– Imposter syndrome er helt normalt!

Jenny Yu er Årets Koder, etter å ha snakka om følelsen av å ikke kunne alt. – Det som ofte kan holde igjen progresjon og effektivitet i team, er at folk ikke tør å sparre med hverandre, tror hun.

Jenny Yu vant Årets Koder i kode24-prisene 2025, for sin åpenhet rundt følelsen av å ikke kunne alt, alltid.
Publisert

– Jeg synes det er litt utfordrende å alltid huske på at man ikke skal kunne alt, og at det er helt normalt. 

– Nye løsninger hos nye kunder og prosjekter byr alltid på en liten «nullstilling» på forkunnskapen man har opparbeidet seg, og kan kjennes ut som et setback hvis man ikke er bevisst på at dette gjelder alle.

Det sa Jenny Yu til kode24, da hun var Ukas Koder hos oss i fjor. Hun ble videre nominert til Årets Koder i kode24-prisene 2025 – og stikker nå av med seieren for sin åpenhet rundt følelsen av å ikke strekke til i nye prosjekter. 

– Mitt inntrykk er ikke at man blir uglesett av å snakke om dette, faktisk tvert imot, sier Yu til kode24 i dag. 

– Jeg tror ikke det er noen som synes at man er noe mindre kvalifisert av å ha kjent på den følelsen. I så fall har de holdt det stille for seg selv, smiler Årets Koder.

Fra konsulent til inhouse

27-åringen fra Tromsø jobba i fjor i konsulentselskapet Forte. Og det var i forbindelse med å bli satt på nye prosjekter som konsulent at hun snakka åpent om disse følelsene. 

Nå har hun ny jobb, hos Bane NOR. 

– Du har altså gått fra å være konsulent til å bli inhouse. Har følelsene rundt det å stadig måtte sette seg inn i nye prosjekter vært med på den avgjørelsen?

– Slettes ikke! Jeg synes ikke det å lære seg nye ting er noe man skal vike fra, det er ikke en tilnærming jeg ville tatt, svarer Yu. 

For selv om ikke lenger hopper fra kunde til kunde, er det stadig nye prosjekter og kodebaser å sette seg inn i også som inhouse-utvikler, også. 

– Man kommer nok ikke spesielt langt hvis man ikke ønsker å sette seg inn i nye ting når man jobber som utvikler og med teknologi. Da kjører man seg nok raskt fast, tror Yu.

Som å lese en bok

Hennes viktigste budskap er at følelser av utilstrekkelighet er helt normale, og noe alle utviklere kan kjenne på – uansett hvor tilstrekkelige de i virkeligheten er. 

Yu sammenlikner det med å lese en bok: 

Får du en ny bok i hendene, må du naturlig nok lese den for å vite hva den handler om, uansett hvor mange bøker du har lest tidligere. 

– Dog er det en fordel å ha gode lesekunnskaper og et bredt ordforråd i møte med en ny bok. Corny, men kanskje analogien treffer hos noen, sier Yu til kode24. 

Så vær med på å senke terskelen i teamet ditt, så det blir lettere for alle å hjelpe hverandre!

– Snakk med noen rundt deg om det hvis du kjenner på det, jeg stiller også gjerne opp hvis du ønsker! sier Jenny Yu om imposter syndrome.

Ber oss snakke sammen

– Hva vil du si til andre utviklere som sliter med det samme – har du noen gode råd?

– Rett og slett at man ikke skal stresse over det, og at imposter syndrome er helt normalt å kjenne på. Snakk med noen rundt deg om det hvis du kjenner på det, jeg stiller også gjerne opp hvis du ønsker! 

Yu har også flere råd: 

  • Føler du at et nytt prosjekt eller oppgave er overveldende, råder hun deg til å dele dem opp i mindre, overkommelige deler, og heller få oversikten steg for steg. 
  • Hun er også opptatt av at vi må tørre å snakke sammen og stille spørsmål. Ved å selv stille spørsmål, bidrar du til å senke terskelen for å gjøre nettopp det – og én dag er det du som sitter med svarene. 

– Det som ofte kan holde igjen progresjon og effektivitet i team, er at folk ikke tør å sparre med hverandre eller spørre når de ikke henger med, men heller sitter og grubler for lenge på egen hånd, mener Yu.

– Så vær med på å senke terskelen i teamet ditt, så det blir lettere for alle å hjelpe hverandre! 

Powered by Labrador CMS