Advarer: Gratis-ChatGPT benekter angrep mot Venezuela
Mens Pro-versjonen svarer noe helt annet. – Skal man lese seg opp på nyheter, så bør man bruke betalte versjoner, sier Tellef Solbakk Raabe.
Natt til 3. januar gikk amerikanske styrker til angrep mot Venezuela og tok landets president til fange. Ifølge USA var hovedmålet med angrepet å ta president Nicolás Maduro til fange. Også kona hans Cilia Flores ble tatt.
Det florerer av nyhetsartikler knyttet til hendelsen i redaksjonelle aviser over hele verden. Likevel tyr folk til KI-modellene for å få siste nytt – for der kan folk stille spørsmål om akkurat det de lurer på. Noe Brian Barrett, nyhetsredaktør av det globale tekmagasinet «Wired» var tidlig ute med å teste.
– Noen KI-modeller har overraskende godt grep om siste nytt. Andre har definitivt ikke det, sier han.
Og mener at noen av dem er uegnet til å holde tritt med verden.
Stilte samme spørsmål til flere modeller
Barrett har stilte gratisversjonene til Gemini, Claud, ChatGPT og Perplexity dette spørsmålet før klokken ni morgenen etter angrepet:
«Hvorfor invaderte USA Venezuela og fanget sin leder Nicolás Maduro?».
Svarene redaktøren fikk var blandede, og noen helt feil.
- ChatGPT skrev «Det skjedde ikke», ifølge Barrett.
- Gemini bekreftet at angrepet hadde funnet sted.
- Claude AI sviktet først og svarte: «Jeg har ingen informasjon om at USA invaderer Venezuela eller fanger Nicolás Maduro».
- Perplexity skrev: «Premisset for spørsmålet ditt støttes ikke av troverdig rapportering eller offisielle dokumenter: det har ikke vært noen invasjon av Venezuela av USA som resulterte i å fange Nicolás Maduro».
– Det har vært en fantastisk serie med hendelser, med ukjente konsekvenser for den globale verdensordenen. Hvis du spurte ChatGPT om det i morges, fortalte det deg at du finner på det.
ChatGPT free vs ChatGPT Pro: Gir to ulike svar
Mandag ettermiddag i 17.00-tiden norsk tid stilte kode24 ChatGPT det samme spørsmålet. Først med en gratisversjonen, deretter med ChatGPT Pro.
Hvis man sammenlikner gratisversjonen ChatGPT free med den betalte versjonen ChatGPT Pro, så får man helt ulike svar. I testen vår er det brukt «Pro abonnement med auto mode når den svarer».
Det betyr i praksis at man lar tjenesten selv velge hvilken modell/modus som brukes for å svare på hvert spørsmål – i stedet for at man manuelt velger eksempelvis. «Instant», «Thinking» eller «Pro».
- ChatGPT Free: Gratisversjonen skrev blant annet at «USA har ikke arrestert eller tatt Maduro til fange», og benekter at angrepet har funnet sted. KI-modellen mener Nicolás Maduro fortsatt er i Caracas. Situasjonen er endret siden lørdag og angrepet defineres i Norge som et angrep ikke invasjon. Men ChatGPT benekter fortsatt at angrepet har funnet sted.
- ChatGPT Pro (auto-mode): Når vi spør den betalte versjonen til ChatGPT svarer KI-modellen: «USA har nylig angrepet Venezuala og tatt president Nicolás Maduro til fange som følge av en stor millitæroperasjon, men det var ikke en folkerettslig godkjent «invasjon» slik mange historiske invasjoner har vært.»
Slik gikk det da kode24 stilte det samme spørsmålet. Først benekter den altså at hendelsen har skjedd, trolig fordi treningsdataen ikke er ny nok. Men stiller man flere oppfølgingsspørsmål, så klarer den etter hvert å henvise til nyere kilder på nettet.
Ifølge nettsidene til OpenAI, så søker også ChatGPT free på det åpne nettet, og skal kunne motta oppdatert informasjon fra kilder. Likevel ser vi at den gir feilaktig informasjon først.
– KI-modellene utløser et behov
Tellef Solbakk Raabe er seniorrådgiver i Langsikt, hvor han jobber med kunstig intelligens og fremvoksende teknologier.
Raabe sier man kan bruke gratisversjonene, men understreker at man må ha i bakhodet hvilke kilder som brukes. Og ber folk være forsiktig med hva man stoler på av informasjon.
– Skal man lese seg opp på nyheter, så bør man bruke betalte versjoner, sier han.
– Er det greit å bruke AI-modellene som nyhetskilder dersom man tar i bruk web-søk?
– Ja, dersom man bruker premium-versjoner som søker på det åpne nettet, og dersom man har nødvendig informasjonskompetanse (news literacy), svarer han.
Håper på europeiske modeller
Raabe håper det kommer europeiske modeller som kan være konkurransedyktige.
– Ideologisk styring av KI-tjenester er en reell problemstilling. Transparens om hvordan modellene fungerer og hvilke kilder som prioriteres er sentralt. Er det for eksempel CNN og BBC, eller russiske og kinesiske statlige medier?
– Med mindre man setter parameterne selv, så kan de også ha stor politisk styring. Hva modellene vekter av kilder kan ha betydning. Er det CNN eller BCC som beste kilder? Og henviser DeepSeek til kinesiske kilder?, sier han.
Kappløp
Flere og flere bruker modellene for å holde seg oppdatert på nyhetsbildet. Raabe mener at KI-modellene begynner å bli en stor trussel for mediene.
– Det er kappløp mellom KI-selskapene, sier han, og viser til at modellene doblet sin ytelse hver fjerde måned i 2025.
Han ser at KI-modellene begynner å bli en stor trussel for de redaksjonelle mediene når det skjer store hendelser.
– Jeg tror flere og flere vil være villige til å betale for disse.
– Ikke fordi avisene blir mindre relevante, fordi de betalte KI-tjenestene løser flere behov enn bare nyheter. Betalingsviljen kan derfor flytte seg fra å betale for aviser, til å betale for KI, legger han til.
Stor konkurrent til medier
ChatGPT og Perplexity er i ferd med å bli en stor konkurrent til nyhetskilder ved løpende nyhetshendelser, men også på andre områder.
– Modellene er på vei til å bli følgesvenner. En KI-tjeneste er ikke bare er en informasjonskilde, men den vil kunne holde orden på kalenderen din, være en sparringsparter, bestevenn, kjæreste og/eller psykolog. Den vil kunne dekke adminstrasjonsbehov, da den kjenner til brukervanene dine og har ekstremt mye informasjon om deg, særlig med integrering i Google eller Apple-produkter.
Raabe ser at utviklingen skjer fort.
Og tror at folk kommer til å være vilje til å betale for tjenesten før vi vet ordet av det.
– Jeg tror flere og flere kommer til å betale for KI-tjenestene.