Myndigheter over hele verden ønsker å beskytte barn på internett ved å heve aldersgrensene i sosiale medier, men det er kun Kina som har fått det til.
Det viser en gjennomgang fra Klassekampen av andre lands forsøk på å innføre aldersrestriksjoner i sosiale medier.
Stort ønske om aldersgrense
I Norge har flere tatt til orde for aldersgrense for sosiale medier. Statsminister Jonas Gahr Støre har også uttrykt bekymring for at barn eksponeres for skadelig innhold.
– Vi må få en aldersgrense som vi kan håndheve. Og vi er nødt til å få en strengere regulering av funksjonalitet og innhold som åpenbart er skadelig for barn, sa han nylig til NRK.
En fersk undersøkelse fra juni, viser også at et stort flertall i befolkningen som ønsker å heve aldersgrensen i sosiale medier. 64 prosent av de spurte ønsket at grensa heves fra 13 år til 16 år.
Støre sa ikke noe om hvilken teknisk løsning som skulle brukes for å håndheve aldersgrensen, men flere norske politikere har argumentert for at dette bør håndheves gjennom BankID.
Den løsningen er blitt kritisert av blant annet Forbrukerrådet og Datatilsynet.
Politikere vil stenge barna ute, men ekspertene advarer
Sjekker mye mer enn bare alder
En rapport fra australske myndigheter fra 2023 , som undersøkte innføringen av aldersverifiserende teknologi verden over, viser at ingen land i verden på vellykket vis har klart å implementere aldersverifiserende teknologi.
Men Kina har innført strenge aldersrestriksjoner i sosiale medier og internett. Barn under åtte år kan kun bruke smarttelefoner i 40 minutter hver dag, og ulike aldersgrupper har ulike tidskvoter.
Loven håndheves gjennom totrinnsverifisering som justerer enheten etter brukerens alder. Enkelte omgår likevel aldersgrensene ved å bruke eldre familiemedlemmers kontoer.
Selv om Kinas system er effektivt, er det basert på omfattende digital identifikasjon som også sensurerer ytringer og samler inn persondata.
