Nå kan man få fagbrev som utvikler på videre­gående

- Ny inngangsport, ikke er like teoretisk og "skoleprega", forteller initiativtakeren, som håper du vil bidra med lærlingplasser.

Elever på norske videregående skoler skal nå kunne ta fagbrev som utviklere. Vel og merke om noen gir dem lærlingplasser - tar du utfordringen? 📸: Berit Roald / NTB
Elever på norske videregående skoler skal nå kunne ta fagbrev som utviklere. Vel og merke om noen gir dem lærlingplasser - tar du utfordringen? 📸: Berit Roald / NTB Vis mer

Utviklere er en sammensatt gruppe mennesker, og historien har vist at man slett ikke trenger formell utdannelse for å være en dyktig utvikler. Den som er god nok, har fått seg jobb.

Med årene har likevel kravene strammet seg inn, og universitetene og høgskolene tatt eierskap til opplæring og utdanning innen programmering og utvikling.

Mange ser på en bachelorgrad eller master som eneste vei til å bli en dyktig utvikler.

Undertegnede har selv mastergrad og tatt den «tunge teoretiske veien» på videregående. Samtidig har jeg erfart både som utvikler/arkitekt og IT-lærer, at svært stor del av de faktiske arbeidsoppgavene overhodet ikke krever noen mastergrad, ei heller matematikk og fysikk på videregående.

«Selv om utviklere av mange anses som en veldig homogen og ensartet type mennesker, er det slett ikke slik at alle utviklere «kan alt».»

To nye fagbrev

Det vil alltid være slik at noen oppgaver krever mer kompetanse. Selv om utviklere av mange anses som en veldig homogen og ensartet type mennesker, er det slett ikke slik at alle utviklere «kan alt». Noen er gode på frontend, andre er gode på integrasjoner og datastrukturer. Noen «vet alt» om hvordan man tyner maksimalt ut av ressursene man har til rådighet, mens andre er rå på fysisk modellering, statistisk programmering.

Kristoffer Ryeng er tidligere lærer på Bleiker videregående skole i Asker og Åssiden videregående skole i Drammen. Han har erfaring som integrasjonsutvikler og arkitekt, og jobber nå som virksomhetsarkitekt i Commitment AS på Lysaker. Han var initativtaker til det nye yrkesfaget, og har engasjert seg sterkt i utviklingen av planer og læreplaner.
Kristoffer Ryeng er tidligere lærer på Bleiker videregående skole i Asker og Åssiden videregående skole i Drammen. Han har erfaring som integrasjonsutvikler og arkitekt, og jobber nå som virksomhetsarkitekt i Commitment AS på Lysaker. Han var initativtaker til det nye yrkesfaget, og har engasjert seg sterkt i utviklingen av planer og læreplaner. Vis mer

Fellestrekkene er elementer som kreativitet, prosess- og systemforståelse og at man forstår brukeren. En liten dæsj med designforståelse skader heller ikke.

Misforstå meg rett; universiteter og høgskoler har klart å utdanne mange slike fagpersoner, også. Men det er lite eller ingenting som tilsier at dette er det beste nivået å drive slik utdanning på.

For cirka ti år siden foreslo undertegnede derfor å lage en helt ny, yrkesfaglig tilnærming til IT-utvikling, med god støtte fra næringslivet, organisasjoner og offentlig sektor. Ikke for å ta over for universitets- og høgskoleutdanning i informatikk og datateknikk, men være et supplement. En annen inngangsport til bransjen, som ikke er like teoretisk og «skolepreget», men likevel gir bransjen særdeles dyktige fagfolk med en praktisk systemforståelse under huden. For bransjen, av bransjen.

Og rett før påske ble to nye fagbrev innen IT fastsatt av Utdanningsdirektoratet: IT-utviklerfaget og IT-driftsfaget.

Hva er nytt?

