme tilfeller kan inemuri føre til karoshi - dødsfall fra overarbeiding. I 2017 måtte CEO-en i reklamebyrået Dentsu gå av etter at en 24 år gammel ansatt begikk selvmord ved å hoppe ut av et vindu. Den ansatte skal ha tweetet "Jeg kommer til å dø, jeg er så trøtt", like før.

«Vi sier alltid at vi er best i verden på å drikke kaffe, men er vi egentlig best på å selvmedisinere oss med kaffe, tro?»

Selvmedisinering med kaffe

OK, så har vi det kanskje ikke like ille i Norge som i Japan. Vi har ikke en kultur for ekstrem overtidsarbeiding, likevel svarte 60 prosent av utviklere at de jobbet overtid, da vi spurte dem.

Det vi derimot har er en sterk kultur for når på dagen arbeid skal foregå. Og i de fleste tilfeller krever vi at alle skal passe inn i det mønsteret. Den norske kjernetiden fra 09-15 er det vanskelig å endre på.

I pandemitiden har nok mange småbarnsforeldre og b-mennesker i utviklerbransjen, meg selv inkludert, kjent på hvor deilig det er å kunne sove litt lenger på morgenen, og ta seg en lur uten at noen merker det på ettermiddagen.

Men snart skal vi tilbake på kontorene, tilbake til den gamle hverdagen.

Vi sier alltid at vi er best i verden på å drikke kaffe, men er vi egentlig best på å selvmedisinere oss med kaffe, tro?

For å unngå å ta den luren vi egentlig trenger.