Lånekassen fant ikke utviklere til 6 av 17 jobber

Dermed måtte IT-direktøren lyse ut de nye stillingene remote. - Korona ble gnisten, skriver Heidi Brunborg.

IT-direktør Heidi Brunborg i Lånekassen lyste nylig ut stillinger som kan gjøres fra hjemmekontor hvor som helst. Det handler blant annet om hvor vanskelig det er å skaffe seg utviklere i Oslo og Trondheim. 📸: Hege Aas / Lånekassen
IT-direktør Heidi Brunborg i Lånekassen lyste nylig ut stillinger som kan gjøres fra hjemmekontor hvor som helst. Det handler blant annet om hvor vanskelig det er å skaffe seg utviklere i Oslo og Trondheim. 📸: Hege Aas / Lånekassen Vis mer

Vi i Lånekassen utlyser nå seks faste stillinger med arbeidssted «hele Norge» – hvorfor det?

Hvorfor ikke? Jeg har sittet klar med lunta som leder fram til kruttet «Norge som arbeidsplass» lenge.

Har kjent på behovet gang på gang når vi har utlyst IT-stillinger og vært begrenset av våre kontorer i Trondheim og Oslo, hvor konkurransen om de kloke IT-hodene er ekstra stor. Siden 2018 har vi lyst ut 17 stillinger og endt opp med ingen innstilte i 6 av dem.

Lånekassen kan ikke ansette for å ansette, vi må ansette de folka vi virkelig har tro på at vil gjøre oss til den mest moderne offentlige virksomheten med de mest slagkraftige digitale løsningene for framtiden. Da trenger IT-miljøet vårt tilgang til et så stort marked som mulig!

Og så kom covid-19 og ble på en måte gnisten som gjorde det mulig å tenne lunta til dette kruttet!

Nå som hele organisasjonen og verden for øvrig har fått nærmere bekjentskap med hva det vil si å samarbeide distribuert, var vi klare til å ta steget.

«Men det er jo likevel ikke sånn at vi hopper rett ut i dette uten å stille oss noen kritiske spørsmål.»

Vet at det funker

I Lånekassen har vi jobbet distribuert, det vil si samarbeidet på tvers av geografiske lokasjoner, lenge.

IT-avdelingen har vært fordelt på Oslo og Trondheim siden 90-tallet, og siden 2008 har vi jobbet i smidige utviklingsteam med deltakere fra flere lokasjoner på stand-up-møtene hver dag. Vi har også hatt konsulenter i teamene som har jobbet med oss fra helt andre lokasjoner.

Dette gjør at vi vet at infrastrukturen vår funker, samarbeidsverktøyene funker og arbeidsprosessene tar høyde for det distribuerte.

Men det er jo likevel ikke sånn at vi hopper rett ut i dette uten å stille oss noen kritiske spørsmål. Det er alltid lurt å gjøre, ikke for å finne ut hvorfor man ikke skal tørre å gjøre noe nytt, men for å tvinge fram noen sentrale problemstillinger vi vil ha godt av å være bevisst på, kanskje til og med kunne forberede oss på.

Ubesvarte spørsmål

Ergo startet vi med å stille oss selv spørsmålet; hva vil være annerledes i denne situasjonen enn det vi allerede er vant til?

Noen dagers intensivt arbeid i en hurtigarbeidende tverrfaglig gruppe fra IT, HR og kommunikasjon sammenstilte hvilke problemstillinger vi måtte ha svar på og kom med forslag til hvordan vi kunne tilnærme oss dette på en MVP-måte (Minimum Viable Product) for å gjøre usikkerheten spiselig.

Vi var nødt til å sjekke ut noen rent praktiske forhold rundt hva en arbeidskontrakt for fjernarbeid må ta hensyn til. Men den største forskjellen blir kanskje det å samarbeide fra avstand med nye kolleger uten at vi har rukket å bli kjent og skape den uformelle tilhørigheten gjennom samarbeid i kontorlandskapene først.

  • Hvordan skal vi sikre at den som er ny ikke nøler med å spørre om hjelp eller dele av sin kunnskap, at hen føler seg som en del av arbeidsmiljøet på lik linje med de andre, del av den interne humoren?
  • Er det noen arbeidsoppgaver som passer bedre for fjernarbeid enn andre?
  • Må vi lede annerledes for å sikre at vi plukker opp signaler om tilfredshet, tilhørighet, mestring og ambisjoner?

Det jeg vet, er at vi ikke har alle svarene nå, men at dette er noe vi vil være bevisst på å skaffe oss erfaring med, lære av og tilpasse underveis. Jeg har stor tro på at bevisstheten rundt dette til syvende og sist vil gagne alle ansatte, uansett om vi jobber fra hjemmekontor, Trondheims-kontor eller Oslo-kontor.

«Vi vet at vi hele tiden må tørre å endre oss, tørre å starte et sted, for å oppnå nye mål.»

Leker ikke butikk

Jeg håper at dette kan vise våre potensielle nye kolleger der ute et sted i landet, at i Lånekassen tør vi å bruke det smidige tankesettet over hele fjøla, det er ikke bare i software-sammenheng vi verdsetter MVP-er, kontinuerlig læring, tverrfaglighet og en smidig tilpasning til en verden i endring rundt oss.

Vi vet at vi hele tiden må tørre å endre oss, tørre å starte et sted, for å oppnå nye mål. Og det er ikke bestandig lett når vi samtidig har et stort samfunnsansvar å levere stabilt på hver eneste dag hele året.

Vi leker ikke butikk, her må vi alltid sørge for at vi leverer godt den dag i dag, samtidig som vi hele tiden tar et steg framover mot det som skal bli den nye stabile og tidsriktige leveransen av studiefinansiering i fremtiden.

Begge perspektivene er like viktige, og det er derfor det ikke er så lett, og det er nettopp derfor det er så himla spennende å jobbe med.