– Utvikling er ikke noe som er forbeholdt IT-bransjen lenger, sier fagsjef IKT og digitalisering Kjetil Thorvik Brun i organisasjonen for kunnskaps- og teknologivirksomheter Abelia.
De siste tiåra har samfunnets teknologiske vekst vært eksponentiell, og det siste året har ikke vært noe unntak.
Jeg hater bursdag på jobb
Likevel viser Abelias Omstillingsbarometer en fortsatt nedgang i omfanget av IKT-sektoren i Norge. Det skyldes i stor grad mangel på nødvendig kompetanse, ifølge Brun.
Særlig innen sikkerhet, maskinvare, robotikk og automasjon og dataanalyse vil der være arbeidsplasser, fastslår han, og fortsetter:
– Dersom studenter gjennomfører studier innen disse retningene er de godt posisjonert for mange gode muligheter framover, sier han.
Betydelig mangel på IKT-kompetanse
I dag er det mangel på kompetanse, ifølge Abelias fagsjef.
Er lærerammene gode nok for studenter?
– Vi ser dessverre flere eksempler på at nyutdannede innen IT ikke har den kompetansen arbeidslivet har behov for, og det brukes derfor mye tid på etterutdanning både på, og utenfor, arbeidsplassen, svarer han.
Kunnskapsorganisasjonen tar til orde for tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og næringslivet, og mer praksisnær utdanning.
Ukas Koder vil rose norske utviklere
Han mener Norge sårt trenger flere utviklere i framtida.
– Vi har et betydelig kompetanseunderskudd i Norge, og denne type spisskompetanse er det stor etterspørsel etter.
Norge ligger under snittet
Ifølge en rapport gjort på vegne av blant annet Abelia, IKT-Norge og flere fagforeninger ligger omfanget av norsk IKT-sektor godt under gjennomsnittet, her havner Norge på 21 plass av 27 land.
Mens storebror Sverige ligger på tredjeplass.
Abelias omstillingsbarometer viser at norske bedrifter har vært flinke med entreprenørskap og innovasjon siste året. Likevel er Norge svekket på flere sentrale områder, mener Brun.
– Dette skyldes i stor grad mangel på nødvendig kompetanse, og denne situasjonen gjør at vi ikke får skapt alle de arbeidsplassene vi kunne gjort, påpeker fagsjefen.
Modellen under, hentet fra Abelias omstillingsbarometer, viser land og deres samlede IKT-score. Korea scorer høyest med 87 "poeng", mens New Zealand har bare 12 "poeng". Omfang av IKT-sektoren måles ut fra en rekke kriterier, blant annet eksport av IKT-tjenester og produkter.
Forventes å øke med 66 prosent
– De neste åra vil vi trenge 40.000 flere med IKT-utdanning, sier han.
Det kommer fram i omstillingsbarometeret gjort av Samfunnsøkonomisk analyse på vegne av Abelia, IKT-Norge og fagforeningene NITO, Tekna og El og IT Forbundet.
Rapporten viser status quo for IKT-bransjen med en oversikt over etterspørselen etter, og tilbudet av, IKT-kompetanse i det norske arbeidslivet, i dag og framover.
Mercedes-Benz med storsatsing på eget operativsystem: Ansetter 3000 nye utviklere
Brun forteller det forventa behovet for IKT-næringen å øke med 66 prosent fram til 2030.
Og han legger til at Norge henger etter særlig på spesialistnivå.
Mange mangler kompetanse
Også NHOs kompetansebarometer viser at det er mangel på IKT-kompetanse i norsk næringsliv.
I rapporten kommer det fram at hele 21 prosent av norske bedrifter har i liten grad dekket behovet sitt for IKT-kompetanse, mens 52 prosent har behovet dekket i noen grad.
Kun 15 prosent av norske bedrifter mener de har tilstrekkelig IKT-kompetanse.
I undersøkelsen er 4.964 bedrifter representert.
Mer midler til skoleplasser
– Her trengs det større investering og politisk prioriteringsvilje, slår han fast.
Det økte behovet for IKT-kompetanse krever blant annet flere skoleplasser.
Nylig kunne kode24 fortelle at norske høyskoler og universiteter overbooker informatikkstudier, og om Høgskolen i Molde som har tildelt 187 studenter studieplass på et IT-studie med bare 30 studieplasser.
Adelias fagsjef peker på at det viser en klar interesse blant studentene, men at det er behov for økte midler til blant annet flere studieplasser.
Pentagon tror AI-teknologi kan forutse hendelser i fremtiden
I tillegg vil det være viktig å sikre investeringer i mer næringsrettet forskning og i instituttsektoren, mener han.
Og legger til:
– Foruten dette trenger vi insentivsystem for å investere i livslang læring for eksisterende arbeidsstyrke, og vi trenger å forenkle mulighetene for import av kvalifisert arbeidskraft.