Fagene bygger på et nytt utdanningsprogram, Vg1 Informasjonsteknologi og medieproduksjon, som startet opp i august 2020. De første elevene går videre på Vg2 Informasjonsteknologi i høst, og de første elevene trenger derfor læreplass i bedrift fra høsten 2022, der de kan være lærling i to år før de går opp til fagprøve.

Yrkesfaglig IT er ikke nytt, IKT-servicefag har eksistert i cirka 15 år, og før det var IKT-driftsfag (som på en måte har gjenoppstått i ny drakt). Så hva er egentlig forskjellen?

IKT-servicefag var det man kalte et kryssløp, det vil si at alle elever med fullført førsteår, enten det var restaurant- og matfag, bygg og anleggsteknikk eller musikk, dans og drama, kunne velge IKT på andreåret. Det var sikkert mange gode tanker bak dette valget i sin tid, men erfaringen min var i stor grad at dette gjorde at IKT-servicefag ble et fag for dem som valgte feil, og trengte en vei «ut».

Ikke alle visste hva de gikk til, og det hendte mer enn én gang at klassen ikke var «satt» før i oktober. Siden alle skulle opp til praktisk eksamen, og trengte tid til repetisjon og forberedelse, var i praksis tiden til opplæring over rundt påske. Dermed hadde elevene effektivt cirka 6 måneder med fagrettet undervisning som skulle forberede dem på læretiden!

I den nye modellen rekrutteres elevene direkte fra ungdomsskolen, der det allerede finnes gode systemer og rutiner for informasjon. De får dessuten opplæring i programmering/IT tidlig i førsteåret. Og kanskje viktigst av alt – de som søker seg videre til Vg2 Informasjonsteknologi vet hva de går til, og vil gå der! Dermed kan fagundervisningen starte i august, og de har et grunnlag man kan bygge på. På toppen av det hele vil alle elever ha programmering i grunnskolen, så etter hvert som årene går, vil elevene allerede ha en viss basis allerede på førsteåret!

«På førsteåret lærer elevene grunnleggende webutvikling, programmering, database og design.»

Hva kan en lærling fra skolen?

Jeg har jobbet med disse planene i ti år, undervist i syv av dem og trent opp en hel del meget dyktige lærlinger etter den gamle modellen, og sett verdien disse menneskene kan tilføre. Jeg her erfart hva elevene kan og kan brukes til, hvor fort de lærer og at «the sky is the limit» virkelig ikke er bare en klisjé.

Jeg har ikke undervist etter de nye læreplanene, men jeg har vært med å lage dem. Forskjellen på hva elevene skal kunne, er som natt og dag.

  • På førsteåret lærer elevene grunnleggende webutvikling, programmering, database og design. De får også en god systemforståelse på brukersiden, sikkerhet, nettverk og basiskompetanse for å kople seg mot sentraliserte systemer.
  • Andre året skal elevene gå dypere inn i app- og webutvikling, databaser, mer omfattende sikkerhets- og nettverkskompetanse, og de begynner å lære om oppsett og drift av serversystemer. De får innføring i prosjekt- og utviklingsmetodikk, og de skal også lære å håndtere brukere og mennesker.

Hva den enkelte elev sitter igjen med er naturligvis individuelt, men jeg har gjentatte ganger blitt imponert og overrasket over hvor høyt faglig nivå det har vært mulig å ta elevene til i løpet av bare ett, nokså amputert skoleår på IKT-servicefag. Selv elever uten nevneverdig bakgrunnserfaring med datamaskiner og IT, har kommet opp på et nivå som mange kolleger ikke har vært på rent teknisk. Mer enn én gang har jeg lurt på hva et ekstra skoleår og et enda mer spisset andreår kunne gjort for disse elevene.

Hva skal de gjøre i læretiden?

Læretid er opplæring i bedrift, det vil si at elevene blir ansatt i en bedrift og skal jobbe for bedriften samtidig som de får opplæring. På den ene siden skal de gjøre det som bedriften allerede driver med, på den andre siden er det en fastsatt læreplan som beskriver hva de skal kunne når de er ferdige. Kunsten for bedriften er å tolke denne planen slik at de får en komplett opplæring, uten at de skal trenge å forandre på alt de driver med.

