Det var ikke Tinder som fant på datadeiting, ikke Kolonial som fant på digital dagligvarehandel eller Kahoot som fant på quiz på skjerm.
Livet som norsk COBOL-utvikler på 80- og 90-tallet
Generelt er det sjeldent at de som har suksess med noe faktisk fant på det de driver med. Og vi har godt av å minne oss selv på hvor gamle ideer vi omgås hver eneste dag.
I løpet av bare én episode av NRK-programmet "EDB" fra 1967 får vi se hvordan en lang rekke produkter vi omgås i dag var påtenkt allerede da.
1967 er samme år Sverige innførte høyrekjøring og Esso først fant olje utenfor norskekysten. Det er 54 år siden.
Her er tre ting TV-programmet viste som fortonte seg som galskap da, men som er helt vanlig i dag.
«Det var selvfølgelig noen som ikke likte seg, også. De gikk da over til naturmetoden.»
Tinder i 1967 💘
- Vil gutt nummer ett hundrede og tyve finne pike nummer fem og åtti? spør en ung, dresskledd herremann med vannkjemmet hår, mens han leser opp fra et stort ark.
Nummer 120 og 185 ser ubekvemt på hverandre. Så starter musikken, hendene deres møtes i en polonese, og det skal danses.
Vi er på "Oslo-studentenes databall", ifølge programlederen.
- Deltakerne hadde på forhånd besvart en rekke personlige spørsmål. Disse ble kodet inn i et EDB-anlegg som så stod for parsammensetningen. Og resultatet var vellykket? spør han databall-sjefen.
- Det tok minst en uke å få kjørt gjennom et program
- Ja, jeg tror det. Vi kan jo melde om at ett av de parene er forlovet, så det skulle vel kanskje si noe. Det var selvfølgelig noen som ikke likte seg, også. De gikk da over til naturmetoden, svarer studenten.
- En studentspøk? Vel, ikke bare, fortsetter programlederen.
- I utlandet har ett og annet ekteskapsbyrå tatt metoden i bruk. Og om det ikke akkurat er, eller vil bli, vanlig å la EDB-anlegg operere som Kirsten Giftekniv, så er De altså herved informert om muligheten.
I dag, 54 år senere, kan vi vel melde om at det å la EDB-anlegg hjelpe oss med kjærligheten er rimelig vanlig. En av de aller vanligste metodene, faktisk.
«Kan man regne med at for eksempel mindre bedrifter, kjøpmenn og for den saks skyld også privatpersoner noen gang vil kunne nyttegjøre seg datateknikkens mange muligheter?»
Kolonial.no i 1967 🛒
- Disse bildene er hentet fra en utstilling, hvor man opererte med ett eksemplar av hvert vareslag i hyllene, og hvor kunden samlet hullkort i stedet for varer, forteller programlederen.
Bildene viser en fjong butikk kalt "Fancy Shop", i det som ser ut som et norsk kjøpesenter. En kvinne med en rimelig streng sveis drar med seg en haug hullkort, før hun tar dem med til kassa.
- På grunnlag av hullkortene ble regning utskrevet automatisk. Samtidig gikk melding om hvilke vareslag kunden skulle ha ut til lageret, slik at varene kunne leveres ferdigpakket, fortsetter programlederen.
Og ganske riktig: Hullkortene leses av, regningen skrevet ut. Dresskledde herrer og skeptiske kvinner titter spent på.
Plutselig kommer en kar svinsende inn fra sidelinja, med en kurv som forhåpentligvis inneholder de riktige varene.
- Men når man vet at et middel stort dataanlegg koster omkring 2,5 millioner kroner i innkjøp, vil man jo spørre hvor mange som vil ha råd til en slik anskaffelse. Kan man regne med at for eksempel mindre bedrifter, kjøpmenn og for den saks skyld også privatpersoner noen gang vil kunne nyttegjøre seg datateknikkens mange muligheter? spør programlederen videre.
At du leser denne setningen er bevis på at svaret viste seg å være ja. Og Kolonial.no er beviset på at dagligvarehandel såvisst var et realistisk bruksområde for "datateknikkens mange muligheter".
«Kanskje vi her har fått det pedagogiske hjelpemiddel som gjør det mulig å drive individualundervisning i fremtidens skoler?»
Kahoot i 1967 🎓
- Her får en amerikansk forsøksklasse sin første undervisning i tallære fra et EDB-anlegg, forteller programlederen.
En gjeng barn setter seg ved digre skjermer og tar på seg enorme hodetelefoner.
- Fint another name for four, sier en klar stemme i hodetelefonene.
Eleven trykker på et firetall på skjermen med en diger penn med ledning, og den samme stemmen forteller at joda, det var riktig.
- Lærerens stemme kommer fra dette båndet, hvor spørsmålene er spilt inn på forhånd, forteller programlederen.
En kar installerer det vi antar er et lydbånd i det digre dataanlegget, mens andre maskiner mates med det vi antar er databånd.
- Alle enkeltdelene i elevsettet styres fra dataanleggets sentralenhet, som er programmert for å motta informasjoner fra mange elever samtidig, vurdere den enkelte elevs svar og reagere på hver elev individuelt, fortelles det.
- Kanskje vi her har fått det pedagogiske hjelpemiddel som gjør det mulig å drive individualundervisning i fremtidens skoler?
Om ikke annet var de i alle fall inne på tanken som skulle gi oss løsninger som norske Kahoot. Det ble bare litt enklere med kraftigere maskiner - og internett.
Se hvordan data endra Norge på 80-tallet
12 fantastiske bilder av hvordan dataalderen inntok norske arbeidsplasser og hjem. 💾