– Hei, vibbekoder! Du får ingen opphavsrett til dine vibbekoda greier!

Kjære ekte vibbekoder.

Du har sikkert opplevd mange fordommer mot din revolusjonerende praksis fra overlegne purister. Jeg håper du tar imot en liten lærdom fra en jurist. Jeg skal ikke dømme deg, for vi har ingen rettsregler som tilsier at det du holder på med i seg selv er feil. 

Hvis du vibbekoder for din egen bruk, kan du stoppe å lese og gå tilbake til agentene dine. 

Hvis du derimot får maskinen til å lage noe som du leverer som et eller annet produkt til andre, så bør du lese videre. 

Vanhjemmel..?

Jeg ønsker nemlig å fortelle deg om en rake som kan ligge et lite stykke foran. På advokatsk heter raken vanhjemmel. Nemo plus iuris transferre potest quam ipse habet.

Du kan ikke kode, og du kan ikke latin. Jeg kan heller ikke latin, men uttrykket over er ett av to juridiske latinske uttrykk jeg har lært meg. 

Vanhjemmel betyr at man mangler visse rettigheter: man kan ikke selge noe som eies av noen andre, og man kan ikke gi andre større rettigheter enn man selv har. 

Jeg forventer likevel at du har hørt om noe som heter copyright, og det er noe produsentene av AI-modellene gir f* i når de lager sine modeller. Samtidig forventer de samme produsentene av AI-modellene at deres rettigheter skal respekteres. Er ikke det bemerkelsesverdig? 

På norsk heter konseptet forresten opphavsrett. 

OpenAI dømt for brudd på opphavsrett: – Historisk og viktig seier

Tysk rett har slått fast at OpenAI har brutt opphavsretten ved å trene sin KI-modell på sangtekster uten tillatelse. Norske Tono jubler.

Ingen opphavsrett på KI-kode

Opphavsrett gir et sett med rettigheter som gjør at skapere av forskjellige prestasjoner kan monetisere disse og forhåpentligvis leve av det. Monetiseringen foregår ved at man kan ta betalt for at andre kopierer, spiller av eller vise noe man har laget — fordi opphavsretten gir skaperen en enerett, og forbyr alle andre fra å gjøre det uten tillatelse.

Kundene ber ofte om å få opphavsrett til resultatene av det de har bestilt. Det er veldig vanlig. 

Og der ligger også raken: du kan ikke gi kunden opphavsrett hvis du ikke selv har opphavsrett. Og du får ikke opphavsrett til vibbekoda slopp. 

Dette kan sjokkere deg og dine fagfeller, men sånn er det. Det er bare mulig å få opphavsrett for det et menneske skaper: man kan ikke få opphavsrett for det som lages av dyr eller datamaskiner.

Og når du ikke selv får opphavsrett for slopp, må du sørge for at ikke du lover opphavsrett til din egen kunde. Spill med åpne kort.

Men ikke stjel

Helt på tampen kommer en liten advarsel, som helt sikkert er unødvendig, fordi jeg vet at du som ekte vibbekoder aldri vil finne på å "låne" noe som en annen vibbekoder har fått maskinene til å produsere for seg:

Det er nemlig verken kult eller smart å forsyne seg av andres produksjoner. 

For selv om vibbekoda slopp ikke er opphavsrettslig vernet, så finnes det andre juridiske regler som kan gjøre det ugreit å "låne" andres produksjoner, for eksempel forbudet om etterlikning av en annens produkt i markedsføringsloven.

KI-trøbbel for åpen kildekode: – Folk forstår ikke all koden

Noen mener KI-skapt lisenskaos blir døden for FOSS-prosjekter. Arch Linux-bidragsyter Morten Linderud tror andre KI-problemer er større.