Læreplanen i IT-utviklerfaget kan ved første øyekast virke overveldende, og har mange mål som dekker mange ulike områder og vinklinger av utvikling. De skal utvikle løsninger, integrasjoner, brukergrensesnitt, dokumentasjon, visualisering.

Langt fra alle fast ansatte utviklere jobber med alle disse tingene i hverdagen. Hvordan i alle dager skal en «skoleelev» lære seg alt dette på bare to år, og attpåtil levere verdi for bedriften?

Svaret er at alt skal ikke nødvendigvis læres like grundig, og det blir opp til bedriften i samråd med lærlingen selv å prioritere. Noen mål kan lett slås sammen, mens andre kanskje vil deles opp i lærlingens individuelle opplæringsplan.

  • For eksempel vil et selskap som jobber med integrasjoner, kunne slå sammen mål om integrasjoner og løsninger – for en en integrasjonsløsning er også en løsning.
  • Dokumentasjon og veiledninger kan også være knyttet til disse integrasjonene, og mange integrasjonsløsninger inkluderer systemer for datainnsamling, analyse og visualisering.
  • Man må ivareta sikkerhet, bruke utviklingsstrategier, teknisk gjeld, drive feilretting og samarbeide med andre utviklere.
  • Man kan utforske maskinlæring, automatisert testing, nye teknologier og språk.

Bare kreativiteten setter egentlig begrensninger.

«Mange virksomheter ser også på lærlinger som et samfunnsansvar, og at det er givende å tilby ungdom opplæring og en vei inn i bransjen.»

Hvorfor skal man ta inn lærlinger?

Mange virksomheter begynner som lærebedrifter fordi det lønner seg økonomisk: For hver lærling bedriften har, vil man motta tilskudd fra fylket som skal dekke innsatsen som kreves for å gi opplæringen, for 2021 er dette tilskuddet 167407 kr fordelt over to år.

Mange lærlinger leverer en viss verdi fra dag én, selv om de færreste produserer det samme som en vanlig ansatt med én gang. Erfaringsvis viser det seg likevel at veldig mange lærlinger raskt kommer opp på samme nivå som vanlige ansatte, selv om de ikke har vært i bedriften mer enn kanskje noen måneder.

Verdien av å kunne forme de ansatte fra ung alder er stor. Selv om det kreves en viss innsats i opplæring, er likevel innsatsen mindre enn kostnaden. Mange opplever at også de fast ansatte blir mer produktive og bevisst på eget arbeid når de skal lære bort jobben sin.

Mange virksomheter ser også på lærlinger som et samfunnsansvar, og at det er givende å tilby ungdom opplæring og en vei inn i bransjen.

Hvem kan bli lærebedrift, og hva kreves?

Alle virksomheter som har en ansatt som kan følge opp at lærlingen lærer det den skal, kan bli lærebedrift. For IT-utviklerfaget betyr det i praksis at de må ha minst én annen utvikler som kan bidra faglig.

Siden lærlingen er som en ansatt å regne, må også noen må også ta det administrative ansvaret, men det trenger ikke være den samme som har det faglige ansvaret. Ofte er dette en annen personalleder, eller at HR avlaster fagleder med rene HR-oppgaver. En del virksomheter velger også å sette ut dette ansvaret til et opplæringskontor.

Bedriften forplikter seg til å gi opplæring i henhold til læreplanen, og skal sette opp en individuell opplæringsplan, som det så fint heter. Den skal beskrive hva lærlingen når lærlingen skal ha opplæring og hvordan bedriften planlegger å gi denne. Dersom bedriften ikke kan dekke enkelte deler av læreplanen, kan man også avtale at andre bedrifter eller avdelinger gir resterende del av opplæringen. Dersom man er tilknyttet et opplæringskontor, vil de sitte med ansvaret for denne planen.

