Kriminalomsorgen skal ha nye fotlenker: – Behovene er endret
Kriminalomsorgen er i en prossess om anskaffelse av ny teknologi. – Vi har hatt samme løsning i en årrekke, og vi ser at behovene våre er endret.
Kriminalomsorgen i Norge går til anskaffelse av nye fotlenker til bruk i norske fengsler. Det er foreløpig ikke kjent hvilke tilbud de har fått inn.
Vedståelsesfristen som egentlig er nå i mai, er forlenget til september 2026.
I dag har de kontrakt med det amerikanske teknologiselskapet Allied Universal Monitoring Technology LTD, men kontrakten løper snart ut og de er i en pågående prosess om ny anskaffelse.
– Kriminalomsorgen har hatt samme løsning i en årrekke, og vi ser at behovene våre er endret - og sannsynligvis vil fortsette å endre seg fremover, sier Fredrik Sjøli i Kriminalomsorgen til kode24.
Videre forteller han at de jobber med å evaluere de innkomne tilbudene og tar sikte på å velge leverandør innen relativt kort tid.
Det skal inngås en kontrakt med én leverandør. Kontrakten skal ha en varighet på 3 år regnet fra oppstartsdag for ordinær drift.
Den siste tiden har flere medier skrevet om Marius Borg Høiby som vil sitte siste del av varetekten med fotlenke på Skaugum. Høiby har fått nei fra tingretten og lagmannsretten.
Ifølge NTB, sendte han fredag ettermiddag inn anke til Høyesterett. VG skriver onsdag at Høyesterett har forkastet Høiby-anken.
Frist til september 2026
– Den pågående konkurransen skal sikre at kriminalomsorgen også i fremtiden kan gjennomføre straff og varetekt med fotlenke på en trygg, forsvarlig og bærekraftig måte, sier Sjøli.
Sjøli vil ikke gå i detaljer, men sier de har krav til en rekke fornyelser:
– Elektronisk kontroll er et område der det både har skjedd lovendringer og teknologisk utvikling de siste årene.
Nesten alle domfelte bruker rene RF-lenker med en tilknyttet basestasjon i boligen, mens noen få domfelte bruker lenker som kombinerer RF og GPS med situasjonsbestemt sporing dvs. sporing som aktiveres når de bryter vilkår om pålagt oppholdssted, opplyser Kriminalomsorgen.
Satellittbasert kommunikasjon
I kravspesifikasjonene til Kriminalomsorgen fremgår det et ønske av den nye leverandøren om mulighet til å benytte satellittbasert internettforbindelse. Per i dag brukes kun satellittbasert posisjonering.
– Som en opsjon ved behov for elektronisk kontroll i områder med begrenset eller ingen mobildekning. Leverandøren bes dokumentere hvordan løsningen for EK-utstyr kan kommunisere med systemet via satelitt, inkludert eventuelle behov for tilpasninger eller ekstrautstyr, står det i dokumentene.
– Det bør fremgå hvilke komponenter som kreves for integrasjon, hvordan tjenesten driftes og hvilken teknisk støtte som ytes.
En slik løsning skal overholde samme krav til sikkerhet, stabilitet og datakommunikasjon står det videre.
RF-lenker vs GPS-lenke
Ved gjennomføring av straff med fotlenke brukes primært RF-lenker, mens det ved varetekt alltid brukes lenker med sporingsteknologi (GPS-lenke).
Allied Universal Monitoring Technology LTD leverer både rene RF-lenker og GPS-lenker med RF for å spore når domfelte/siktede er utenfor bolig. Under varetekt med fotlenke (VTEK) brukes sistnevnte.
– Dersom radiofrekvensteknologi ikke anses tilstrekkelig kan Kriminalomsorgen benytte fotlenker med sporingsteknologi, hvor sporing aktiveres dersom domfelte bryter vilkår om oppholdssted.
Videre forteller Sjøli at det også kan benyttes videosamtaleløsning for kontroll og samtaler, fjernalkoholmåling, samt fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning for å kontrollere identitet.
RF-lenker fungerer med radiosignal mellom lenken og en boks i huset. Går man for langt unna, så utløses en alarm. GPS-lenker viser en hvor man er i sanntid. Den brukes for å spore folk.
Vanskelig å forutsi teknologiske løsninger
Justis- og beredskapsdepartementet la i 2024 et forslag på høring til endring i straffegjennomføringsloven og forskrift om straffegjennomføring.
Formålet med forslaget var blant annet et ønske om å bruke digitale løsninger for å legge til rette for mer effektiv ressursbruk i kriminalomsorgen.
– Den stadige utviklingen av nye digitale løsninger gjør det vanskelig å forutsi hvilke teknologiske løsninger som vil være tilgjengelige i fremtiden, kom frem i Justis- og beredskapsdepartementet sitt høringsnotat.
