Det digitale Norge har nesten et like høyt utslipp som flytrafikken innenlands. Nå vil regjeringen at vi skal reparere mer, og kjøpe mindre.
Innen 2050 kan utslippene fra digitaliseringen bli 2,7 ganger større, viser en fersk analyse.
Men samtidig som det snakkes om kutt i utslippene fra forbrukere, er det ventet en dramatisk vekst innen utslipp fra datasentre og AI.
Utfordrer folk til å reparere
– 75 prosent av utslippene kommer fra digitale forbruksvarer. Det er mye å spare på å reparere nettbrett og PC-er fremfor å kjøpe nytt, eller å bruke mobilen ett år lengre, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding tirsdag.
Det er regjeringen som har bedt Norges kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om å få på plass en bærekraftsanalyse av digital infrastruktur.
Analysen omfatter hele den fysiske digitale infrastrukturen: datasentre, mobilnett, fiber, satellitt og digitale sluttbrukerenheter, som mobil, PC, nettbrett og lignende.
- Analysen viser at Norges CO2-utslipp fra digital infrastruktur i 2024 lå på 1,1 millioner tonn.
- Til sammenligning var de direkte utslippene fra innenriks flytrafikk 1,2 millioner tonn CO2 i 2023.
Reagerer på nye AI-krav: – Krever hundrevis av ganger mer energi
Avfeier begrepet «dataskam»
Samtidig avviser Tung ovenfor VG at nordmenn skal kjenne på «dataskam».
– Vi er helt avhengig av den digitale infrastrukturen. Men det som er viktig, er at vi klarer å jobbe målrettet mot å få ned utslippene fra digitaliseringen, sier hun til avisa.
Samtidig som dette er signalet ovenfor forbrukere, er det ventet at den store veksten kommer innenfor et annet område - nemlig datasentre.
Mens det i dag er digitale enheter som mobiltelefoner, PC-er og skjermer som står for det største utslippet, vil datasentre ha størst avtrykk i tiden frem mot 2050.
Ifølge rapporten brukte norske datasentre i fjor 1530 GWh, omtrent det samme som alle innbyggerne i Trondheim. Det er ventet at dette vil øke med 20 prosent årlig fram til 2028.
– Vi er nødt til å godta at vi i årene fremover må bruke mer av kraften vår på datasentre, for de er hjertet i den digitaliseringen vi må lykkes med, sier Tung til VG.
Det er også verdt å minne om funnene i en fersk rapport fra staten. Der oppga kun 21 prosent at de hadde vurdert AI-bruken opp mot klima og bærekraft.
Det offentlige mangler regler og mål ved AI-bruk
Peker på enorm vekst innen AI
Analysen viser at det totale klimafotavtrykket fra digital infrastruktur kan bli nesten tre ganger så stort i 2050 sammenlignet med i dag.
– Datasenter er en viktig del av vår digitale infrastruktur og sikrer at vi kan bruke digitale tjenester som vi er helt avhengig av. Utslipp fra datasentre kan sjudobles frem mot 2050, og det er drevet av energiforbruk og økt etterspørsel etter kunstig intelligens, sier direktør i Nkom, John Eivind Velure.
– Som samfunn må vi være opptatt av to ting samtidig: Vi må både redusere klimafotavtrykket fra digital infrastruktur, og øke bærekraftseffekten ved hjelp av digitalisering i andre sektorer, understreker Velure.
Analysen skal nå ut på høring.