Lærlingen er ansatt, og skal derfor ha lønn. Ett av de to årene man er lærling anses som opplæring, og derfor får man én årslønn som fagarbeider fordelt over de to årene, som kan fordeles på ulike måter. 50 prosent lønn i to år er nokså vanlig.

Bedriften velger selv hvem de vil ansette, også som lærling, og man blir ikke pålagt å ta inn lærlinger, selv om man kan. Det er vanlig å kjøre en ordinær ansettelsesprosess også på lærlinger, og noen velger også ekstra praktiske tester på kandidatene.

De fleste lærebedrifter som ikke har veiledere som har erfaring med lærlinger, starter med én lærling i to år. Etter hvert erfarer mange likevel at det er langt fra dobbelt så mye arbeid med to eller flere lærlinger samtidig, og skalerer derfor opp bruken av lærlinger – siden gevinsten som oftest er proporsjonal med antallet, selv om innsatsen ikke er det.

«Mange opplever også at de som har vært lærling i bedriften har en større lojalitet enn andre ansatte, og har langt lavere turnover.»

Hva med tiden etter læretiden?

Med fagbrev i hånden har man flere mulige veier videre.

Den vanligste og mest opplagte, er å fortsette jobbe. Lærlingen har ikke rett til fast jobb i lærebedriften, men mange bedrifter tilbyr gjerne jobb til lærlingen fordi de ønsker det. Mange opplever også at de som har vært lærling i bedriften har en større lojalitet enn andre ansatte, og har langt lavere turnover. Andre bedrifter har som policy at de utdanner lærlinger slik at de tar fagbrev, men vil at de skal få nye og andre utfordringer i arbeidslivet. Dette er naturligvis helt opp til den enkelte bedrift.

Med bestått fagprøve har fagarbeideren rett til å gå videre på allmennfaglig påbygning og få generell studiekompetanse. Mange fagarbeidere velger også spesialiserte forkurs på ingeniørutdanning. Disse gir ikke en generell rett til høyere utdanning, men gir innpass på flere relevante IT-studier.

Det finnes også et alternativ som kalles Y-veien – der man tas opp direkte på relatert IT-studium, der man som oftest har mange fag sammen med ordinære bachelor-studenter, men har noen alternative fag i løpet av det første året. Y-veien har vist seg å være en stor suksess innen mange fagretninger, også IT. Studiestedene melder om at nivået også på de ordinære bachelorstudentene går opp, fordi de har medstudenter med praktisk erfaring. Med en bachelorgrad i hånden er det ingen begrensning for hvor langt man kan fortsette innen akademia, og de første Y-veistudentene har nå fullført sine doktorgrader.

En siste og noe mindre kjent vei videre, er fagskolene. En rekke fagskoler har IT-utdanning av forskjellig type på programmet, og undertegnede jobber i disse dager med nye nasjonale studieplaner for IT-sikkerhet og jobber tett med arbeidsgruppen for programmering. Vi har også flere ideer til moduler/retninger som vil være svært relevante for bransjen, som enda ikke er vedtatt/godkjent.

Oppfordring!

Nye ting kan være skremmende, men mange bedrifter har allerede lang erfaring med IT-lærlinger. Dette nye faget fjerner eller reduserer mange av ankepunktene som fantes med IKT-servicefag, og den faglige profilen som elevene får på skolen, åpner for mange nye bedrifter som aldri har vurdert lærlinger tidligere.

Dersom du tror din bedrift kan tenkes å ta inn en IT-utviklerlærling, anbefaler jeg å lufte tanken internt. Det anbefales å samarbeide med en nærliggende skole som skal ha Vg2 Informasjonsteknologi til høsten, for det øker sannsynligheten for å komme i kontakt med gode kandidater.

Send gjerne spørsmål til meg, og ved behov stiller jeg gjerne opp i møte med beslutningstakere.